– Bygningene dreper, ikke jordskjelvet

– Komplekst bilde

Synne Bergby er arkitekt, daglig leder og senioranalytiker i konsulentselskapet Urban-A. Fra 2013 til 2017 var hun Programme Planning Advisor i FNs bosettingsprogram (UN-Habitat) i Libanon, sekondert av NORCAP, og jobbet der i respons til den syriske flyktningkrisen.

Bergby skrev om responsen på jordskjelvet i Haiti i sin diplomoppgave på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Urban-A har de siste årene jobbet med blant annet analyser av Beirut etter eksplosjonen i august 2020 og med gjenoppbygging av samfunns- og sosiale tjenester og infrastruktur i Syria.

– Der jobber vi tett opp mot lokale myndigheter og organisasjoner om helhetlige, integrerte analyser og responsplanlegging. Flyktningkrisen har gjort at noen områder har blitt særlig tettbefolket og andre har opplevd fraflytting. Det er et komplekst bilde, hvor krisene kommer oppå hverandre. På en måte kan du si at noen av disse lokale myndighetene og aktørene har bygd kunnskap om hvordan man responderer på kriser. Men deres kapasitet er satt på prøve over lang tid, sier Bergby.

– Horribel byggeboom

Tyrkia har tatt imot store mengder særlig urbane flyktninger fra krigen i Syria, samtidig som landet har opplevd en villet byggeboom under president Recep Tayyip Erdoğan. Bergby har fulgt diskusjonen både før og etter skjelvet. I etterkant av katastrofen er det blitt stilt noen ganske avslørende spørsmål om hvordan den tyrkiske byggeboomen har fungert i praksis de siste tiårene.

– Erdogan ønsker å framstille seg selv som en mann for utvikling og modernisering. Det har åpnet for en byggeboom av infrastruktur og boliger som er helt horribel, fordi det har blitt vist veldig lite respekt for tekniske forskrifter og blitt gitt mange dispensasjoner, sier hun.

Noen rapporter peker også på hvordan politikken direkte påvirker prosessene, ved at byggherrer for eksempel har fått dispensasjoner spesielt før lokale valg, og at bygninger har fått stå selv når de ikke innfrir kravene.

– Det er bygningene som dreper, ikke jordskjelvet. Det finnes absolutt bygninger som står igjen og du kan se konturene av hva slags bygninger som har rast. Det er det samme som man så i Nepal og Haiti. En av grunnene til at det døde så mange i jordskjelvet på Haiti var at det nesten ikke var brukt armeringsjern i søylene som holdt etasjene oppe, så de kollapset som pannekakestabler, forteller Bergby.

Uten et knust vindu

Et eksempel er at bygget som huser organisasjonen for planleggere, ingeniører og arkitekter (Union of Chambers of Turkish Engineers and Architects) i Kahramanmaras, ble stående uten et knust vindu.

– Jeg har sittet i møter med lokale ingeniører og arkitekter i Libanon, og det er ikke sånn at de ikke har kompetansen til å bygge trygt – de er klar over hva som må til. Men det er pengene som rår og systemene er korrupte. Lokale myndigheter har ofte teknisk kunnskap og vilje, men likevel får byggherrer dispensasjoner og rask konstruksjon prioritert over god planlegging. Det er en ond spiral, satt i system, sier Bergby.

Blokker av sand

I det krigsherjede nabolandet er bildet litt annerledes.

– Det er litt tidlig å si hva som faktisk er dødstallene i Syria. Noen av bildene jeg har sett fra Tyrkia viser bygg som pulveriseres fordi byggeblokkene er laget av sand. Det kan vise seg at man ikke får helt det samme i Syria fordi det stort sett er eldre bygninger enn disse nybyggene i Tyrkia – samtidig har bygningene i Syria blitt påført skader fra en tiårlang konflikt, sier Bergby.

Hun poengterer hvor viktig det er å bygge lokale myndigheters kapasitet for å skape en bedre situasjon på lang sikt.

– Veldig ofte ser vi en repetisjon av kortvarige løsninger. Der skjer stadig flere urbane kriser og de tar mer liv fordi folk bor tettere. Da må det utvikles verktøy for å respondere på det og når humanitære organisasjoner møter det lokale må det koordineres, slik at man ikke bare får en god respons på et sted og en kaotisk situasjon et annet sted, men kan bygge lokal, helhetlig respons som gir resultater og kan skape forutsigbarhet og trygghet over tid. Enhver krise er en mulighet til å gjøre ting bedre, avslutter hun.