Fritt Ord selger Snøhetta-aksjer

Stiftelsen har fått kritikk for eierskapet i arkitektfirmaet, etter flere kontroversielle utenlandsoppdrag. Men salget har vært planlagt lenge, sier Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.

Sort-hvitt portrettfoto av Kjetil Trædal Thorsen, arkitekt i Snøhetta.

– Salget har vært planlagt helt fra begynnelsen, sier partner i Snøhetta Kjetil Trædal Thorsen.

Foto: Pål Laukli

Første april i år ble det kjent at Fritt Ord skal selge sin aksjepost i arkitektkontoret Snøhetta i løpet av 2023. Dette skjer samtidig som det i flere medier den siste tiden har blitt stilt kritiske spørsmål til Fritt Ords eierskap i arkitektkontoret, i forbindelse med deres prosjekter i land som Saudi-Arabia og Kina.

– Dette er veldig udramatisk for oss, og salget har vært planlagt helt fra begynnelsen, sier Kjetil Trædal Thorsen, partner i Snøhetta.

– Eierskapet, som ble inngått i 2016, var i utgangspunktet begrenset til sju år. Vi begynte for godt over et år siden å diskutere betingelsene for Fritt Ords uttrekk, sier Thorsen.

– Men hvorfor har ikke disse planene blitt nevnt tidligere når Fritt Ords aksjepost har blitt diskutert og problematisert?

– Det har ikke vært relevant. Hvilke avtaler Snøhetta har og ikke har, er ikke nødvendigvis noe vi trenger å si offentlig. Det er flere grunner til salget. Fritt Ord har en styrebeslutning på at de ikke lenger skal drive med enkeltinvesteringer, men investere i fond. De antydet også at de ville gå i den retningen da vi inngikk avtalen. Så er det altså også slik at det har gått sju år siden avtalen ble inngått, og derfor er det nå på tide å selge, sier Thorsen.

– Ingenting med Røstvik å gjøre

Arkitekt og professor Harald Røstvik har vært aktiv i debattspaltene i flere medier og stilt spørsmål ved Fritt Ords rolle som aksjonær i Snøhetta. Men Trædal avviser at kritikken fra Røstvik har hatt noe med saken å gjøre.

– Hvilke avtaler Snøhetta har og ikke har, er ikke nødvendigvis noe vi trenger å si offentlig.

– Det er tilfeldig at salget kommer samtidig som han har rettet kritikken mot eierskapet. Men det er en helt relevant debatt å ta, så sånn sett er det helt greit. Jeg er ikke overrasket over at Røstvik vil fremstille det som at salget skal ha med hans utspill å gjøre. Men det er som sagt et planlagt salg, sier Thorsen.

– Påvirker dette de etiske diskusjonene dere har internt?

– Ja, det gjør det. Vi har alltid gode etiske diskusjoner internt, og det er nettopp derfor vi også sier nei til mange prosjekter rundt om i verden. Men vi tror også at arkitektur kan bidra til positive endringer og at det kan være et verktøy for å oppnå noe bra.

– Viktige etiske diskusjoner

Direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, mener eierskapet har vært vellykket fra stiftelsens side.

– Vi har inntrykk av at det har styrket Snøhetta markant å få den investeringen vi gjorde i 2016. Da gikk vi inn med 30 millioner, noe som utgjorde 20 prosent av aksjene og gjorde Fritt Ord til nest største eier. Vi har også fått en viss avkastning de siste årene. Men vår strategi er å ikke ha eierskap i enkeltselskap mer enn for en begrenset periode, så da kunne vi gå ut etter sju år, i tråd med aksjonæravtalen. Nå bruker vi den tiden som er nødvendig slik at resultatet blir best mulig for oss og Snøhetta.

– Du og styreleder i Fritt Ord, Grete Brochmann, skriver i Klassekampen at salget ville skjedd i 2023 uansett – men dere velger også å si noe om at det for Fritt Ord er problematisk å være involvert i økonomisk virksomhet i regimer som Saudi-Arabia. Da kan man få inntrykk av at det er en sammenheng mellom salget og kritikken?

– Saksprosessen har vært i gang i to år med forberedelser til salg, så salget kommer nå helt uavhengig av dette. Men vi har strenge etiske investeringsregler, og det er problematisk for oss å bli assosiert med undertrykkende regimer. Nå var Snøhettas store prosjekt i Saudi-Arabia omtrent sluttført da vi gikk inn som aksjonær. Men siden det har oppstått en debatt i flere medier, var det viktig for oss å nevne det. Det er viktige etiske diskusjoner som vi har hatt.

– Tar kritikken alvorlig

– Har dere også diskutert etiske spørsmål med Snøhetta underveis?

– Det har vi gjort, ja. Omtrent i hele perioden har vi diskutert etikk i forhold til Saudi-Arabia og andre land. Det ble særlig viktig etter drapet på Khashoggi i 2018.

Jamal Khashoggi var en regimekritisk journalist som ble drept av saudiarabiske agenter i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018.

– Man ser jo faren for å bli misbrukt av et regime også – å bli brukt som pynt og staffasje.

– Hvordan har diskusjonene med Snøhetta vært?

– Inntrykket er at de selv har omfattende og bevisste etiske regelverk som de følger opp, og de sier nei til mange oppdrag, men de sa ja til Saudi-Arabia fordi de mener arkitektur på sine beskjedne måter kan påvirke utviklingen i et land. Og de viser til at befolkningen også i regimer bør ha tilgang til kultur. Så kan man jo være uenig i om det virker på den måten. Snøhetta peker for eksempel på at biblioteket i Alexandria ble et viktig samlingspunkt for de regimekritiske kreftene under Den arabiske våren.

– Du sier man kan være uenig i om det virker. Hva tror du?

– Det er et vanskelig spørsmål. Man ser jo faren for å bli misbrukt av et regime også – å bli brukt som pynt og staffasje. Men jeg har ikke nok innsikt i det autoritære regimet som Saudi-Arabia er til å mene noe om det.Dette må Snøhetta svare på selv.

– Røstvik sår i Dagens Næringsliv tvil om at timingen er tilfeldig, og viser blant annet til at han navnga alle Fritt Ords styremedlemmer på trykk i Klassekampen. Har dere kjent på noe press på grunn av debatten i mediene?

– Det har ført til at vi har tatt etiske diskusjoner, men vi har ikke følt på noe press. Det hadde selvfølgelig ingen betydning at han navnga styremedlemmene våre på trykk. Når jeg skriver på vegne av Fritt Ord, skriver jeg på vegne av hele styret. Men vi er en stiftelse som er åpne for kritikk – og vi tar den alvorlig, selv om den her kommer fra én person. Men timingen for vårt salg har ikke med Røstviks kritikk å gjøre, prosessen har altså pågått på ulike vis i to år allerede.