Naboskap som tema

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) får temaet «Oppdrag Nabolag». – Vi må drive drømmene igjennom, sier ny triennaledirektør, Christian Pagh.

Portrettbilde av Christian Pagh inntil en rød mursteinsvegg. Foto.

– Det er viktig at vi lærer av det vi bygger, og den læringsbiten er helt sentral i triennalen. Da må vi være både kritiske og konstruktive, sier direktør Christian Pagh.

Foto: Jan Khür

Under tittelen «Oppdrag nabolag» blir triennalens tema offentliggjort i dag. Oslo arkitekturtriennale går 18 spennende måneder i møte frem mot festivalen i 2022, der de nå ser for seg å være et åpent laboratorium for hvordan vi skal sørge for bedre nabolag i hovedstaden. Christian Pagh, nyansatt direktør i OAT, mener både vertsbyen og triennalen har et stort utviklingspotensial.

– Vi mener det er et oppdrag vi alle må ta på oss. Nabolag handler om by- og livskvalitet. Ser man på hva som blir bygget uten nabolagskvaliteter i dag, mener vi det mangler visjon, og nabolagene får ikke det fellesskapet som trengs. Vi vil ta tak i debatten på sosialt, politisk og formgivningsmessig nivå – og se hvordan man kan endre byens rom gjennom arkitektur, design og plan, men også gjennom nødvendige reformer når det kommer til penger og planprosesser, sier Pagh til Arkitektnytt.

Mer enn ordspill

Han mener undertittelen «(Re)former for fellesskap» ikke er et hult ordspill, men peker på sammenhengen mellom politikk og formgiving. Direktøren mener det er viktig for triennalen å komme «i øyenhøyde med byens bevissthet», og at innholdet og tankene, innspillene og forslagene som kommer gjennom triennalen blir tatt videre i en reell påvirkning av Oslo.

– Vi skal helt sikkert snakke masse, men ambisjonen er å endre nabolagene med nye grep. Det finnes masse fine tekster om dette, men ofte driver man ikke drømmene igjennom og det blir ikke noe av, sier han.

På samme fest

Pagh mener temaet er et tilsvar til en økt bevissthet rundt nabolag, og at det er noe som opptar flere og flere folk, både i Oslo og internasjonalt:

– Vi tar utgangspunkt i den lokale opplevelsen av hva som er presserende viktig i byen, og vil knytte Oslo arkitekturtriennale tettere på det som skjer i hjembyen vår. I Oslo stilles det krav til å bygge mye, og da blir byutvikling og nabolag viktige tema for folk flest. Samtidig er det et svar på en internasjonal bølge i plan- og arkitektmiljøer, kanskje spesielt i lys av korona, men også med tanke på byer som Paris og Barcelona, som holder på å gjenoppfinne seg gjennom nabolagsutvikling.

– Hvem henvender triennalen seg i hovedsak til denne gang? Folk flest eller bransjen?

– Det er noe vi diskuterer hele tiden og svaret er naturligvis begge deler. Vi vil også at bransjenes universer skal møtes på tvers, og ha med både kommersielle aktører og radikale kritikere på samme fest. Vi er ambisiøse på vegne av faget, men vi må også kunne snakke flere språk. Å kombinere dype, faglige samtaler om plan- og bygningsloven, men også ha fester, byvandringer og lokale arrangementer for alle. Det er det som er det vanskelig med å være triennale, men det er også det som gjør det morsomt, sier Pagh.

Plakat for Oslo arkitektur triennale der tittelen Oppdrag nabolag står over et bilde av offentlig byrom. Foto + tekst. — Nabolag handler om by- og livskvalitet, mener Oslo arkitekturtriennale, som nå vil knytte seg tettere på hva som skjer i hjembyen.
Foto: Parabol Studio

Nye visjoner

Det «åpne laboratoriet» frem mot triennalens åpning i 2022 skal ifølge Pagh drive utforsking og skape nye visjoner for byarkitektur, og invitere inn samarbeidspartnere til å finne ut hvordan man skal «sette turbo» på nabolagsutviklingen:

– I tiden fremover skal vi utforske nabolag i Oslo der vi kan jobbe med nabolagsvisjoner, komme med utlysninger til ulike miljøer som tar tak, og invitere offentligheten til å komme med tanker. En annen del er et nordisk nettverk om nabolag, å få i gang en nordisk samtale med byarkitekter fra de nordiske storbyene. Mye er likt i disse landene, men det er også en lærerik måte å få innspill på, forteller direktøren.

Strukturendringer

Med ansettelsen av danske Christian Pagh signaliserte Oslo arkitekturtriennales styre en endring i triennalens struktur, der det blant annet ble besluttet å droppe utenlandske kuratorer og heller satse på en mer «hands on» rolle for den nye direktøren. Argumentet for avgjørelsen var å unngå å «starte på null» hvert tredje år og å knytte triennalen nærmere byen den arrangeres i.

Pagh mener triennalens viktigste rolle nå blir å invitere inn andres kreativitet og å vise frem både Oslo og Norge.

Spade for spade

– Du har gått tydelig ut i din kritikk av mye av den nye arkitekturen i Oslo. Har du selv funnet deg et brukbart nabolag å leve i?

– Jamen, jeg er dansk og føler at jeg kan si det jeg mener med et blikk fra utsiden. Med det sagt mener jeg Oslo har fantastiske nabolag, mer mangfoldige enn i København, uten at det er noen konkurranse. Oslo er morsom, med mange forskjellige typer av nabolag og mange lag med historie. Jeg har bodd på Torshov og Grünerløkka og trives godt begge steder, men kaller også en spade for en spade. Når Oslo har så mange fine historiske nabolag, må vi spørre oss selv hvorfor vi ikke gjør det bedre når vi bygger nye nabolag? Vi har masse penger her, men likevel blir det nye vi bygger for dårlig. Løren kaller jeg for de tapte muligheters land, stønner Pagh, før han legger til:

– Det er viktig at vi lærer av det vi bygger, og den læringsbiten er helt sentral i triennalen. Da må vi være både kritiske og konstruktive, avslutter direktøren.