Aktuelt / Bransje
– Må fortsatt stilles krav til kompetanse
Etter møter med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet igjen bekymret for mulige endringer i ansvarsretten.
Etter møter med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet igjen bekymret for mulige endringer i ansvarsretten.
Kai Reaver, fagsjef i Arkitektforbundet, mener de potensielle endringene av regelverk for kvalifikasjoner i byggesaker sender et signal om at utdanning ikke er så viktig.
Foto: Norske arkitekters landsforbundDa Kommunal- og distriktsdepartementet og byggkvalitetsutvalget la frem sin endelige rapport i 2020 vekket det mange motforestillinger, og videre arbeid med endringer ble lagt på is.
Nå har departementet signalisert at de igjen vil se på ansvarsrettsystemet, for å se om man kan få til bedre byggkvalitet, færre byggfeil og raskere og enklere prosesser knyttet til byråkratiet i byggesaker.
I høst var Arkitektbedriftene (AiN), Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) i møter med arbeidsgruppa i Direktoratet for byggkvalitet, for å gi sine innspill til prosessen. Før jul har direktoratet gjort intervjuer med organisasjonene.
– Departementet har i denne omgang satt fokus på to hovedområder: Tilsyn og kontroll på den ene siden og kvalifikasjonskrav på den andre. Vårt viktigste budskap at vi får ikke bedre byggkvalitet ved å redusere kvalifikasjonskravene, sier Steinar Skjerdingstad.
I dialogfase
Nå har de tre organisasjonene sammen sendt brev til direktoratet, hvor de tydeliggjør felles budskap fra arkitekt- og prosjekteringsorganisasjonene.
– Det har foreløpig ikke kommet noen konklusjoner fra departementet, og vi er inne i en dialogfase. For oss er det avgjørende viktig at det fortsatt må stilles krav til kompetanse for aktører som kan ta ansvar for prosjektering og byggesøknad. Helt konkret betyr det at vi mener det bør stilles krav til master i arkitekturprosjektering for alle saker hvor kompleksiteten svarer til dagens tiltaksklasse 2 og 3. Enklere saker som for eksempel småhus og hytter kan ligge i tiltaksklasse 1, sier Skjerdingstad.
En generell reduksjon av kvalifikasjonskravene vil føre til lavere kvalitet på det som bygges, med flere byggfeil, skriver organisasjonene i brevet. Reduksjoner/ endringer i kompetansekrav må derfor spisses og tilpasses mot enkeltfag og baseres på konsekvensanalyser, mener de.
«Vi opplever at delingen i «viktige og kritiske fag» og øvrige fag er kunstig. Alle prosjekteringsfag har stor betydning for helse, miljø og sikkerhet», fortsetter organisasjonene i brevet.
– Direktoratet har antydet at man kanskje kan plukke ut noen kritiske fag, og stille formalkrav kun til disse, som for ekempel brann, bygningsfysikk og geoteknikk, men ikke arkitekturprosjektering. Vi peker på at arkitekturprosjektering i aller høyeste grad er kritisk, sier Skjerdingstad.
Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge.
Foto: Kim RamberghaugMener bestillingen er endret
– Vår bekymring etter disse møtene, hvor vi har fått presentert forslag fra direktoratet, er at man har beveget seg bort fra bestillingen om å unngå byggefeil og øke kvaliteten, til bare å lage et forenklet system hvor man fjerner kvalifikasjonskrav til arkitektur og en del andre komplekse prosjekteringsområder, sier Kai Reaver, fagsjef i NAL.
Han mener det virker som at bestillingen har forandret seg i retning av å forenkle systemet, fremfor å håndheve kompetansekrav på viktige og kritiske områder.
Fagområdet arkitekturprosjektering sikrer helhet i prosjektene, koordinerer ulike fagområder og ivaretar stedsutvikling og estetiske kvaliteter, skriver organisasjonene.
«Arkitekturprosjektering gjennom konseptutvikling i tidligfase er avgjørende for å oppnå bærekraftige løsninger. Manglende eller reduserte krav til arkitekturkompetanse vil redusere den helhetlige byggkvaliteten», heter det videre i brevet.
Per-Arne Horne er direktør for Direktoratet for byggkvalitet.
Foto: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)Bør henge sammen med utdanning
Utdanningskravet for arkitekturprosjektering må være arkitektfaglig utdannelse på masternivå i dagens tiltaksklasse 2 og 3, understreker organisasjonene.
– Man må stille kompetansekrav for alle fag. Vi tror ikke på det at alle kan gjøre alt, uten at det stilles krav. Da vil vi få flere feil og dårligere kvalitet, sier Skjerdingstad.
Som utvalgets rapport påpekte, kan man ansvarsfastsette viktige og kritiske områder gjennom såkalt yrkesregulering, påpeker Reaver.
Ansvarssystemet kan enkelt fikses ved å få det til å henge sammen med de utdanningsnivåene til de ulike fagene. Det finnes ikke bachelor eller fagskolegrad i arkitektur, men i andre fagområder finnes ikke mastergrad, kanskje høyeste grad er fagskole, mener Reaver.
– Uansett så er vårt argument at utdanningssystemet og kvalifikasjonssystemet bør snakke sammen. Uten det vil det sende et signal om at utdanning ikke er så viktig.
Ingen foreløpige svar fra direktoratet
Arkitektur har kontaktet DiBK for å høre hva de tenker om brevet fra organisasjonene.
– Brevet du viser til er et innspill, som vi tar med videre, i et oppdrag vi har. Det blir derfor feil hvis vi på dette tidspunktet skal mene noe om dette innspillet, skriver direktør i DiBK, Per-Arne Horne i en e-post.
