Aktuelt / Bransje
– Oppsiktsvekkende ledighetstall for nyutdannede
Halvparten av nyutdannede arkitekter er arbeidsledige. Dette kommer frem i AFAGs Ledighetsbarometeret 2023 som ble lansert torsdag.
Halvparten av nyutdannede arkitekter er arbeidsledige. Dette kommer frem i AFAGs Ledighetsbarometeret 2023 som ble lansert torsdag.
Per Christian Opsahl, generalsekretær i AFAG, liker ikke de ferske tallene for unge arbeidsledige i bransjen. Her fra scenen under AFAG-seminaret torsdag ettermiddag.
Foto: Jan KhürFra scenen på AFAG-seminaret lanserte generalsekretær Per Christian Opsahl Ledighetsbarometeret 2023 torsdag ettermiddag. Barometeret er en undersøkelse om ledigheten blant deres medlemmer. Her kunne Opsahl fortelle at det mest oppsiktsvekkende med funnene handler om ledigheten blant nyutdannede.
I undersøkelsen svarer halvparten av de nyutdannede (49,6 prosent) at de er arbeidsledige. Av nyutdannete i arbeid svarer i tillegg over 20 prosent at de kun er ansatt i midlertidige stillinger.
– At femti prosent nyutdannede ikke er kommet seg i jobb ennå er uvanlig. Vi har ikke sammenlignbare tall, men det er likevel oppsiktsvekkende at så mange arkitekter ikke har kommet seg inn i arbeidslivet, sier Opsahl til Arkitektur.
– Hva vil dette ha å si for dem det gjelder?
– Dette er også en generasjon studenter som opplevde koronakrisen. De mistet deltidsjobben og studerte alene fra hyblene sine. Nå møter de et arbeidsliv som ikke er der for dem. Så dette er en generasjon vi må være obs på – som opplever et tøft løp i starten av sin karriere, sier Opsahl.
Kan være mørkere tall
Blant de 2357 som svarte på undersøkelsen var det 117 nyutdannete AFAG-medlemmer. I antall personer er det 58 som ikke har fått nytt arbeid. Medlemmer som ikke har svart og nytutdannete som ikke er medlem, gjør at tallene antakelig er høyere. Og tallene kommer da i tillegg til de 428 som er registrert som ledige i oktobertallene. Det er heller ikke avdekket om alle nyutdannete som har fått arbeid, faktisk jobber som arkitekt.
– Vi må anta at ledighetstallene blant de nyutdannede kan være større enn det vi ser i denne undersøkelsen. Potensialet for at det ligger enda mindre hyggelige tall, er absolutt til stede. Dette er helt klart en gruppe av medlemmer vi nå skal følge med på fremover. Vi kommer blant annet til å kjøre et nytt ledighetsbarometer i første kvartal 2024.
AFAG samlet sine medlemmer og andre i bransjen til AFAG-seminaret på Doga torsdag ettermiddag. I tillegg til arbeidsledighet ble det blant annet snakket om fremtiden til arkitektbransjen.
Foto: Jan KhürHva kan gjøres?
– Hva viser disse tallene for bransjen i sin helhet?
– At det er noen markedsmekanismer som ikke er på vår side for tiden. Det var flest permitteringer under pandemien, men disse kom seg raskt i arbeid igjen. Nå er det mest oppsigelser. Når så mange jobber blir borte fordi boligbygging stopper opp og offentlige prosjekter settes på vent, må man se på politikken til myndighetene.
– Hva mener du med det?
– Arbeidsledigheten er et resultat av en villet politikk, høy rente for å styre inflasjonen. Dette har direkte utslag i vår bransje hvor eiendomsutviklere forteller at det er tryggere å sette penger i banken enn å starte nye byggeprosjekter.
– Hva gjør AFAG for disse unge arbeidsledige?
– Vi må skaffe oss bedre tallgrunnlag og vi må presse det offentlige til å ansette flere arkitekter. Mange kommuner har i dag ikke arkitekter i arbeid. Her bør arkitektorganisasjonene i fellesskap være på banen. Vi styrer ikke markedet, men det gjelder å finne de riktige grepene – for eksempel når det gjelder hvilke sysselsettingstiltak som bør settes i gang. Det er mye arkitektkompetanse som kan bidra til grønn omstilling og eksempelvis forebygging for ekstremvær á lá «Hans», som trenger arkitektenes kompetanse. For ikke å glemme transformasjon av offentlige bygg. Her er det jobber som kan skapes!
– Håp om nye muligheter
– Under gårsdagens AFAG-seminar var teamet blant annet bransjens framtid. Ser du noen lyspunkter i enden av tunellen etter gårsdagens mange fremoverskuende samtaler?
– Jeg tror det er viktig her som alltid ellers å kunne ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden opplever vi en vanskelig markedssituasjon som går hardt ut over arkitektene, samtidig vet vi at en dag så vil det snu til det bedre igjen. Arkitekter og mange andre opplever stadige omstillinger både faglig og teknologisk. Vi kan diskutere hvor raskt og hvor omfattende, men den som behersker og tar i bruk ny teknologi og er i stand til å tilpasse kunnskaper og ferdigheter til morgendagens og fremtidens krav og behov vil naturligvis ha et fortrinn. Omstilling, endring og teknologisk utvikling gir både håp og nye muligheter. Det er grunnlag for å være optimist på arkitektenes vegne.
