Aktuelt / Bransje
Mener opsjon er ulovlig
Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet har fått Oslobygg og Linstow til å heve honoraret for parallelloppdraget på Adamstuen. Men utlysningens opsjonsmulighet mener de strider med regelverket.
Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet har fått Oslobygg og Linstow til å heve honoraret for parallelloppdraget på Adamstuen. Men utlysningens opsjonsmulighet mener de strider med regelverket.
Denne uka var både Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og Arkitektforbundet (NAL) i møte med Oslo kommunes Oslobygg og Linstow Eiendom, for å diskutere justeringer i utlysningen om parallelloppdrag for den helhetlige utviklingen av den tidligere Veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo.
Arkitektur har tidligere skrevet om hvordan arkitektbransjen har reagert på det lave honoraret og den uklare opsjonsmuligheten i parallelloppdraget, som er lyst ut etter at Oslo kommune og eiendomsselskapet Linstow kjøpte hver sin del av eiendommen for til sammen over to milliarder kroner.
– Moderert litt
I møtet med Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet foreslo Oslobygg og Linstow å redusere antall deltagere i parallelloppdraget til tre og samtidig øke honoraret til 700 000 kroner per deltager. Et steg i riktig retning, mener Arkitektbedriftene og NAL, som i etterkant av møtet skriver i et brev at honoraret likevel fortsatt ikke er tilstrekkelig for å kompensere tidsbruken i prosjektet med utgangspunkt i oppgavebeskrivelsen.
«Vi tar til etterretning at det er uenighet om dette», skriver de samstemte arkitektorganisasjonene.
Arkitektur treffer dem utenfor den gamle Veterinærhøgskolen for siste nytt i saken.
– Ut fra brevet dere har sendt hørtes det ikke ut som dere var fornøyd etter møtet?
– Nei, vi er jo ikke fornøyd, men vi har kommet med noen forslag, og de har moderert litt, sier Skjerdingstad, før Harambasic skyter inn:
– Når det gjelder honoraret fikk vi gehør, og de har flyttet seg litt.
– Hva tenker dere om det?
– Det må jo sees i sammenheng med kravene til leveranse. Dette er kompleks oppgave, en krevende tomt med mye eksisterende bygg og ganske konkret program som skal testes plassert i området. Skole, idrettshall, og så videre. Så dette er ingen «tabula rasa»-tomt hvor store grep og idéer skal undersøkes på en veldig overordnet nivå. Dette krever en viss detaljeringsgrad i arbeidet. Hvis kravet til innlevert material skal forbli det samme, mener vi fortsatt at honoraret må kraftig opp, sier Harambasic.
– Ikke ansvar for ukultur
At man gjerne må levere mer enn kravet, er også nå fjernet fra utlysningen.
– Men samtidig får vi slengt over bordet at oppdragsgiver ikke kan ta ansvar for å bli kvitt en ukultur som finnes blant oss arkitekter, ved at vi overleverer i sånne sammenhenger for å vise hvor flinke vi er. Vi klarer ikke holde oss til de timene vi får betalt for. Det må vi som laug ta inn over oss, sier Harambasic.
Begge organisasjonene jobber for å bedre rammevilkårene for arkitekter. Men hvis man hele tiden konkurrerer internt om å levere mest mulig for minst mulig penger, så kommer man til syvende og sist for kort, mener Harambasic.
– Arkitekter er den eneste konsulentdisiplinen som leverer gratisarbeid på denne måten. At det ligger potensial for at det vil bli levert mye arbeid her, signaliseres også gjennom en utydelig og ikke forutsigbar opsjon, sier Skjerdingstad.
Opsjon i strid med regelverket?
I den forbindelse har AiN og NAL også undersøkt lovligheten av opsjonen som ligger i utlysningen. Ut fra deres egne og eksterne juristers vurderinger, mener de opsjonen ikke er lovlig i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser.
I brevet ber arktiektorganisasjonene om at opsjonen tas ut av konkurransegrunnlaget, og at reguleringsplanarbeidet kunngjøres som en separat konkurranse.
– Juridisk handler det om hvorvidt man anskaffer én eller to ting, sier Skjerdingstad.
Av konkurransegrunnlaget går det frem at opsjonen, dersom den utløses, kan innebære alt arbeid helt opp til «gjennomføring av reguleringsprosess frem til og med oppstartsmøte med PBE».
«En full reguleringsprosess er et oppdrag av en helt annen karakter, og vil i omfang være vesentlig større enn det oppdraget som inngår i parallelloppdraget. Det alt vesentligste av oppdraget, dersom opsjonen avropes, vil dermed bestå av et reguleringsplanarbeid», skriver organisasjonene i brevet. Innløsning av opsjonen vil følgelig endre anskaffelsens overordnede karakter, noe som gjør at opsjonen ikke kan anses som en lovlig endringsklausul», heter det videre.
