Ferskt Arkitektur: Slipp fargene løs – det er vår!

Takk og farvel til selvgrånende furu og hvite gipsvegger – interiørarkitektene leder an i en etterlengtet kamp for mer kulør på tilværelsen. Les mer i Arkitektur.

Takk og farvel til selvgrånende furu og hvite gipsvegger – interiørarkitektene leder an i en etterlengtet kamp for mer kulør på tilværelsen. Les mer i Arkitektur.

Foto av Beate Ellingsen

Som utøver. Som gründer. Og som gudmor for flere generasjoner interiørarkitekter, har Beate Ellingsen en helt unik plass i bransjen. Du møter henne i nye Arkitektur

Foto: Jan Khür
>

Den andre utgaven av Arkitektur handler om farge. 

Og at dette samtidig er et temanummer om interiør, er ikke tilfeldig. Kanskje litt fordi man kan påstå at interiørarkitektene er mer uredde og mindre selvhøytidelige enn dem som befatter seg med utsiden av husene. 

Men mer sannsynlig, tror jeg, fordi interiørarkitektene er nærmere menneskene som bruker arkitekturen. Og folk liker farger.  

Vi skal ikke ta hele den store modernisme-diskusjonen enda en gang, men la meg si det slik: Innen kunsten og arkitekturen er modernismens store prosjekt reduksjonisme. Det vil si å koke hver kunstform ned til det helt essensielle:  

Less is more. Form følger funksjon. Og så videre.  

Men er vi ikke for lengst ferdig med denne kjølige, teoretiserte måten å tenke kunst og arkitektur på? 

Fullt av farger 

Her må hver og en selvsagt få svare for seg selv. 

Men i Arkitektur 02 gir vi dere i alle fall et rikt utvalg interiør-prosjekter som setter fargene tilbake på kartet.  

Dessuten har vår egen Ando Woltmann reist til Jotun for å finne ut hvor fargene kommer fra i bokstavelig forstand. 

Og Mette L’orange skriver om hvordan fargene ikke bare er noe man pensler på etter at resten av huset er ferdig snekret og støpt: Det er et fag i seg selv. En vitenskap. Og et glemt potensial for norske arkitekter. 

De beste prosjektene 

I tillegg kommer vi med fyldige presentasjoner av to av fjorårets aller beste arkitekturprosjekter. 

Kima Arkitektur og Atelier Oslo har allerede høstet mye jubel for Pressens hus i Kvadraturen i Oslo. Hos oss i fagpressen er det slutt på festtalene, og prosjektet underlegges streng, faglig kritikk av Ilse Hviding. 

Mens NALs tidligere fagsjef Camilla Moneta har reist inn i de dype skogene mot svenskegrensa for å se på Vestres grensesprengende fabrikk The Plus, tegnet av danske BIG. 

Og Kåre Bulie har intervjuet Atle Aas og snakket med ham om det nye minnesenteret ved Al-Noor-moskeen og hans mangeårige arbeid med de aller vanskeligste arkitekturoppgavene. 

Dronningen abdiserer (litt) 

Aller mest stolte er vi imidlertid for å kunne gi dere et intervju med en som faktisk forsvarer den klisjépregete tittelen «levende legende». 

Det er vanskelig å komme på noen enkeltpersoner som har hatt større betydning for utviklingen av interiørarkitekturen til det faget det er i dag, enn Beate Ellingsen. Som utøver. Som gründer. Og som gudmor for flere generasjoner interiørarkitekter, har hun en helt unik plass i bransjen. 

Nå trapper hun ned. I alle fall noen trinn. Og deler erfaringer fra en usedvanlig rikholdig karriere med oss og alle dere.

Og (selvsagt) blir det lanseringsfest: Torsdag 4. mai inviterer Oslo arkitektforening og Arkitektur til en real debatt i Arkitektenes hus, Oslo, der fortid møter nåtid og fremtid, og bydoktor Erling Fossen og samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell gjør byutviklingsdebatten de har ført i våre spalter levende. «Bydoktoren som fikk smake sin egen medisin – en paneldebatt om planlegging, politikk og fadermord» har vi kalt den kombinerte debatten og slippfesten. «Årets debatt», er den allerede kalt på internettet.

Meld deg på her.

God vår! 

>
>
>