– Det er kanskje i nedgangstider at folk gjerne starter kontor. Du har liksom ikke så mye annet valg

Det merkes

At det ikke er gode tider i bransjen merkes – særlig som nyutdannet.

– Det er kanskje i nedgangstider at folk gjerne starter kontor. Du har liksom ikke så mye annet valg. Da får man testet ut hva utdannelsen og faget kan gjøre utover å bare få seg jobb på et kontor. Man har jo i utgangspunktet valgt å bli arkitekter ikke fordi man har gledet seg til å sitte og tegne dørskjema, men fordi man har vært nysgjerrig på alt det andre faget tillater deg å gjøre på veien mot det å skape arkitektur - bygge ting, filme, illustrere, tegne, alt som må til for å formidle en idé, sier Aabø.

Nærmer seg finanskrisenivå

Kristina Kjønigsen er organisasjonsrådgiver i Afag, og jobber med karriereveiledning for studenter og nyutdannede. I vanskelige tider, som nå, er det færre stillinger generelt, og det går spesielt ut over nyutdannede og praktikanter, sier hun.

– Arbeidsgivere ser gjerne etter minst tre års erfaring, ofte opp mot ti år. Nye ansatte med erfaring glir lettere inn i virksomheten og kan begynne rett på prosjekter, og trenger ikke den samme opplæringen som nyutdannede og studenter.

Kjønigsen har nylig vært i kontakt med et kontor i Stavanger, som er midt i en ansettelsesprosess. De hadde fått en svært mange søknader, også fra folk bosatt i Oslo.

– Hvis man blir ansatt i ny stilling i Oslo nå, og bedriften må permittere folk, så frykter mange at den som kom sist inn er først ut. Da føler flere at det er tryggere å søke seg til en annen by, sier Kjønigsen, som også påpeker at arkitektbransjen i Stavanger gjerne ser motsatt konjunktur: Når det går dårligere andre steder, går det ofte bedre i Stavanger.

På jobbsøkerkurs Afag arrangerer er det tydelig at studentene er klar over og bekymret for situasjonen, påpeker hun.

Ledighetstallene for april viste at det totale antallet arbeidsledige arkitekter og landskapsarkitekter har økt fra 329 i mars til 348 i april.

– Det nærmer seg samme nivå som under finanskrisen. Vi opplever en sterk økning av henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer fra kontorer som er nødt til å permittere, sier Kjønigsen

Filmmodeller og teaterkulisser

Aabø og Romm har startet kollektivet/kontoret Arbeidsgruppa Ny Von sammen med seks andre arkitekter som ble ferdig på skolen samtidig som dem og året før.

 – Vi har jo lyst til å være arkitekter på fulltid, vi har lyst til å tegne. Men vi ser på dette som et mulighetsrom man kan utforske når man ikke får den vanlige jobben. Det er ikke så lett det heller, men hvis man er litt heldig, har flaks og leter på riktige steder så finnes det noen muligheter for å gjøre spennende ting, og det begynner vi kanskje å gjøre nå, forteller Aabø.

– Døren lukker seg for økonomisk frihet, men den åpner seg for å gjøre andre spennende ting. Uten å glorifisere frilanstilværelsen, så er det morsomt å se hva man kan få til når man ikke har fulle dager, sier Aabø, og forteller om arbeidet med å lage kulisser og modeller for film, og potensielt også teater. 

– Som arkitekt har man jo fått et sett med verktøy som folk syns er verdifulle, som for vår del nå kommer til uttrykk ved å kunne jobbe mye med foto og bygging av modeller. 

– Men det er nok vel så mange som er gira på en fast kontorjobb. Men det er vanskeligere å få akkurat nå i hvert fall, sier Romm.

Fra politi til arealplanlegging

Magnus Ullnæss ble ferdig utdannet arkitekt i januar. Han bor i Oslo, men har nå fått seg jobb i Drammen kommune. 

– En stor del av jobben som arkitekt innebærer å jobbe med det offentlige. For meg virket det forlokkende å kunne være med på innsiden, og ta del i noe jeg kjenner veldig lite til, nemlig den byråkratiske prosessen i bygge- og plansaker. Det er veldig lite fokus på det under utdanningen, og det er litt synd. Det jeg driver med nå er helt gresk i forhold til skolegangen jeg har gått, sier Ullnæss, som ifølge seg selv har en litt annen bakgrunn enn den jevne arkitekt: Han har tidligere jobbet i politiet.

