– Lærer ingenting om regler og forskrifter på skolen

Arkitekt Aleksander Johansen ble siktet av Økokrim. Nå vil han unngå at andre nyutdannede arkitekter havner i samme situasjon.

Arkitekt Aleksander Johansen ble siktet av Økokrim. Nå vil han unngå at andre nyutdannede arkitekter havner i samme situasjon.

Aleksander Johansen

– Jeg vil ikke drive med etterpåklokskap. Jeg kan bare si at jeg jobbet etter beste evne den gangen, sier Aleksander Johansen.

Foto: Maren Nordtorp Larsen
>

– Jeg skulle ikke ha signert, men jeg gjorde det i god tro, sier arkitekt Aleksander Johansen. Han fikk yrkeslivet snudd på hodet da han høsten 2020 fikk vite at han var mistenkt for korrupsjon i forbindelse med Breili-saken.

På tirsdag denne uken inviterer Norske arkitekters landsforbund (NAL) til frokostmøte om arkitekters ansvar. Da skal Johansen fortelle hva han har lært av sin opplevelse.

Aleksander Johansen var ferdig utdannet arkitekt vinteren 2015 og fikk fast jobb i firmaet til Rune Breili i september samme år.

– Men jeg hadde kjent ham siden jeg var 15, hatt arbeidsuke og deltidsjobb der før det.

I april 2016 fikk Johansen i oppgave å sende inn en mindre kjellersøknad til kommunen. Den søknaden er en av fire som er trukket frem i Breili-rettsaken.

– Søknaden var egentlig veldig enkel, og jeg hadde ledig tid den dagen, så det var slik jeg kom inn i det prosjektet. Jeg var involvert i prosjektet fra sommeren 2016 til jeg var ferdig med å utarbeide anbudsmaterialet i mai 2017, sier han.

>

Et sjokk å bli siktet

Så rullet arbeidshverdagen videre med nye prosjekter. Johansen jobbet for Breili til han sa opp i januar 2020 og begynte hos Stein Halvorsen arkitekter, hvor han jobber i dag. Høsten 2020 blir han mistenkt for korrupsjon.

– Det satt jo en støkk i meg. Og jeg skjønte ikke hva det gjaldt, for det fikk jeg ikke vite noe mer om med en gang. Så ble jeg kalt inn til flere avhør og ble siktet. Det ble tatt ut forelegg og deretter ble det redusert til påtaleunnlatelse. Det er den minst alvorlige graden – da får du saken på rullebladet, så det signaliserer jo at du har gjort noe galt, men du slipper å møte i retten og får ikke bot. Jeg vitnet i rettssaken mot Breili.

I et intervju med Arkitektur har Tone Strømsnes Olsen, politiadvokat i Økokrim, påpekt at kravet til hva som kan forventes av arkitekter er høyere enn for eksempel en privatperson som selv leverer inn en søknad til bygningsmyndighetene. Det forventes at arkitekter har kontroll på regelverket.

Det er den som fyller ut skjema og sender inn søknaden, som er ansvarlig for at de opplysningene som oppgis er korrekte, har Olsen sagt til Arkitektur.

For Johansen var det et sjokk å bli siktet og han var ikke klar over, som nyutdannet, at han kunne bli privatrettslig straffeforfulgt.

– Og det er nettopp derfor jeg vil fortelle om dette til andre, for jeg ønsker ikke at andre nyutdannede skal havne i den situasjonen jeg plutselig sto i. Vi lærer ingenting om det på skolen, og får beskjed om at vi vil lære alle regler og forskrifter når vi kommer ut i arbeidslivet.

– Må være klar over samfunnsrollen

Arkitekt Michael Ramm Østgaard er leder av komiteen for etikk og tvister i NAL og skal selv delta på frokostmøtet sammen med Johansen. Han mener Johansen har vært uheldig, men at han burde ha skjønt at det han gjorde var problematisk.

– Når man er nyansatt og sjefen sier du skal skrive under på noe, så er det jo lett å gjøre det. Men på den annen side bør alle vite at man ikke skal skrive under og forplikte seg på noe man ikke har kan stå inne for eller har kontrollert. Selv om arkitektutdannelsen ikke går så konkret ned i denne delen av vårt arbeid, er det allmenn kunnskap, sier han.

Arkitektbedrifter er pliktige til å ha et kvalitetssystem med god internkontroll.

– Det er en del av dagliglivet i bransjen, og jeg mener det er veldig viktig at vi arkitekter tydelig viser at vi vet alt dette. De fleste gjør jo alt dette riktig hver dag, sier han.

Østgaard mener det er viktig at Breili-saken ikke fører til en oppfatning av at arkitekter ikke tar norsk jus på alvor.

