Aktuelt / Bransje
Laboratorium OAF
Siri Jæger Brudvik er ny leder i Oslo arkitektforening. Nå drømmer hun om å revitalisere Josefines gate og øke kvaliteten på hovedstadens arkitekturdiskusjon.
Siri Jæger Brudvik er ny leder i Oslo arkitektforening. Nå drømmer hun om å revitalisere Josefines gate og øke kvaliteten på hovedstadens arkitekturdiskusjon.
Siri Jæger Brudvik har denne måneden sine første arbeidsdager som leder av Oslo Arkitektforening (OAF). Vi møter henne på kontoret i Josefines gate i Oslo og spør hvordan vi vil merke at Brudvik har blitt leder for landet største lokalforening?
– Forhåpentligvis vil aktivitetsnivået økes enda mer og Josefines gate skal vitaliseres til ikke bare et Arkitektenes hus, men til et Arkitekturens hus. Gjennom å aktivisere og åpne eiendommen mer opp, er målet å øke synligheten for hva arkitektene kan bidra med og samtidig øke kvaliteten på byens arkitekturdiskusjon.
Kan snakke fritt
Brudvik har to ganger vært styremedlem i OAF, og nestleder i styret siste året, men ble likevel overrasket da hun ble spurt om hun var interessert i lederjobben. Hun ser på dette som en anledning til å forfølge det hun har jobbet med i styret: Utviklingen av Arkitektenes hus i Josefines gate, mer utadrettet virksomhet og utvikling av OAF som en åpen diskusjonsarena for arkitektur.
– OAF har vært et faglig pusterom for meg hele veien. Et sted hvor jeg kan engasjere meg i arkitektur og byutvikling, utover de prosjektene som jeg har drevet med som praktiserende arkitekt.
– Hva er spennende med OAF?
– Vi er et uavhengig sted hvor man uten bindinger kan diskutere arkitektur og byutvikling. Det er utrolig viktig å ha den muligheten når man i arbeidssituasjonen aldri kan uttale seg helt fritt.
Flyttedebatten
I dag deler OAF eierskapet over Josefines gate med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). I sommer ble det klart at NAL ser på mulighetene for å flytte til nye lokaler i det såkalte Ali-bygget på Filipstadkaia.
Det har lenge vært kjent at NAL er på jakt etter nye lokaler – i samarbeid med Futurebuilt og Grønn Byggallianse. OAF på sin side ønsker ikke å selge og flytte, og vedtok i sin generalforsamling å jobbe for å bevare og utvikle eiendommen: I vår lanserte de en egen mulighetsstudie for et Arkitekturens hus i bygningene i Josefines gate.
– Vi fortsetter med vårt prosjekt her i Josefines gate – å transformere stedet til en ambisiøs arkitekturarena. Arkitekturopprøret og Aftenpostens Oslo sin satsing er eksempler på at arkitektur og byutvikling engasjerer mange. Men i Oslo finnes det svært få, og stadig færre, formidlingsarenaer som bidrar til å løfte kunnskapen og ordskiftet om arkitektur, ikke minst til å gå mer i dybden.
Som eiere av Josefines gate mener Brudvik OAF har en unik mulighet til å gjenbruke en historisk bygningsmasse til å skape en interessant arkitekturarena for framtiden.
– Å jobbe for et Arkitekturens hus har vært vår visjon lenge. Prosjektet på Filipstad innehar sikkert også spennende muligheter, men det har et annet formål og tittel.
– Hva tenker du om at NAL og OAF vil forskjellige ting?
– At det kanskje ikke er så unaturlig. NAL og OAF har forskjellige formål og mandater. Det er flere mulige veier videre, og disse bør diskuteres i organisasjonen og i høstens representantskapsmøte.
Kommer fra bransjen
Brudvik vil kombinere femti prosent jobb som OAF-leder med å jobbe med egne prosjekter. Hun har foreløpig tatt permisjon fra sin egentlige jobb, som prosjektleder i Mad arkitekter, blant annet for å stå friere i den nye jobben.
– Det er fint å kunne uttale meg helt fritt i arkitekturspørsmål. I Mad jobber jeg med store prosjekter hvor mange aktører i bransjen er involvert. Derfor er det fint å ha fullt fokus på OAF i første omgang.
Brudvik var ferdigutdannet fra Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) i 2006. Hun har erfaring fra å starte eget kontor (Heimstadlære) og å jobbe i mindre kontorer (Base Arkitekter) og større kontorer (A-lab og Mad). Hun har også arbeidet for Ecosistema Urbano i Madrid, som har vært i front innen sosial bærekraft og medvirkning, og har vært med og startet opp tverrfaglige kunst- og arkitekturprosjekter (som prosjektet Bok på Veitvet).
I Mad har hun den siste tiden jobbet med stedsutvikling og transformasjon av verneverdige bygg.
– Jeg kommer rett fra den praktiserende bransjen og vet hvordan det er å sitte dypt inni arbeid med totalentrepriser, som de fleste arkitekter møter på i hverdagen. Det tror jeg er verdifull erfaring inn i OAF, ikke minst fordi jeg brenner inne med en del tanker og meninger rundt hva som ikke fungerer og hva som skal til for å skape en bedre arkitektur og byutvikling, sier hun.
Laboratorium for byutvikling
– Har du en programerklæring i den nye jobben?
– I tillegg til å bli en diskusjonsarena, og høringsinstans, er målet at OAF skal komme inn å påvirke tidlig i byutviklingen – før konseptene er på plass.
– Hvordan kan det konkret skje?
– Kanskje vi kan bli et laboratorium med alle våre medlemmer? Hvor Plan- og bygningsetaten, politikere, eiendomsaktører og andre kan komme til oss for å få faglige innspill og gode ideer i en tidligfase. Det mangler en god idédiskusjon om det som skjer i byen. Ofte kommer diskusjonen når feil prosjekt er ferdig eller når noe er bygget på feil sted.
Høstens program fra OAF lanseres 2. september.