Kritisk til Statsbyggs sentralisering

Statsbygg vil at arkitekter og rådgivere med rammeavtale skal være Oslo-basert. — Dette strider mot regjeringens uttalte mål om desentralisering og styrking av kompetansemiljøer utenfor Oslo, mener Arkitektbedriftene.

Europarådets plass i Oslo. Her, cirka midt i bildet, holder Statsbygg til, og her vil Statsbygg at rådgiverne deres skal arbeide fra.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Hvorfor må Statsbygg sentralisere rådgivningsavtaler, spurte stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) i et skriftlig spørsmål til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung fra hans eget parti.

Bakgrunnen for spørsmålet var at Statsbygg før sommeren ba om tilbud på rammeavtale for arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester for prosjekterings- og rådgivningsoppdrag.

Ifølge Statsbyggs tilbudsinvitasjon gjelder avtalen prosjektering av mindre prosjekter – fortrinnsvis under 100 millioner kroner, og i tillegg rådgivning for prosjekter opp til 300 millioner kroner, som gjennomføres av i regi av Byggherreavdelingen i Statsbygg.

Det var Byggindustrien som først omtalte saken.

>

– Vanskelig å forstå

I dag har Statsbygg seks regionale rammeavtaler for arkitekt- og ingeniørtjenester for mindre prosjekter under 20 millioner kroner. Disse utløper i 2024 og starten av 2025, og den nye avtalen vil erstatte disse etter hvert som de utgår. Statsbygg ønsker å inngå parallelle rammeavtaler med minst to av tilbyderne dersom konkurransen gir grunnlag for det.

Rådgiverne og arkitektene skal sitte fysisk hos Statsbygg i Oslo.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor dette er nødvendig. Det kan selvfølgelig ligge andre begrunnelser der, som jeg ikke er kjent med. Det er det viktig å få fram. Men overordna har denne regjeringen sagt at vi ønsker å desentralisere arbeidsplasser og spre kompetanse rundt om i landet, sa Mørland til Byggindustrien i september.

Også Arkitektbedriftene har reagert på anskaffelsen.

Til Byggeindustrien sa Arkitektbedriftenes juridiske sjefsrådgiver, Anette Søby Bakker, at frittstående kontorer vil få vesentlig begrenset mulighet til å gi tilbud, ettersom det kun kan gis tilbud på komplette team.

Anette Bakker, juridisk sjefsrådgiver i Arkitektbedriftene, mener Statsbyggs krav om tilstedeværelse i Oslo reelt sett utelukker mange regionale leverandører.

Foto: Arkitektbedriftene i Norge

Tung: – Rokker ikke ved regjeringens målsetting

I sitt skriftlige svar skriver statsråden at kontraktene Statsbygg inngår har ulik innretning for å utnytte samfunnets midler mest mulig effektivt. 

«Oppdragene som denne rammeavtalen skal dekke, omfatter arkitekt og rådgivende ingeniørtjenester. Dette er tjenester som forutsetter tett samhandling med Statsbygg og derfor daglig tilstedeværelse. Formålet med å stille krav om at leverandørene arbeider fra Statsbyggs lokaler i Oslo, er bedre prosjekter, samtidig som staten oppnår tids- og kostnadsbesparelser. Det oppnår Statsbygg ved at samme rådgivningsgruppe jobber med samme type prosjekt gjentatte ganger», skriver statsråden.

Rammeavtalen gjelder for private virksomheter og rokker derfor ikke ved regjeringens målsetting om at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, mener Tung. 

Verken den utlyste rammeavtalen, eller andre konkurranser Statsbygg avholder, utelukker leverandører fra andre deler av landet å inngi tilbud, skriver hun.

«Alle kvalifiserte leverandørbedrifter, alene eller sammen med andre, kan gi tilbud i de konkurransene Statsbygg utlyser». 

Tellef Inge Mørland (Ap) er stortingsrepresentant for Aust-Agder.

Foto: Stortinget

Mener statsråden må snu

Mørland er skuffet over svaret fra statsråden.

– Jeg synes det er tafatt. Regjeringen har i Hurdalsplattformen en uttalt politikk om å desentralisere kompetansemiljøer og arbeidsplasser. Her har vi allerede velfungerende, desentraliserte arbeidsplasser som følge av Statsbyggs aktivitet spredd rundt om i landet. Derfor overrasker det meg at statsråden ikke vil gjøre noe for å beholde disse miljøene, sier Mørland til Arkitektur.

I etterkant av at svaret var klart, har Mørland hatt tett dialog med andre representanter fra regjeringspartiene. 

– Jeg vet at det av den grunn blir gått en ekstra runde på dette i regjeringsapparatet. Men for å få til noe i denne saken, forutsetter det at statsråden snur.

Arkitektur har prøvd å få Tung i tale om denne saken, men statsråden har ikke besvart vår henvendelse.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap).

Foto: Stortinget

– Betydelig barriere

Heller ikke Arkitektbedriftene er imponert over svaret fra Tung.

– Statsrådens svar overser vårt hovedpoeng om at krav om tilstedeværelse i Oslo reelt sett utelukker mange regionale leverandører, til tross for påstanden om at rammeavtalene er åpne for alle, sier Bakker til Arkitektur.

Selv om Statsbygg formelt sett ikke utelukker tilbydere utenfor Oslo, innebærer kravet om daglig tilstedeværelse i hovedstaden en betydelig barriere for arkitekter og rådgivere fra andre deler av landet, påpeker hun.

— Dette strider mot regjeringens uttalte mål om desentralisering og styrking av kompetansemiljøer utenfor Oslo.

At det vises til regionale vedlikeholdsoppdrag senere, endrer ikke på den underliggende utfordringen at i praksis utelukkes kontorer utenfor det sentrale Østlandsområdet, hvor hovedtyngden av disse prosjektene befinner seg, understreker Bakker.

– Vi er glade for at Mørland ser dette, og løfter problemstillingen opp i regjeringsapparatet, sier Bakker, som understreker at Arkitektbedriftene stiller gjerne opp til en diskusjon om dette videre.

>
>
>