Flere kontorer stenger dørene

Hvor peker pilene?

Skjerdingstad spådde i oktober at man må vente til 2025 før man ser en lysning. 8. mai skal Arkitektbedriftene gjennomgå prognoser og konjunkturer for første halvår 2024, og gi svar på om pilene fortsatt peker nedover.

– Jeg er veldig spent på å se resultatene til medlemsbedriftene våre fra 2023. Vi så at mange hadde det tøft i 2022, så man kan bare tenke seg hvordan det har vært i 2023. Men at renten nå har stabilisert seg er selvfølgelig et godt tegn, sier Skjerdingstad til Finansavisen.

Han forteller at de hver uke får beskjed om at kontorer vurderer å legge ned eller står i pågående nedbemanningsprosesser.

– Sender en hel faggruppe ut i arbeidsløshet

Et lite kontor som opplever permitteringer nå, er Ledsten Arkitektur. Ellen Ledsten ser store konsekvenser for bransjen ved at mange nå må stenge dørene.

– Konkursene vi nå ser i arkitektbransjen sender en hel faggruppe ut i arbeidsløshet, og i tillegg er det dramatisk for de nyutdannede som ikke får jobb og erfaring i det hele tatt. Vi er en ekstremt konjunktur-utsatt bransje der store prosjekter kan stoppes eller avvikles fra en dag til en annen. Kontraktene våre gir sjelden noen form for kompensasjon når et prosjekt stopper opp og dermed blir hele den økonomiske belastningen det enkelte kontors problem, forteller Ledsten til Arkitektur.

Hun forteller at kostnadene blir uoverkommelige når store deler av staben plutselig skal lønnes i fem uker i forbindelse med permittering.

– Og etter et halvt år, når permitteringstiden må avsluttes, må to–tre måneders lønn i oppsigelsestid finansieres uten innkommende inntekter for det aktuelle kontoret. Selv kontorer med betydelig egenkapital klarer ikke en slik manøver, sier Ledsten.

– Bidrar med mer kvalitet og idealisme

Hun peker på at det er de små og mellomstore kontorene, uten store entreprenørselskap i ryggen, som bukker under først.

– Det sier seg selv at disse kontorene har mer å bidra med av arkitektonisk kvalitet og idealisme enn et kontor som er underlagt et stort konsern med høye krav til profitt. I et samfunn der det ropes høylydt etter arkitektonisk kvalitet er det tragisk at vi kommer til å sitte igjen med arkitekter som er underlagt de store byggefirmaene, sier Ledsten.

Hun mener myndighetene burde vært på banen og initiert mer statlig byggevirksomhet.

– I tillegg er det en investering i samfunnet å etterutdanne og spesialisere i en periode med lite aktivitet. Hvorfor kan ikke arkitektkontorene få støtte til å etterutdanne sine ansatte i stedet for å sende dem på NAV? Vi er i et veiskille med innføring av KI der arkitektene både burde kurses, men også være deltagere som premissgivere for hvordan verktøyene skal utvikles, sier hun.

Også behovet for mer arkitektkompetanse i kommuner og statlige organer kunne blitt svart ut gjennom insentiver fra myndighetene, mener Ledsten.

–  Kanskje er vi ikke flinke nok til å rope ut om problemene og kreve hjelp i krisetid. Men når 60 kontorer stenger dørene, vil det kanskje få noen til å reagere?

Tøffe konkurranser

Til Finansavisen forklarer Skjerdingstad at problemene skyldes lav aktivitet i byggebransjen.

– Det er både på grunn av lav boligbygging, men også at offentlige prosjekter stoppes. Samtidig er arkitektene presset av høyere kostnader knyttet til offentlige anbudsprosesser. Det er en tøff kamp om anbudene, og arkitektene selger seg billig for å vinne dem. Dermed går marginene til arkitektene ned og det blir en negativ spiral.

Denne spiralen bekymrer også arkitekt Ørjan Nyheim. Han var en av to partnere i Fur Arkitekter, som tidligere gikk under navnet Tyin Tegnestue. De stengte dørene i oktober. Men Nyheim er nøye på å understreke at det ikke var snakk om noen konkurs.

– Vi er jo ikke helt representative for hva Finansavisen ønsket å skrive om i den saken, for vi avviklet frivillig, sier Nyheim, og fortsetter:

– At noen må stenge dørene, det tror jeg er forbigående. Jeg er nok mer bekymret for den generelle økonomiske utviklingen med prisvekst, rentenivå, lønnsnivå og oppdragsmengde. Timeprisen går ned og ikke opp, og konkurransen er hard. Det vil få større ringvirkninger på sikt, men det er vanskelig å se konturene av, sier Nyheim til Arkitektur.

– Bra for miljøet

Det ser unektelig dramatisk ut at 60 kontorer har stengt dørene i løpet av kort tid, men som Nyheim forklarer, er årsakene sammensatte.

– For vår del var det et faglig valg. Det er vanskelig å drive på liten skala, særlig når konjunkturene er vanskelige. Jo mindre man er, jo mer tid går med til administrasjon. Vi ønsket å jobbe mer med fag, forklarer han.

Nyheim har gått tilbake til sin tidligere arbeidsgiver Pir 2, mens partner Andreas Grøntvedt Gjertsen nå jobber innen bildekunst og filmproduksjon.

– Jeg hører fra bekjente at det er mange som sliter, men vi merker det heldigvis ikke så mye hos oss. Det er klart at det rammer hardt dersom man primært jobber med private boligprosjekter. Urbanisme og planfaglige prosjekter stopper ikke opp på samme måte, sier han.

Og kanskje er det også noen positive konsekvenser ved at arkitektbransjen er inne i en tøff periode?

– Når det er utfordrende tider, er det en mulighet til å omstille seg og gjøre andre ting. Og i et miljøperspektiv så kan det jo være direkte positivt for naturen at økonomien går dårlig, påpeker Nyheim.