Aktuelt / Bransje
De var egentlig fem, Studio 10000 – titusen altså – fem gutter rett ut av arkitektstudiet på NTNU. Etter en studietur til Italia startet de opp og fikk et møte med arkitekturkonsulent Geir Elgvin, som presenterte en visjon for deres liv.
«I løpet av det neste året kommer minst to av dere til å falle fra, men hvis dere overlever så kommer dere til å leve et førsteklasses liv», var beskjeden fra Elgvin.
– Så kanskje hjelper det at vi er litt sta nå, så kan vi til slutt klare oss, være våre egne sjefer og leve et førsteklasses liv, sier Simon Telle Brendmoe.
Elgvin har så langt hatt rett, for av de fem som startet er det nå bare to igjen, Brendmoe og Henrik Skovli.
– Vi er kanskje naive, men vi har tro på en virkelighet der vi kan få det til å gå rundt, sier Brendmoe.
– Alle sa det var vanskelig, og vi trodde ikke på dem, men de viste seg å ha rett, sier de og ler.
Andre jobber på si
Utfordringen er, som for de fleste andre i bransjen for tiden, å ha nok å gjøre.
– Vi merker jo at de mellomstore kontorene gjerne vil ha de jobbene som kanskje før ville gått til små kontorer som vårt. Vi er i arkitekturbransjens underskog, og den skogen får ikke så mye sol på seg, sier Skovli med et smil.
Begge jobber ved siden av for å få pengene til å strekke til, Brendmoe som servitør og Skovli i butikk.
De gjør alle konkurransene de har tid til, men skulle gjerne sett enda flere åpne konkurranser, gjerne også spesifikt for wildcard-kontorer.
– Det som er fint med konkurranser er at man får en sjanse til å finne ut hvor man vil formmessig som arkitekt, hva slags rom og materialer man vil jobbe med, sier Skovli.
Prosjektert badstue til Bae gård. Grunnmuren er i resirkulert tegl og vegger i trevirke som allerede er på gården.
Illustrasjon: Studio 10000Tradisjonelt arkitektkontor
– Ja, hva slags arkitektur vil dere lage?
– Vi vil gjerne tegne arkitektur som øker kvaliteten av livet til de som skal bruke det. Det er et ansvar man må ta på alvor.
– Når folk spør hva vi ønsker å jobbe med, sier vi at vi vil være et tradisjonelt arkitektkontor. Da sier folk, det høres ut som dårlig business, og enn så lenge er det det, sier Brendmoe og ler.
Prosjektene deres er ikke nødvendigvis veldig utprøvende, mener Skovli.
– Vi liker godt å jobbe med det hverdagslige og heller gjøre dét til noe eksepsjonelt, at det er arkitekturen som rammer inn livet, og det er den rammen vi vil jobbe med.
Konkurranseutkast til nytt bronsealdermuseum i Danmark. Forslaget forsøkte å unngå å tegne konvensjonelt, og heller snu den vanlige museumsbygningen på vrangen og viske ut skillet mellom ute og inne, for å skape gode uterom som kunne integreres i landskapet.
Illustrasjon: Studio 10000Fire ganger ferdig
Som nyutdannet er det også ofte vanskelig å vite hvor mye man skal tegne. Flere av prosjektene de har hatt har de tegnet nesten helt ferdige, før prosjektet så ble skrinlagt.
– Vi har tegnet noen ting ned i detalj, men så har det blitt borte, og vi vet ikke hva som skjer det med. Kanskje det bygges nå, sier Brendmoe.
En hytte utenfor Bodø var egentlig planlagt på 50 kvadratmeter. Her fikk byggherre et ferdig prosjekt fire ganger. De begynte å tegne, og etterhvert som prosjektet utviklet seg, økte også detaljeringsgraden. Det kom fra et ønske om å vise byggherren hva de kunne, og den prosessen har de lært mye av.
– Så finner byggherren ut at hytta skal være på 75 kvadratmeter, ikke 50. Det er en ganske stor økning, og da må man jo endre på alt, hele konseptet. Den innlevelsen man har i planen, det er ikke bare å utvide i en retning, sier Skovli.
Illustrasjon av hytta utenfor Bodø.
Illustrasjon: Studio 10000
Studio 10000 har kontorer på Adamstuen i Oslo, vegg i vegg med arkitektkontoret Speed.
Foto: Studio 10000Tegne for hverdagen
Når de ser tilbake på prosjektet er det den første, minste versjonen de liker best. Det er også den som nå bor i situasjonsmodellen på kontoret.
– Det er noe med å tegne for hverdagen. Det er ikke nødvendigvis et formspråk, men en måte å tenke på. Vi snakker en del om Wenche Selmer, og syns det er veldig fint med det nedtonede og kontekstuelle, å knytte seg til stedet man inngår i. Det er en grunnregel, sier Skovli.
– Forbildene våre er gjerne de som bruker tiden som trengs for å få til noe. Vi er opptatt å se på arkitektur som et håndverk, og forbildene våre gjør da merkelig nok ofte det samme, sier Brendmoe.
– Vi er opptatt av det som gjør at man ser at arkitektur er et håndverk.
Kortsnitt, badstue på Bae gård.
Illustrasjon: Studio 10000
De er kanskje naive, men Studio 10000 har tro på en virkelighet der de kan få det til å gå rundt som tradisjonelt arkitektkontor.
Foto: Torgeir Holljen ThonEt lite vaffelvindu
Studio 10000s kontorer ligger vegg i vegg med arkitektkontoret Speed – et kontor som gjerne snakker om at de liker å legge til et speedy element i prosjektene sine. Har Studio 10000 selv noen sånn signatur?
– Kanskje et lite vindu man kan åpne og servere vafler ut av? Det burde man ha på ethvert kjøkken, sier Skovli.
– Det passer med Wenche Selmer-idealet deres, det er litt koselig?
– Ja, jeg er litt usikker på om det skal være det man forbinder oss med. Men jeg ser alltid etter det vinduet, avslutter Skovli.
