Niels Torp uten Niels Torp

Grunnfilosofi

Han driver, sammen med Cesar Leal, Gaute Grønmo og Tord Kvien, Niels Torp-skuta videre. Sistnevnte er sjef for kontorets Nord-Norge-avdeling i Tromsø.

– På en måte kan du si at det hadde vært naturlig å kalle seg noe annet, når du starter noe nytt. Men vi starter jo ikke noe nytt. Det er mer en evolusjon av det vi allerede har. Vi fire står samlet, og med oss har vi mange flinke folk som har jobbet her lenge, noen lenger enn oss også. Hele kontoret underskriver på en slags grunnfilosofi, som kontoret alltid har hatt, sier Hagelsteen.

Torp selv ble en gang omtalt som den eneste store, kommersielle arkitekten som også hadde en slags fot i det akademiske, en slags troverdighet i begge leire, påpeker Grønmo.

– Det er et flott ideal å aspirere til.

– Vi sier med stolthet at vi er et kommersielt kontor. Vi er nødt til å ha sunn drift for å overlevere, legger Hagelsteen til.

Merkevare

Hagelsteen understreker at Niels Torp-navnet også er en merkevare det er naturlig å beholde.

– Vi viderefører det som er bra, og så har vi også visse måter å jobbe på som er en vridning av det, i tråd med at verden forandrer seg. Men grunntanken er selvfølgelig at vi skal levere eksepsjonelt god arkitektur, som skal kunne stå seg over tid, hevder han.

Kontoret hadde en voldsomt sterk modelleringskultur, som ble startet av Torp selv. Nå er fysiske modeller erstattet av digitale, hvor alt modelleres med full presisjon.

Arven etter Niels Torp – og før ham Torp & Torp, som var firmaet han overtok fra sin far og onkel – handler ikke om stiluttrykk, men noen kjerneverdier, påpeker Kvien.

– Møteplassen i midten, kommunikasjon i bygget, gjennomsyn, transparens, menneskelig skalering rundt rommene. Det er allmenngyldige verdier som overlever oss. Det er ulike formspråk til ulike tider, men de verdiene er med hele veien, sier Kvien, før Leal legger til:

– Det er tidløse prinsipper.

Tatt over i vanskelige tider

Det er likevel en utfordring å ta over et kontor som er så sterkt forbundet med én person, vedgår Hagelsteen.

– Vi går jo fra en person til en organisasjon. Men vi er tydelig på at vi i dag har nytt lederskap og nye eiere. Det er vi ikke redde for å kommunisere.

Også det å gå etter store prosjekter, samtidig som man også har de små, er noe som videreføres.

– Vi er litt stolte over å ha tatt over et kontor i en av de vanskeligste tidene for norsk byggebransje siden 1980-tallet. Vi har klart å være tro mot kontorets identitet, og gått etter de store prosjektene, og opplever at vi blant våre kunder har en troverdighet som klarer å skape noe bra ut av et vanskelig utgangspunkt, sier Hagelsteen

Fyller hus med kompetanse

I dag er det 14 personer som arbeider i firmaet. Oslo-kontoret befinner seg i en bygård på fem etasjer, hvor arkitektene besitter to av dem, og framleier på vegne av Torp-familien ut resten til andre aktører i eiendoms- og byggebransjen: entreprenører, ingeniører, landskapsarkitekter og et visualiseringsselskap.

Som en ren leverandør av arkitekttjenester, passer det bra å omringe seg med andre kompetansemiljøer man ofte samarbeider med, påpeker Hagensteen.

– Vi har tatt over et selskap med en rekke rutiner og arbeidsforhold som var større enn kontorets størrelse tilsa. Vi har måttet justere bedriften for at den skulle overleve. Det er jo ikke unikt for oss, men det har vært tøft. Men vi har klart å kutte kostnader, gjøre grep, og spisset oss som en ren arkitektaktør, avslutter daglig leder i Niels Torp.