Fersk rapport: Ikke inkludert i gubbekultur

Det er gått to år siden arkitektorganisasjonene gjennomførte en undersøkelse som skulle kartlegge hvordan det står til med likestilling og mangfold i arkitektbransjen. Nå er resultatene endelig klare, og foreligger i en rapport, levert av Analyse & Tall SA.

– Det viktigste er kanskje at noen grupper opplever å ikke bli inkludert på arbeidsplassen. Det gjelder hovedsakelig utenlandsfødte, hvor mange føler seg mindre inkludert. Noen bestemte grupper opplever ulemper på arbeidsplassen, som ciskvinner og minoriteter som transpersoner, ikke-binære, utenlandsfødte, personer som tilhører en nasjonal minoritet, og personer med synlige funksjonsnedsettelser, sier Kristina Kjønigsen, organisasjonsrådgiver i Afag.

Sammen med Janeche Bull Borander, fra Arkitektbedriftene, Eva Storrusten fra Norske arkitekters landsforbund og Hanna Dencik Petersson fra Oslo arkitektforening representerer hun arbeidsgruppen som har jobbet med undersøkelsen.

«Gutteklubb»

Hindrene for likestilling og mangfold i arkitektbransjen er mange. En kvinne i 40-årene med lederansvar nevner «gubbekulturen i den tradisjonelle hierarkiske modellen som kjennetegner arkitektbransjen», mens en kvinne i 30-årene uten lederansvar skriver at bransjen preges av en «gutteklubb-mentalitet hvor menn rekrutterer menn til lederstillinger og det er derfor også vanskeligere for kvinner å få lederstillinger.»

«Jeg er litt forbauset over hva en skal problematisere. Dette blir veldig påtatt politisk korrekt», har en norskfødt mann i 50-årene som er faglig leder på et kontor skrevet i undersøkelsen. Undersøkelsen inneholder over 700 slike fritekstsvar, der respondentene har kunne skrive fritt hva de mener om spørsmålene og temaene det spørres om.

– Det kommer frem i fritekstsvarene at rekruttering til kontorene oppfattes som å skje gjennom bekjentskaper, og generelt vet vi at folk gjerne ansetter de som er like en selv. Det er mange svar som går i den retningen, noe som tyder på at kontorene kanskje kunne hatt nytte av å se på rekrutteringsprosessene sine, sier Borander.

– Bedre enn vi trodde

– Er dere overrasket over funnene?

– Vi har funnet ut at tilstanden i bransjen var bedre enn vi trodde, sier Kjønigsen.

– Rapporten peker på forskjeller man kanskje tenkte kunne være der, mens andre funn tyder på at forskjellene kanskje er litt mindre, det kommer an på hvilket tema man snakker om. Inkludering er et tema der man har fått bekreftet at det er noen utfordringer å ta tak i, sier Janeche Bull Borander, utviklingssjef i Arkitektbedriftene.

– Selve undersøkelsen sier ingenting om årsaker, men svært mange har utdypet i form av fritekssvar. Disse viser også at det er forskjellige oppfatninger av temaene.

Fritekstsvarene er ikke en del av rapporten som nå foreligger. 

Arbeidsgruppen påpeker at de mange fritekstsvarene fortjener en nøye gjennomgang, men at dette også er en stor jobb og utgift.

– Det er mye som problematiseres der som ikke nødvendigvis fanges opp i statistikken fra undersøkelsen. Men å gå gjennom fritekstsvarene er et arbeid som krever såpass med ressurser at vi må se litt på hvordan vi skal gjøre det, sier Kjønigsen.

– Selv om man ikke skulle fått oppsummert dem i en kvalitativt analyse, er det likevel mange forslag man kan ta med seg, spesielt knyttet til bredere rekruttering til studiet og til kontorene, forklarer Borander.

Forskjell mellom arkitektfagene

Selv om det er flere menn enn kvinner i lederstillinger, viser tallene at dette imidlertid ikke er like utfordrende for likestillingen som man antok, forteller Eva Storrusten, fagrådgiver i NAL.

Utover dette kan det være ledelsesstil og kultur som har betydning for et inkluderende arbeidsmiljø, ikke nødvendigvis kun ledernes kjønn.

– Samtidig svarer en tredjedel av kvinnene at de har opplevd ulemper knyttet til jobb som følge av kjønn, sier Borander.

Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike arkitektfagene: Der det er overvekt av menn i lederstillinger blant arkitekter, er kvinnene i klart flertall blant interiør- og landskapsarkitekter.

Undersøkelsen spør ikke om hvorfor respondentene opplever at kjønn har gitt ulemper i jobb. Det er derfor ikke mulig å si noe om grunnen til de opplevde ulempene. Likevel er det mange som har svart på dette i fritekstsvar.

– Må rekruttere bredere

Blant andre ulemper som nevnes er språkutfordringer, for eksempel utenlandsfødte som ikke snakker norsk. Flere påpeker at de ikke har de samme mulighetene fordi de ikke snakker norsk godt nok. 

– Noe det vil være viktig å jobbe videre med er hvordan vi kan nå ut til en bredere gruppe mennesker, og rekruttere bredt allerede til arkitektstudiet, sier Kjønigsen.

– Bredere i hvilken forstand?

–  Her kommer sosioøkonomisk bakgrunn hos studentene inn, og det å nå ut til flere minoriteter. Det er også behov for å se på hvordan motvirke store skjevheter når det gjelder kjønn, sier Borander.

Veien videre

– Hva skjer videre nå?

– Det er det store spørsmålet. Organisasjonene er frie til å ta ballen videre og jobbe med det som er relevant for deres medlemmer og som de har ressurser til å jobbe konkret med, men arbeidet kan koordineres i utvalget for likestilling og mangfold, sier Kjønigsen.

– Nå har vi kunnskapsgrunnlaget til å jobbe mer bevisst med det vi nå vet er utfordringer, vi trenger ikke lenger prøve å synse oss fram til hva som er utfordringene. Nå har vi tall som viser hvor det utfordringer, og det må vi jobbe med, sier Storrusten.

– Skal vi lykkes i å ikke bare sikre et mangfold i bransjen og på kontorene, men også i den arkitektur som tegnes og bygges, må vi ha arkitekter med et mangfold av bakgrunner og blikk på verden, men kontorene trenger også strategier for å sikre at disse ulike perspektivene blir ivaretatt og brukt i utvikling av prosjekter, sier Petersson.

Hele rapporten kan leses her.