– For det gjør vi. Hvis vi ikke klart gir uttrykk for at vi følger lover og regler, mister vi får faglige posisjon. Plan- og bygningsloven er på alvor. Denne dommen viser det. Så hele arkitektstanden må være klar over sin samfunnsrolle og holde den fanen veldig høyt, sier Østgaard.

Michael Ramm Østgaard

Michael Ramm Østgaard er arkitekt og leder i komiteen for etikk og tvister i NAL.

Foto: Momentum arkitekter

– Kvalitetssikringen må være god

Johansen er enig i viktigheten av god internkontroll og kvalitetssikring. Etter at han ble tiltalt, gikk han rett til sin nye arbeidsgiver Stein Halvorsen arkitekter, og forklarte dem hva hans side av saken var. Han ba om å få lede an i å sikre at noe slikt ikke kunne skje hos dem.

– For jeg er jo ikke alene som nyutdannet om å signere på byggesaker hvor jeg ikke har full oversikt. Jeg kjenner andre arkitekter som har signert for arbeidsiver da de var nyutdannede, og jeg har selv gjort det i andre saker før denne, i strandsoner, i LNF-områder. Det er kompliserte saker, og det står i saksforskriftene at det skal være kyndige personer som håndterer slike saker. Det er rett og slett fordi man trenger å ha en viss kunnskap, forklarer Johansen.

Som nyutdannet mener han at det er lett å ha tillit til at informasjonen man får fra en kollega er riktig, og ofte har man ikke vært på befaring eller sett tiltaket før man får et prosjekt på bordet. Det er tilfeller, forteller han, hvor han aldri har besøkt tomten eller sett prosjektet selv etter ferdigattest.

– Du kan derfor sitte med et inntrykk av at du forstår saken, men det kan være feil dersom du ikke er erfaren nok til å se. For å unngå slike situasjoner, må kvalitetssikringen være god og inneha erfaringer. Den var ikke det på kontoret til Breili den gangen, og søknaden jeg signerte på burde heller aldri vært godkjent av Tjøme kommune. Men praksis var som den var både der og på kontoret og jeg havnet i en skvis, sier Johansen.

– Vil ikke drive med etterpåklokskap

Hos Stein Halvorsen arkitekter har Johansen vært med på å endre de interne rutinene rundt slike saker.

– Vi har bestemt at hvis du har under fire års arbeidserfaring, så skal du ikke signere, med mindre vi anser deg som kyndig i for eksempel bygging i strandsonen. En med mer erfaring må ta ansvaret. Da jeg jobbet hos Breili hadde jeg ikke kunnskap nok til å bruke kvalitetssikringssystemet riktig, og jeg hadde ikke erfaringer og rutiner som kunne avdekke relevant informasjon. Nå har jeg sørget for å skaffe meg det, og jeg vil sørge for at ikke andre havner i en lignende situasjon som det jeg gjorde.

I etterkant har Johansen spurt seg selv om han kunne gjort noe annerledes.

– Jeg er veldig usikker på det. Jeg tror ikke jeg hadde kunnskapen til å oppdage at det jeg gjorde var feil. Om jeg skulle gjort det om igjen, ville kunnskapsnivået mitt vært det samme. Jeg vil ikke drive med etterpåklokskap. Jeg kan bare si at jeg jobbet etter beste evne den gangen og den eneste måten jeg kan rette dette opp på er å lære andre at de som uerfarne og nyutdannede ikke skal signere på noe de ikke kan nok om.

Rune Breili mener kontoret hadde og har gode nok rutiner på kvalitetsikringen og kan stå inne for sine sentrale godkjenninger. 

Foto: Torgeir Holljen Thon

Breili: – Belastning for de ansatte

Aleksander Johnsen fikk opplæring i byggesak på kontoret av andre arkitekter og ingeniører med bred erfaring, skriver Rune Breili i en e-post til Arkitektur.

Ut ov dette fikk Johansen tilbud om kurs i regi av NAL og andre aktører som Oslo kommune, skriver Breili videre.

«Vi hadde gjennomgang av kontorets rutiner med Direktoratet for byggkvalitet ved tilsynsmøte 11.oktober 2018, hvor alle sjekkpunkter ble funnet tilfredstillende.  Dette møtet var også Aleksander Johansen med på».

«All informasjon vi har gitt Aleksander Johansen mener jeg har vært korrekt og riktig. Vi har aldri prøvd å føre noen bak lyset. Vi har tatt med yngre arkitekter på befaring og byggemøter både i inn og utlandet, nettopp fordi de skulle få en best mulig innsikt», skriver Breili.

Breili skriver videre at han mener kontoret hadde og har gode nok rutiner på kvalitetsikringen og kan stå inne for sine sentrale godkjenninger. 

«At media har kjørt hundrevis av oppslag om Tjøme-saken har vært en enorm belastning for meg og mine ansatte», avslutter Breili.

>
>
>