Aktuelt / Bransje
– Fordøm folkemordet
Oppropet Kultur mot folkemord har sendt et åpent brev til Nasjonalmuseets ledelse. De uttrykker bekymring over angrepet på mennesker og kulturarv i Gaza og etterlyser handling.
Oppropet Kultur mot folkemord har sendt et åpent brev til Nasjonalmuseets ledelse. De uttrykker bekymring over angrepet på mennesker og kulturarv i Gaza og etterlyser handling.
Omari-moskeen, som har eksistert siden det 7. århundret, er ett av minst 200 kulturminner som er ødelagt av israelske angrep i Gaza det siste halvåret. Moskeen var Gazas eldste og største.
Foto: Dan Palraz/Wikimedia«Til Ingrid Røynesdal, direktør for Nasjonalmuseet,
Vi er ansatte i Nasjonalmuseet, museumsbesøkende, kunstnere, arkitekter, designere og flere som skriver for å uttrykke vår bekymring over angrepet på menneskene og kulturarven i Gaza og vår solidaritet med palestinere verden over. Vi skriver for å oppfordre Nasjonalmuseet til å komme med en uttalelse, fordømme folkemordet, bidra til en internasjonal innsats for ivaretakelse og formidling av palestinsk kunst og kulturarv og aktivt støtte kunstnere, arkitekter, designere og andre som drepes, trues eller sanksjoneres i og utenfor Palestina, også på grunn av ytringer om våpenhvile og solidaritet med palestinere».
Slik åpner et åpent brev til Nasjonalmuseets direktør som nå sirkulerer blant landets kunstnere, arkitekter, designere, museets ansatte og andre interesserte. Gruppen Kultur mot folkemord står bak brevet.
Over et halvt år har gått siden Israels respons på Hamas' angrep på landet den 7. oktober 2023 startet. Siden den gang har flere enn 33 000 palestinere i Gaza blitt drept, 14 000 av dem er barn, 9000 kvinner. Hele Gazastripens befolkning, 2,3 millioner mennesker, er internt fordrevne og står i fare for å sulte i hjel.
Ved starten av 2024, hadde israelske styrker ødelagt mer enn halvparten av Gazas bygninger, en tredjedel av vegetasjon og landbruksarealer, minst 200 kulturminner og en rekke gravplasser.
– Vår felles kulturarv
UNESCO har publisert en liste over flere viktige kulturminner som har blitt ødelagt på Gazastripen siden oktober. Blant disse er Pasha-palasset fra 1200-tallet, Omari-moskeen, som har eksistert siden det 7. århundret, og det 600 år gamle Al-Qissariya-markedet.
I tillegg har bombene ødelagt flere museer, arkiver, biblioteker og en av verdens eldste kirker.
«Haag-konvensjonen understreker at kulturarv skal vernes i krig og at dette er et ansvar for verdenssamfunnet, ikke bare statene som er direkte involvert. Ødelegging av kulturminner og forhindring av kulturutøvelse er en kjent strategi for å undertrykke og utslette et folk og deres rett til å eksistere», heter det i brevet til Nasjonalmuseet.
Blant signaturene som har kommet inn så langt, er det flere arkitekter. Bjarne Asp er en av dem.
– De menneskelige tapene kommer først, men tapet av kulturminner er også alvorlig. Jeg oppfordrer andre arkitekter til å stille seg bak dette brevet, fordi dette handler om vår felles kulturarv, sier Asp til Arkitektur.
Asp syns det er naturlig at arkitekter engasjerer seg i saken.
– Vi jobber med bygde omgivelser, og når man ser en så gjennomgående ødeleggelse av dem, tenker jeg at vi også må komme på banen.
Ulik respons
Asp forteller at den israelske paviljongen under kunstbiennalen i Venezia, som skal åpne i helgen, ikke kommer til å åpne som planlagt likevel. The New York Times skriver i dag at kunstner Ruth Patir, Israels representant under biennalen, i samråd med paviljongens kuratorer ikke vil åpne paviljongen før Israel og Hamas har nådd enighet om en våpenhvile.
Den russiske paviljongen ble stengt under 2022-biennalen og er også det under årets utgave, på bakgrunn av den pågående russiske invasjonen av Ukraina. Lignende sanksjoner har altså ikke blitt innført mot Israel, til tross for høylytte protester.
Kontrasten mellom responsen mot Russland og responsen mot Israel blir også fremhevet i brevet til Nasjonalmuseet.
«Nasjonalmuseet har utvist integritet i lignende situasjoner tidligere, ved å lyse det ukrainske flaggets farger på museet lyshall, mane til bevaring av den ukrainske kulturarven på kronikkplass, uttrykke bekymring for ukrainske kunstnere, arkitekter, designere og andre, støtte budskap om fred, vise fram aktuelle kunstverk i sosiale medier og ved å stille seg tilgjengelig for henvendelser om oppbevaring av ukrainsk kunst, konservering samt egne formidlingstiltak for ukrainske flyktninger. Vi ber om at tilsvarende tiltak igangsettes og at slike budskap formidles for Palestina nå, slik ICOM og Museumsforbundet oppfordrer til».
«I verste fall kan valget om å støtte ukrainere, men ikke palestinere, tolkes som institusjonell rasisme», skrives det i brevet.
Brevets fire punkter
Nasjonalmuseet, Skandinavias mest besøkte kunstmuseum, blir deretter utfordret på fire punkter:
1: At Nasjonalmuseet slutter seg til opprop om umiddelbar og permanent våpenhvile, stans av den pågående humanitære katastrofen og folkemordet på palestinere som følge av Israels flerårige blokade og totale ødeleggelse av Gaza. Nasjonalmuseet må også ta til orde for å verne den palestinske kulturarven.
2: At Nasjonalmuseet løfter fram palestinsk kunst og håndverkstradisjoner, som også er en del av museets samling. Museet bør formidle kunst, design, og arkitektur som berører temaer mange er opptatt av nå.
3: At Nasjonalmuseet tydelig ivaretar og beskytter kunstnere, ansatte og andre som uttrykker støtte til Palestina og forferdelse over det som skjer med menneskene og kulturarven i Gaza.
4: At Nasjonalmuseet boikotter kunstfaglige og økonomiske forbindelser til israelske institusjoner.
Nasjonalmuseet er Skandinavias mest besøkte kunstmuseum. Nå etterlyser kunst-, arkitektur- og designmiljøet handling i forbindelse med krigen i Gaza.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre HøstlandNasjonalmuseet svarer
Arkitektur har vært i kontakt med Nasjonalmuseets ledelse. Direktør Ingrid Røynesdal gir i en e-post følgende kommentar til oppropet:
«Det er umulig ikke å være berørt av det grufulle som skjer i Midtøsten, og vi er opptatt av at ansatte skal kunne mene mye som privatpersoner. Hvordan vi som Nasjonalmuseum forholder oss til denne og andre konflikter, er jevnlig et tema for museets ledelse. Nasjonalmuseet er en arena og et museum for alle og hver enkelt, samtidig skal vi legge til rette for stor kunstnerisk frihet».
