Hva har statsbudsjettet å si for deg som arkitekt?

Arkitektene må se relevansen

Frokostmøtet ble ledet av Martin Henriksen, ny leder for kommunikasjon i DOGA. Henriksen har bakgrunn i Arbeiderpartiet og har vært leder for AUF. Tidligere Høyre- og SV-politiker, Paul Chaffey, nå spesialrådgiver i Halogen; Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene; Kaja Misvær Kistorp, direktør for sørvisdesign i Designit og Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, utgjør panelet. 

– Målet er å diskutere og belyse hvilken rolle og relevans design og arkitektur har opp mot et statsbudsjett. Det er viktig at folk i våre fag ser relevansen av et statsbudsjett, sier Hjemdal til Arkitektur.

Peker ut retningen

For DOGA er arrangementet onsdag dermed en form for folkeopplysning av bransjen. Dette er et forslag til statsbudsjett og det endelige kommer rett før jul. De ønsker å belyse hvordan departementene, stortingspolitikerne og bransjeorganisasjonene jobber videre med budsjettet frem mot jul. 

– Her må vi rett og slett utfordre oss selv litt og se hvordan ting henger sammen. Vi håper at arkitekter ser relevansen av et statsbudsjett og følger med på hvor de offentlige midlene går. I økonomisk tøffe tider, er det ekstra viktig å se hvor et budsjett peker ut retningen for samfunnet.

– I invitasjonen står det at «dette budsjettet har stor betydning for arkitektur- og designbransjen». På hvilken måte har budsjettet betydning? 

– Det kan ha betydning og for oss handler det om at våre fagutøvere ser handlingsrommet et budsjett skaper, eller ikke skaper. Hva betyr det at kommunene får økte rammer? Hva betyr det at forsvarsministeren har fått flere nye milliarder og sier at det skal bygges mye. Da må en kjenne sin besøkelsestid og tenke at dette er et marked og en mulighet, sier Hjemdal. 

Kutt i Husbanken

Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, skal også delta på frokostmøtet onsdag. For dem er forslaget til statsbudsjett mangelfullt, spesielt med tanke på konjunkturtiltak for å øke aktiviteten. Blant annet kutter regjeringen i utlånsrammen til Husbanken fra 32 til 29 milliarder neste år. 

– Det er ikke et budsjett som får opp aktiviteten i byggebransjen. Kutt i stedet for økt ramme for Husbanken gjør at vi ikke får den stimuleringen til boligbygging som bransjen trenger. Det er nedgangen i boligbygging, som har vært tøffest for arkitektbransjen. På tross for at vi har store boligbehov i Norge, skaper ikke dette budsjettet fart i boligbyggingen, sier Skjerdingstad. 

– Skaper kommunal fattigdom

Den andre store haken ved budsjettforslaget er at kommunenes økonomi ikke blir mer styrket. Riktignok økes kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men dette er ikke nok, mener Arkitektbedriftene. 

– Dette er et budsjett som opprettholder og skaper kommunal fattigdom. Denne fattigdommen resulterer i reduserte bevilgninger til nye prosjekter, barnehager, skoler og kommunale helsebygg. Dette er bygg som skal dekke faktiske behov, men som ikke gjennomføres fordi økonomien i kommunene ikke er god nok. 

– Hva er positivt med budsjettet? 

– At vi endelig er kvitt den ekstra arbeidsgiveravgiften. Den kuttes fra januar, og det visste vi om, men det er fint å få bekreftet. Den har skapt ekstra byrde for våre medlemmer til å stå i den dyrtiden vi opplever. 

– En del av deres medlemmer sliter med ordrebøkene, som du sier. Hva kunne regjeringen gjort gjennom budsjettet for å øke aktiviteten? 

– I tillegg til mer investering i Husbanken, mener vi det er viktig å satse mer på for eksempel studentboliger. Slike prosjekter er med å holde liv, og opprettholde kapasiteten, i byggebransjen i tider som dette, samtidig som det sikrer viktig infrastruktur for samfunnet. Det legges mye penger inn i arbeidsmarkedstiltak, men vi mener det hadde vært bedre å legge pengene i tiltak som skaper faktiske arbeidsplasser, heller enn at man skal legge penger i NAV- systemet. 

Forsvar, helse og kriminalitet 

DOGA leder arbeidet med statlige virkemidler innen design og arkitektur, er bevilgningene nesten uendret. Hjemdal beskriver det dermed som et «ok budsjett» sett fra deres side. 

– Vi er veldig fornøyd med de prioriteringene som står i budsjettet for vårt arbeid. Vi skal jobbe ytterligere opp mot kommuner og fylkeskommuner, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet. Dette er veldig bra, men vi ser et enda større potensial, som vi absolutt skulle jobbet mer med. 

Slik Hjemdal leser årets budsjett er det ellers tre store ting som er prioritert: Forsvar og beredskap, helse og kriminalitet. 

– Flere av disse tingene er «spot on» for design og arkitektur. Helseministeren sier at designtankegang skal lede utviklingen av sektoren. Forsvarsministeren sier at det skal bygges og vedlikeholdes flere bygg. Også innen kriminalitet ser vi at det tenkes nå mye mer på hvordan våre bygde omgivelser kan virke forebyggende. 

– Er ansettelsen av en eks-politiker som Martin Henriksen en del av at DOGA også ser viktigheten av å forstå politikken? 

– Absolutt! Vi er ikke en lobbyorganisasjon, men det er viktig for oss å forstå mekanismene i politikken. Som leder for kommunikasjon handler det om å kunne formulere relevansen av design og arkitektur inn mot politikerne. Han vet hva som treffer og hvordan det treffer i kommunikasjonen. 

Savner studentpolitikk 

Per Christian Opsahl, generalsekretær i Arkitektenes fagforbund (Afag), har også sett på statsbudsjettet. Han savner mest av alt en en tydeligere styrking av studentenes kår.

– Viktigst for meg er den mangelfulle satsingen på studentene ved en svak justering av studiestøtten. Studenter er allerede hardt rammet økonomisk over flere år, og økningen av studiestøtten som er foreslått er for lav, sier Opsahl i en kort kommentar til Arkitektur.

Fornøyd med million

Bård Sødal Grasbekk på Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL) var spent på årets forslag til statsbudsjett. Risikoen var at støtten på én million ville reduseres eller forsvinne helt. Men foreløpig ligger Bylivsenteret inne med samme beløp som i fjor i forslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

– Vi er fremdeles inne som navngitt tilskuddsmottaker og er veldig fornøyd med det. Det er veldig hyggelig at vi prioriteres. 

Før 2024 lå beløpet på to millioner kroner, men har nå altså flatet ut. 

– Vi gir ikke helt opp håpet om at vi skal tilbake dit før endelig budsjett er vedtatt, men er uansett glade for å ligge inne. Det er en anerkjennelse for det arbeidet vi gjør for å fremme bærekraftig stedsutvikling i små og mellomstore kommuner over hele landet. Departementet ser nok at de får mye igjen for den lille støtten og vi merker at behovet er stort der ute i kommunene, sier Grasbekk.