Franske vinnere av Pritzkerprisen

Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal vinner arkitekturfeltets gjeveste pris for sine nennsomme og bærekraftige transformasjoner.

Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal vinner arkitekturfeltets gjeveste pris for sine nennsomme og bærekraftige transformasjoner.

Portrett av Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal

Ferske vinnere: Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal har jobbet med transformasjoner i 34 år, og nå mottar de arkitekturens "Nobelpris".

Foto: Laurent Chalet
>

«Anne Lacaton and Jean-Philippe Vassal have always understood that architecture lends its capacity to build a community for all of society», sa Tom Pritzker, styreformann i The Hyatt Foundation, som delte ut den høythengende arkitektprisen denne uken.

«Målet deres med å tjene menneskelivet gjennom sitt arbeid, å demonstrere styrke i beskjedenhet og kultivering av en dialog mellom gammelt og nytt, utvider arkitekturfeltet», fortsatte han.

Annerledes vinnere

Prisen gis dermed til en ganske annerledes arkitekturpraksis enn tidligere, en pris som gjerne har vært forbeholdt de store stjernearkitektene og deres ikoniske landemerker. Lacaton og Vassal er arkitektene som hevder at det ofte er bedre å ikke gjøre noen ting, og som gjennom 34 års praksis har arbeidet under mottoet «Ikke riv, aldri fjern – legg alltid til, transformer og gjenbruk».

«Det er et passende øyeblikk å gi en pris, som en gang var reservert for flamboyante billedhuggere av ikoner, til en praksis som foretrekker at du ikke merker deres tilstedeværelse i det hele tatt», skriver arkitekturkritiker Oliver Wainwright i The Guardian.

>
Betongkonstruksjonen i Palais de Tokyo i Paris

Palais de Tokyo i Paris er et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved prisvinnerne ble den åpnet for dette formålet i 2002.

Foto: Philippe Ruault

Mer av mindre

Lacaton og Vassal har som arbeidsmetode å gå i dybden på det som allerede eksisterer, for dermed å se hvordan det kan forbedres med et minimum av ressurser. Arkitektene foretrekker, ifølge Wainwright, «regneark fremfor glatte, datagenererte bilder» og gjør sitt ytterste for å strekke budsjetter, med blant annet bruk av enkle materialer, for å «gjøre mer og bedre med mindre».

Kontorets kanskje mest kjente verk er kultursenteret Palais de Tokyo i Paris, der de over flere år transformerte en Expo-bygning fra 1930-tallet til en «forførende sekvens av gallerirom fra skallet». «Å besøke dette moderne kunstgalleriet føles som å utforske en arkeologisk utgravning», skriver arkitekturkritikeren.

Luft og sol

Til The New York Times sier Lacaton og Vassal at det er altfor mange rivinger av eksisterende bygg som ikke er gamle, og som fremdeles har et liv fremfor seg. «Vi synes det er for mye sløsing med materialer. Hvis vi observerer nøye, hvis vi ser på ting med friske øyne, er det alltid noe positivt å ta fra en eksisterende situasjon» sier prisvinnerne, som gjennom karrieren har brukt mye av sin tid på å transformere sosiale boligprosjekter og offentlige rom.

«Arkitektur kan handle mer og mer om teknologi, bli mer og mer kompleks, mer og mer basert på regelverk, og vi prøver å unngå alt dette» sier paret til NYT. Målet er ifølge Pritzker-vinnerne å jobbe med «veldig enkle elementer som luft og sol – som vi ikke trenger å betale for», sier Lacaton og Vassal.

Den internasjonale Pritzkerprisen er blitt delt ut hvert år siden 1979 og består av 100 000 dollar og en bronsemedaljong. Blant tidligere vinnere finner vi også Sverre Fehn, som mottok prisen i 1997.

Foto av bygningskomplekset G, H, I Buildings, Grand Parc

Transformasjonen av G, H, I Buildings, Grand Parc, 530 enheter, sosialboliger (med Frédéric Druot og Christophe Hutin) i Bordeaux sto ferdig i 2017.

Foto: Philippe Ruault
Foto av en svalgang i G, H, I Buildings, Grand Parc

"En studie i arkitektonisk oppfinnsomhet og samfunnsforyngelse", kalte Michael Kimmelman i The New York Times prosjektet.

Foto: Philippe Ruault
>
>
>