Aktuelt / Bransje
Det er tretti år siden et Norge med nyoppvakt nasjonal bevissthet tok design- og arkitekturkonseptet fra Lillehammer OL og den nye flyplassen på Gardermoen et steg videre og begynte å se på hele landet som en destinasjon der byggekunsten spilte en viktig rolle.
Grepet man valgte, var å plukke ut noen utvalgte veistrekninger der rasteplasser, utsiktspunkter og toaletter som skulle få en utforming som gjorde at de styrket Norge som reisemål. Vegvesenet fikk ansvaret for å utvikle prosjektet, og med på laget fikk de et kobbel unge arkitekter som gjøv løs på oppgaven med lite forkunnskap og store ambisjoner.
I dag ser vi at en rekke av våre mest feirede praksiser hadde Nasjonale turistveger som en viktig fødselshjelp.
Prosjektene er ikke alltid så store. Men muligheten til å utforske arkitektoniske ideer relativt fritt, en arbeidsgiver som satte arkitektonisk kvalitet i høysetet – og ikke minst muligheten til å arbeide på noen tomter man ellers bare kan drømme om å få tilgang til, har gjort Turistvegen til et av de aller viktigste prosjektene i norsk arkitektur de siste 30 årene.
Nye øyne
Mye er da også sagt og skrevet om disse rasteplassene – ikke minst i våre tidligere tidsskrifter. Når vi nå gjøv løs på tematikken enda en gang, var det derfor viktig for oss å se det hele med nye øyne. Ikke bare i form av kritisk tekst der man snakker om prosjektets utfordrende sider. Men ved å vise det frem på en ny måte.
Vi er derfor svært stolte av å gi dere splitter nye fotoserier signert tre av våre fremste fotokunstnere:
I Lofoten har Eivind Natvig tatt bilder av fjell, hav og rasteplasser på en måte som yter årstidene, værforhold og det lokale klimaet rettferdighet.
Maria Pasneau har kjørt Ryfylke rundt for å utforske og utfordre turist-begrepet med en rekke høyst særegne portrettbilder.
Og Dev Dhunsi har vært på et halvt snødekket Sognefjell og gått i dialog med både nye verk og flere av de aller første installasjonene som ble produsert i Turistvegprosjektet.
Kudos og kritikk
Ellers er bladet fylt av både kudos og kritikk. Kombinasjonen av bærekraft og bilturisme gir helt andre konnotasjoner i dag enn på starten av 1990-tallet. Vår grunnleggende naturforståelse har endret seg. Og det har også turistvegprosjektet.
Vi belyser denne utviklingen fra flere perspektiver, der både arkitekturen, kunsten og landskapsbegrepet blir behørig diskutert.
I sum håper vi at et etter hvert velkjent, høyt skattet, ofte kritisert – og av og til misforstått – prosjekt får den behandlingen den fortjener. Slik at vi med denne utgivelsen kan bidra med et grunnlag for neste generasjons arbeid langs Norges aller fineste veier i en natur vi både ønsker å vise fram og verne.
Bladet finner du også i et utvalg bladkiosker eller i abonnent- og løssalgsformat her.
God lesning!