Hvor skal arkitekturkritikken?

Etter tre fulltegnete skriveverksteder med ventelister, erklæres initiativet «Romlig kritikk» som en suksess. Nå vurderer Norsk kritikerlag internt navnebytte for å inkludere arkitektur og design.

Gjertrud Steinsvåg, daglig leder i Rom (t.v) og Heidi Bale Amundsen, leder i Kritikerlaget er begge enige i at norsk arkitekturkritikk trenger et løft.

Foto: Ingrid Eggen/privat

Torsdag 17. mars inviterer Rom for kunst og arkitektur og Oslo arkitektforening til samtale om arkitekturkritikk i Arkitektenes hus i Oslo. Spørsmålene som stilles er blant annet: «Krever god arkitektur god kritikk? I så fall, hvordan skal denne kritikken se ut?»

Med på arrangementet er leder i Norsk kritikerlag Heidi Bale Amundsen, kritiker Kåre Bulie og arkitekt og (Arkitektnytt-)skribent Astrid Fadnes. Samtalen ledes av arkitektur og programkoordinator i Oslo arktitektforening Hanna Dencik Petersson.

Arrangementet er det siste i en serie av skriveverksteder og offentlige samtaler om arkitekturkritikk – et initiativ kalt «Romlig kritikk». Nå skal initiativet oppsummeres og veien videre stakes ut.

Fulle ventelister

Gjertrud Steinsvåg, daglig leder i Rom, mener prosjektet «Romlig kritikk» har vist seg å være en suksess med sine fulltegnete skriveverksteder og lange og raskt oppfylte ventelister.

– Dette har vært et godt oppstartprosjekt. Arbeidet har vist at det finnes et stort potensial for å videreutvikle arkitekturkritikken. Målet er derfor at «Romlig kritikk» skal fortsette i en eller annen form, sier hun.

Hun mener prosjektet har fanget opp og svart på et behov som finnes der ute.

– Nå håper vi også arkitektene og bransjen selv føler seg velkommen til å komme med sine innspill og tanker om arkitekturkritikken, sier Steinsvåg og ber folk ta kontakt direkte til henne om de har noe på hjertet.

Utstillingslokale med modeller — Prosjektet «Romlig kritikk» oppstod i kjølvannet av utstillingsprosjektet «Jävla kritiker», som ble utstilt på Rom, høsten 2020. Her er modellene som ble laget med utgangspunkt i kritikernes tekster.
Foto: Rom

En generell nedbygging

Kritikerlagets leder, Heidi Bale Amundsen, mener det er et stort behov for å utvikle arkitekturkritikken i Norge. Hun viser til at det i en lengre periode har vært en generell nedbygging av kritikken i de tradisjonelle mediene.

– Arkitekturkritikken er ikke noe unntak, på tross av at arkitekturen er noe alle mennesker har et forhold til. Arkitekturen er jo en konkret betingelse for hvordan vi lever, og vi mener derfor det er et behov for mer kunnskapsbasert arkitekturkritikk i både regionale og riksdekkende medier, sier Amundsen.

Vurderer navnebytte

Medlemmene i Kritikerlaget er i dag organisert i tre seksjoner, for henholdsvis litteratur, teater-kritikk-dans og kunst. Arkitektur- og designkritikere sorterer under sistnevnte, men per i dag er det ikke mange av medlemmene deres som primært jobber med disse feltene.

– «Seksjon for kunst» er selvfølgelig ikke en ideell betegnelse, siden kritikere fra alle seksjonene befatter seg med kunst, men i praksis har merkelappen fungert godt, sier Amundsen.

Styret diskuterer likevel nå muligheten for å endre navnet til seksjon for kunst-, arkitektur- og designkritikk.

– Dette er ikke fordi det gamle navnet er ekskluderende, men mer for aktivt å invitere inn kritikere fra disse feltene. En navneendring vil dog få endel praktiske konsekvenser for organisasjonen, som vi vil finne en løsning på før vi eventuelt legger fram et forslag for årsmøtet, sier Amundsen.

Slagside mot Oslo

– Hvor viktig er satsingen «Romlig kritikk» for utviklingen av arkitekturkritikken?

– De siste par årene har Norsk tidsskriftforening og Kritikerlaget arrangert Kritikerskolen, som i likhet med «Romlig kritikk» har funnet sted flere steder i landet. Det er enda tidlig å snakke om langsiktige konsekvenser av dette prosjektet, men inntrykket så langt er at kritikerne ønsker seg denne typen initiativer og at det har en funksjon i arbeidet med å bygge lokale kritikermiljøer. Det er viktig, for kritikken har i dag en slagside mot Oslo, samtidig som det skjer mye spennende andre steder som fortjener kritisk oppmerksomhet.

– Hva er potensialet for å få til mer arkitekturkritikk og hva må til for å lykkes?

– Arkitekturkritikken har et stort potensial. De siste årene har vi sett at arkitektur engasjerer bredt og betyr noe for folk, som for eksempel debatten om nytt Munchmuseum. Men det trengs innsats og samarbeid for å øke arkitekturkritikernes tilstedeværelse i den offentlige samtalen, og derfor er plattformer som Kritikerskolen og ikke minst «Romlig kritikk» av stor betydning.

Mer informasjon her.