Aktuelt / Bransje
Opaform i Venezia
Marina Bauer i Opaform nyter sjarmøretappen under åpningsdagene på biennalen i Venezia. Med ull og tre prøver de å nå besøkende på tre nivåer.
Marina Bauer i Opaform nyter sjarmøretappen under åpningsdagene på biennalen i Venezia. Med ull og tre prøver de å nå besøkende på tre nivåer.
Opaform fra Bergen deltar på hovedutstillingen på arkitekturbiennalen i Venezia med prosjektet «Make a space for my body».
Foto: OpaformDet har vært stor aktivitet under åpningsdagene i biennaleområdene Arsenale og Giardini i Venezia. Det melder Marina Bauer, seniorarkitekt i Opaform, som deltar i hovedutstillingen med «Make a space for my body». Hovedtema for årets biennale, som egentlig skulle arrangeres i 2020, er «How will we live together?»
– Det er faktisk veldig mye folk her og selv om mange offisielle arrangementer er avlyst, finner folk sammen så langt smitteverntiltakene tillater det. På et vis er det lettere å bli kjent med folk i mer uformelle samlinger, sier Bauer på telefon fra utsiden av den spanske paviljongen.
Elementer i ull og tre
Mens Helen & Hard deltar på den nordiske paviljongen, deltar Opaform i hovedutstillingen i den gamle skipsverftbygningen Arsenale. Her har de montert tre elementer – et tak, en kule og et slag telt – som viser ulike former for romlig beskyttelse i ulike materialer.
– Prosjektene skal speile det vi holder på med i Norge: Å tilføre nye elementer til gamle bygg, slik at vi åpner for ny bruk og gjenbruk.
Da Bauer ble intervjuet om prosjektet i 2020, lovet hun bruk av ull som hovedmateriale.
– Ble det «lefling med ull» som du lovet i fjor?
– Ja, det ble mye ull og mye tre. Vi prøver å nå besøkende på tre nivåer. For de som bare går forbi og har seks sekunder, skal elementene oppleves som spennende og vakre. Har du 15 sekunder, vil du også oppfatte at rommet er kuratert svært nøye og at mellomrommene og forbindelsen til det fantastiske gamle rommet er nøye koreografert.
Har en besøkende enda mer tid, kan man sette seg ned og inn i Opaforms arbeid i Norge.
– Gjenbruk og bevaring er «in» over hele verden. Der merker vi her nede. Håpet er at besøkende med litt mer tid vil forstå at vi ikke bare kan lage vakre skulpturer, men at disse er en del av en større helhet.
Elementene i Opaforms utstiling måtte koronatilpasses. I stedet for et telt å krype inn i, kan man sitte under og titte inn.
Foto: Opaform
Opaform var én av 15 utstillere som ble intervjuet av den italienske statskanalen RAI under åpningen. Totalt er det 75 utstillere på hovedutstillingen.
Foto: OpaformBrent lyngheibusk
Studio Other Spaces/Olafur Eliasson har skapt en minibiennale i biennalen, i Central Pavilion i Giardini. Her har hver deltager blitt bedt om å sende hvert sitt objekt til verket «Future Assembly». Opaform fikk donert en lyngheibusk, fra Lyngheisenteret Lygra nord for Bergen. Denne var brent for å symbolisere den eldgamle tradisjonen med å brenne ned lyngheier for å ta vare på beiteland i europeisk kystlandskap.
– Da vi sendte den fra Bergen, pakket vi den i plast, men da den kom frem forsto vi at det ikke var så lurt. Den var blitt muggen på veien, og vi måtte derfor brenne den på nytt. Jeg måtte dermed tråle Venezia etter en Crème Brûlée-brenner og sette meg i en park og brenne lyngheibusken fra Lygra. For meg ble det et symbol på at ting ikke alltid går etter planen, men at det ordner seg likevel, ler Bauer.
– Biennalen ble utsatt ett år. Hvordan føles det å være på plass?
– Fantastisk. Vi har jo jobbet frem dette nærmest på egen hånd og ikke hatt et stort apparat rundt oss. Min kollega Espen Folgerø reiste ned og var her alene i syv døgn og monterte alt sammen, men før han landet turde vi nesten ikke håpe på at det ble noe av. Han gjorde en vanvittig god jobb, uten ekstra mannskap, nå er det bare å nyte sjarmøretappen!