– Det er også viktig å understreke at vi også synes evalueringskriteriene ved en utløst opsjon er uklare og for eksempel ikke vektet i utlysningen, sier Harambasic.
– Det må Oslo kommune svare ut. Hvorvidt de vurderer det på samme måte som oss, vet vi ikke, men det er vår vurdering. Dette er viktig å få avklart fort. Det er helt sikkert mange team som nå forbereder seg, sier Skjerdingstad.
Oslobygg: – Innenfor regelverket
Oslobygg mener imidlertid at opsjonen er innenfor regelverket: «Vi har gjort grundige juridiske vurderinger av opsjonen, og vår vurdering er at denne er innenfor regelverket, både med referanse til lovtekst og til juridiske vurderinger fra andre konkurranser, og vil svare ut påstandene i mer detalj til foreningene,» skriver divisjonsdirektør Kjersti Folvik i Oslobygg i en e-post til Arkitektur.
Ved å godta betingelser som de for Veterinærhøgskolen er arkitekter med og underbygger en oppfatning om at det er veldig enkelt å lage idéer og konsepter, mener Harambasic.
– Og så er problemet at arkitekter alltid syns oppgaven er så spennende at vi bruker tre ganger så mange timer som vi får betalt for.
Vil ha rent parallelloppdrag
Skjerdingstad og Harambasic mener det er synd at en så spennende oppgave og viktig utviklingsprosjekt skal få negativ oppmerksomhet innledningsvis. De mener mye kunne blitt unngått om de ble invitert til dialog før utlysningen.
– Hvilken løsning skulle dere helst sett?
– At man kjørte et rent parallelloppdrag. Tiden er kanskje ikke moden for å gjøre en konkurranse her, men et parallelloppdrag hvor man studerer situasjonen, og honorar står i forhold til arbeidet som skal leveres, og i tillegg det er tydelighet på at det ikke er en opsjon i andre enden, svarer Skjerdingstad.
Harambasic mener man også kunne sett for seg at man ga de prekvalifiserte teamene ulike oppgaver, så det ble mer en utredning av potensialet enn en konkurransesituasjon.
– Da måtte arkitektene gått litt ut av konkurransemodus og vært villige til å dele.
– Vil dere oppfordre medlemmene deres til å la vær å søke på sånne utlysninger?
– Vi er forsiktige med å oppfordre, det er ikke vår oppgave. Virksomhetene må selv bestemme hva de skal være med på, og prisene de setter. Det vi påpeker er en systematisk undervurdering av arkitektur og arkitekturens verdi i tidligfase. Spesielt i en tid der markedet er veldig presset opplever vi at det er et misforhold mellom det samfunnet ønsker at vi skal bidra med, og det vi får betalt for, sier Skjerdingstad.
– Samtidig som vi blir konfrontert med at oppdragsgiver ikke kan ta ansvar for vår ukultur, legger Harambasic til, før Skjerdingstad avslutter:
– Derfor er det viktig at vi får i gang en debatt om dette.
Oslobygg: – Lytter til innspill
På spørsmål om hvorfor oppdragsgiverne igjen har gjort endringer i utlysningen, svarer Oslobygg at de erkjenner etter innspill de har fått, at den første utlysningen var utformet slik at den kunne bli misforstått, og at de ikke har vært presise nok i beskrivelsen av oppdraget.
«Vi har lyttet til innspillene, og justert utlysningen innenfor de rammene vi har», skriver divisjonsdirektør Folvik i Oslobygg til Arkitektur.
De skriver også at de har fjernet oppfordringen om å levere mer enn krevet, fordi de anerkjenner at det er en ukultur for selvpålagt gratisarbeid i arkitektbransjen.
«Vi ønsker ikke å bidra ytterligere til dette, og mener det er rom for å løse oppgaven innenfor honorerte rammer. Vi har lyttet til innspillene, og justert utlysningen innenfor de rammene vi har», skriver Folvik videre.
Krever ikke gratisarbeid
Oppdragsgiveren understreker også at de ikke ber noen om å jobbe gratis.
«Det er viktig at alle setter seg godt inn i utlysningen, og at man ikke leverer mer enn det vi ber om. Her mener vi også arkitektbransjen må gå i seg selv, og øve seg på å tilpasse nivået på leveransene til avsatte rammer. Vi som oppdragsgiver har selvfølgelig et ansvar for rimelige konkurransevilkår, men vi kan ikke ta ansvaret for en ukultur i bransjen. Så her må begge parter bidra konstruktivt for å snu en uheldig praksis,» skriver Folvik, og fortsetter:
«Vi føler oss trygge på at det er fullt mulig å levere det vi ønsker innenfor honorarrammen. For å komme bransjen i møte, øker vi likevel honoraret til 700 000, og vil oppfordre de tre som får oppdraget til å videreføre det gode samarbeidet og den gjensidige tilliten som Linstow og Oslobygg har etablert i dette prosjektet».