Mens mange tidligere medstudenter fortsatt ikke fått jobb, driver Ullnæss nå med arealplanlegging. Blant Ullnæss’ kolleger i kommunen er de fleste utdannede arealplanleggere. 

– Det kunne godt vært flere arkitekter. Vi har viktig kunnskap som trengs i planarbeidet, særlig med tanke på kulturminner, og det er klart det er mange formmessige og estetiske vurderinger som må gjøres i planprosessene. Det er en type spesialkompetanse arkitekter ofte har.

– Kan brukes til mye mer

De aller fleste nyutdannede arkitekter vil fortsatt tegne og bygge, i en eller annen forstand, er Ullnæss sitt inntrykk.

– Men i den situasjonen vi er nå tror jeg mange er åpne for å finne andre veier. Med arkitektutdannelsen som grunnlag er det så mye mer enn å bare tegne bygg man kan gjøre, sier Ullnæss, som sier han alltid har vært åpen for at arkitektkompetansen kan brukes til mye annet enn en ren arkitektjobb.

Derfor søkte han også bredt da han var ferdig utdannet: Fortidsminneforeningen, rådgivning innen bygningsvern, byggesak, byplan og andre jobber i arkitektkontorer, tillegg til andre jobber i arkitektkontorer.

– Trygt og ordnet

I mange jobber er det blitt krav om flere års erfaring. Dette gjelder også i det offentlige.

– Det er stort trykk i offentlige etater, både i og utenfor Oslo. Ofte har de kunnet velge kun folk med arbeidserfaring. Man stiller helt klart med svakere kort når man som nyutdannet søker mot kandidater med lengre arbeidserfaring, sier Ullnæss.

Kristina Kjønigsen i Afag er glad for å høre at det finnes nyutdannede som nå søker seg mot offentlig sektor.

– Å gå inn i det offentlige er en tryggere løsning i nedgangstider, da det jo ikke er like påvirket av svingninger i markedet. Afag jobber med å vise fram offentlig sektor som en attraktiv arbeidsplass for studenter. Kommuner og statlige etater er trygge og ordnede arbeidsplasser, der man kan påvirke samfunnsutviklingen. Mange unge arkitekter har ofte en visjon om å jobbe på arkitektkontor, men vi håper at flere vil fortsette å søke seg til det offentlige også i bedre tider. Erfaring med lovverk og offentlige prosesser er også veldig nyttig dersom man senere går inn i privat sektor, sier hun, og legger til:

– Plutselig får man folk som kanskje aldri ellers ville begynt å jobbe i det offentlige. Kommunene trenger jo flinke folk de og. Det skjer nok noen sånne omrokkeringer blant hvilke mennesker som havner hvor.

– Kanskje skuta synker

Selv om mange sliter med å få jobb, er det likevel noen, mer uforutsigbare muligheter tilgjengelig: Både Aabø og Romm er hentet inn som frilansere for hvert sitt kontor. 

At man hyrer inn frilansere for kortere engasjement i usikre tider, er forståelig. Men samtidig er det også med på å skape et mindre rettferdig arbeidsmarked, mener de.

– De jobbene får man gjerne gjennom folk man kjenner. Det blir jo fort litt urettferdig, at man skal være avhengig av å kjenne folk for å få jobb, sier Aabø.

Samtidig er det en fordel å ha vært praktikant – om så bare for å ha vært innom Archicad én gang, ler Romm.

– Men det kan også være vi er i en prosess der en del kontorer hopper over til BIM, og derfor leter mer etter BIM-teknikere, noe som jo er en helt annen jobb.

– Kan en sånn situasjon hvor man blir tvunget til å tenke litt annerledes, kan det gjøre en til en bedre arkitekt?

– Man blir i hvert fall tvunget til å reflektere over hva det er du driver med. Du har fort bare deg selv å stole på, sier Aabø.

– Hvis man klarer seg på egen hånd er det jo et privilegium. Det er ikke sånn at vi sitter og håver inn, sier Romm, før Aabø ler:

– Det kan være skuta synker om to uker, hvem vet.