Mener arkitekter for ofte tas til retten

– Utnytter situasjonen

Nylig ble for eksempel Vigsnæs+Kosberg++ arkitekter og Gjensidige forsikring dømt i Oslo tingrett, og måtte betale 8,6 millioner i erstatning til en entreprenør, etter at en fasadekledning som ble valgt på et leilighetsbygg måtte byttes ut, da denne ikke var i henhold til brannforskriftene.

I tilfeller som dette betaler arkitektene bare et lite beløp, mens forsikringsselskapet håndterer erstatningskravet. 

– Det er flere som utnytter den situasjonen, mener Wiig.

Arkitekter må være klar over hva de påtar seg som ansvarlig søker, understreker Wiig. Man har ikke ansvar for alle andre fagområder, men man har likevel ansvar for å belegge alle ansvarsområdene.

Stor pågang av forsikringssaker

Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene påpeker at de jobber mye med forsikringssaker. Arkitektbedriftene har et eget aksjeselskap som anskaffer og driver med kollektive forsikringsordninger på vegne av medlemsbedriftene, og tilbyr dessuten webinarer og andre kompetansetiltak til sine medlemmer om dette.

Arkitektbedriftene leverer også det mest brukte kvalitetssikringsverktøyet for arkitekter, MAKS.

– Én ting er at man er bevisst kontraktsinngåelsen og hvilke vilkår man aksepterer. Men man må også være veldig bevisst det ansvaret man har etter plan- og bygningsloven. For eksempel må man være påpasselig med å fraskrive seg ansvar og roller hvis man går ut av prosjektet. Dersom ansvarlige roller opprettholdes kan man også bli stilt offentligrettslig ansvarlig for løsninger andre har valgt, sier Skjerdingstad.

– Vi opplever  at enkelte entreprenører har som strategi å hevde prosjekteringsfeil og male på med uberettigede kostnader for å kunne oppnå et gunstig forlik. Byggfeil er ikke synonymt med prosjekteringsfeil. Mangler skyldes ofte feil i leveransen eller utførelsen, sier Skjerdingstad.

Frykter dyrere forsikringer

I en tid der det kan være vanskelig å si hvem som er ansvarlig for feil, kan det se ut som om entreprenørene forsøker å «plassere» feilene på prosjekterende og forsikringsselskapet. Søksmål og rettsprosesser er kostbart, og kommersielle interesser kan gjøre at man føler seg presset til å inngå urimelige forlik.

– Som regel er det forsikringsselskapet som kjører saken i retten. Sånn sett fungerer jo systemet med ansvarsforsikring?

– Ja, men det er jo ikke sånn at det er forsikringsselskapene som tar regningen til slutt. Kostnaden til forsikring må prises inn i prosjektene. Forsikringsordningene blir selvsagt dyrere om arkitekter stadig oftere blir trukket for retten, sier Skjerdingstad.

NAL: Bedre opplæring tidligere

Kai Reaver, fagsjef i NAL, er enig med Wiig i at NAL og Arkitektbedriftene burde kurse medlemmene sine bedre i Plan- og bygningsrett.

– Jeg er helt enig, men det må komme mye tidligere, helst i utdanningen og allerede på førsteåret, sier Reaver.

Han oppfordrer til å løfte blikket, vekk fra mindre lovmessige teknikaliteter og detaljer, til overordnede tema innenfor etikk og ansvar. 

– Jeg er mer opptatt av at man gjennom en utdanning får et personlig forhold til hva man har tenkt til å gjøre som arkitekt, som samfunnsaktør og profesjonell part. Det er noen formål som bygninger i Norge skal oppnå, som gjør at arkitekten forvalter et lovpålagt ansvar. Ansvarsfølelsen må utvikles tidlig i studiene, avslutter Reaver.