Ønsker byarkitekt for Grenland

Region- eller fylkesarkitekt

Det har lenge vært snakk om å slå sammen de nesten sammenvokste byene Porsgrunn og Skien. Telemark arkitektforening ser derfor for seg at man allerede nå kunne opprettet en interkommunal byarkitekt, hvor kommunene også delte på regningen. Grenlandsområdet er i dag rundt 120 000 mennesker. Men tenker man først Grenland kunne man også tenkt en arkitekt for hele fylket, mener TEAF-lederen. 

– Utviklere og utbyggere er i dag interkommunale, regionale, nasjonale og internasjonale. De vet hvilke knapper de skal trykke på for å få gjennomslag. I små eller mellomstore kommuner kan man da være heldig eller uheldig med hvem som sitter som saksbehandler. Det er litt vilkårlig om de har mye eller lite erfaring –  og sjelden er de arkitekter. I møte med dette er det et behov for en frittstående arkitekturfaglig etat, som kan uttale seg fritt og faglig i saker som er vanskelig å håndtere, sier Gundersen-Aksnes til Arkitektur. 

Byarkitekt som stemme i debatten

Initiativet er inspirert av flere lokale saker som, ifølge Gundersen-Aksnes, kunne trengt en bedre saksbehandling.

Med erfaringer fra Bø nevner han debatten om et bygg i et bevaringsverdig kulturmiljø i Bøgata som ble foreslått jevnet med jorden og erstattet med Burger King-drive-through og bilvaskehall. 

– Kommunen snudde etter at vi engasjerte oss i flere lokalmedier. Dette viser at politikerne og saksbehandlere er villige til å snu dersom de bare får litt veiledning og innspill. 

Eksempelet fra Bø viser også hvordan en ny fagetat kan gi de lokale arkitekter en stemme, forklarer TEAF-lederen. 

– I Bø var det noen modige medlemmer som sa i fra, men dette er ikke alltid lett for arkitekter i små miljøer. Plutselig kan man risikere å miste kunder ved å være frittalende. Derfor er det viktig med en frittstående byarkitektstemme som kan delta for oss og fremme våre synspunkt i det offentlige ordskiftet. 

– Hva er hovedutfordringen knyttet til arkitektur og byutvikling i Grenland? 

– Det handler først og fremst om at det i dag ikke er noen store fagmiljø for arkitektur- og byutvikling. Jeg tror hele regionen ville tjent på at vi får et slikt miljø tilgjengelig og i nærheten av oss. Faktisk vil jeg påstå at det kan skape entusiasme og forsterke samholdet til arkitektene i regionen også!

Han viser til at man i Skien nylig omgjorde Rådhusplassen til parkeringsplass. Noe TEAF-lederen er kritisk til.

– Her lager man parkering på den fremste demokratiske plassen midt i byen og drar med det byutviklingen tilbake til 1950-tallet! Dette ville fått motforestillinger fra en regionarkitekt. Ikke en gang i Porsgrunn klarer de å gjøre noe sånt, sier han humoristisk. 

Bybane og bibliotek

Porsgrunn og Grenland lever i en brytningstid der Gundersen-Aksnes opplever at regionen mister moment til ekspanderende Tønsberg, Sandefjord og Arendal. En mulig ny togstasjon i Skien med to spor til Oslo kan samtidig endre hele jernbaneområdet i byen. Det nye Ibsenbiblioteket, byutvikling rundt Porsgrunn jernbanestasjon og en ønsket bybane gjennom de to byene vil også endre byene og skape behov for en overordnet Grenland-arkitekt, mener han. 

Inspirasjonen til byarkitekt-forslaget henter Gundersen-Aksnes fra Bergen, hvor han også har bodd og studert.

Han peker spesielt på hvordan man i Bergen har fått innspill fra Byarkitekten på alt fra byutviklingsplaner og til enkelte prosjekt. 

– Det er lett å vise til Jensen & Skodvin, som nylig gikk ut i Arkitektur og kritiserte moderne leilighetsarkitektur, som noe som er skapt av de store boligutviklerene. I Grenland ser vi den samme problematikken med store boligprosjekt som tar over byens skylines. Et og annet prosjekt er ikke et stort problem, men når det blir satt opp en mengder med boliger uten synlige tanker om stedstilhørighet, identitet og estetikk, må vi begynne å stille krav til de som kan endre denne utviklingen. Ikke minst er det et problem at det i bymiljø er blitt en trend med første etasjer som tre meter høye betongvegger til parkeringskjellere. Dette er den tause morderen av bymiljøet og av plasser som skal være skapt for mennesker. 

Takker opprøret

– Du berømmer samtidig også Arkitekturopprøret og sier arkitekter og opprørere er sammen i kravet om en bedre arkitektur. Hvordan henger det sammen? 

– Jeg har ikke vært arkitekt lenge nok til å være skråsikker på dette, men Arkitekturopprøret har de siste årene stått fremst i rekken for å løfter frem debatten om arkitektur i media. Selv om jeg synes de ofte setter to streker under hva som er feil, og ikke svarer ut hva vi heller skal bygge, men jeg det blir det opp til oss arkitekter å finne løsninger som fagpersoner. Da må vi lære av hverandre, finne gode løsninger og løfte frem de gode eksemplene, ikke krangle om hva som er mest stygt.