Oslo takket for gaven

Anerkjennelse fra brukerne

Huset er som en middelalderby som avdekkes mens man beveger seg rundt, uforutsigbart og overraskende samtidig som det er konsistent, skriver juryen, som også trakk fram at man gjennom originale og innovative løsninger har redusert klimagassutslipp med 70 prosent i forhold teknisk forskrift.

Deichman Bjørvika åpnet i juni 2020, og har allerede rukket å vinne flere priser, deriblant den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLAs pris for Årets folkebibliotek 2021. Likevel er det særlig gjevt å finne akkurat Oslo bys arkitekturpris, mener Marius Mowe fra Atelier Oslo.

– Det er jo veldig hyggelig at det er Oslo bys pris fordi det er jo Oslos befolkning som er de primære brukerne av bygget. Det oppleves som en anerkjennelse fra brukerne. Det var en stor gave til byen, og dette tar vi som et tegn på at de er glad for gaven, sier den ferske prisvinneren til Arkitektnytt.

– Barna gjør akkurat som vi hadde drømt om

Mowe er svært fornøyd med hvordan huset er blitt tatt imot av Oslos befolkning.

– Folk har strømmet til, bruker huset, og vi får veldig mye hyggelige tilbakemeldinger på at det er behagelig å være der. Vi var spent på akustikken, som var en grunnleggende utfordring, hvordan man skulle lage et stort åpent rom hvor det skulle skje ulike ting uten at man forstyrrer hverandre. Det virker som det fungerer, og det er vi veldig glad for, sier Mowe.

– Folk finner steder å være som vi nesten ikke ante om. Det er veldig gøy at de bruker det på alle mulige måter. Interiørarkitekten har jo også laget mange forskjellige sittemuligheter, sier Einar Hagem, og gir ordet videre til Linda Steen fra Scenario interiørarkitekter.

– Jeg er egentlig veldig imponert over alle stedene vi har laget som er åpent og gjemt, at folk finner fram. Det var veldig flott å se barn strømme inn i biblioteket og gjøre akkurat det vi hadde drømt om at de skulle gjøre. Det sier også de som jobber der, de er så begeistret. Særlig nå som vi kan ta hele huset i bruk, sier Steen.

Dagslyskvalitetene viktige

Nettopp alle de ulike stedene man kan oppholde seg, trekker Mowe fram som en av de sterkeste arkitektoniske kvalitetene.

– Det at du har mulighet til å trekke deg tilbake og finne ditt sted, som gjør at det oppleves intimt samtidig som det er et stort rom med store høyder, sier Mowe.

– Og dette med dagslyskvalitetene, som jeg tror folk flest ikke tenker så mye over, men som vi arkitekter jobber mye med. Det er en viktig del av hvordan du oppfatter rommet.

Fokus på ombyggingsprosjekter

Tanja Lie, leder Rådet for byarkitektur, som er med og deler ut prisen, understreker overfor Arkitektnytt at Deichman Bjørvika var en særdeles verdig vinner.

– Prisen skal gå til et prosjekt som gir noe til hele byen. Det er det jo mange hus som gjør, enten i form av sin fasade eller sitt innhold, men i dette tilfelle er det full score på alle sjekkpunktene. Det er en sterk følelse av at det er et hus som tilhører oss alle sammen.

Blant de nominerte i år var det ifølge Lie mange ombyggingsprosjekter som utmerket seg og som rådet snakket mest om underveis i arbeidet, deriblant to av byggene til Kima arkitektur.

– Det var likevel Deichman, vår nye folkestue, som stod veldig tydelig fram. Sånn sett var det ikke så vanskelig å velge en vinner.

Prisdryss over Bjørvika

– I år var det to finalister i Bjørvika, og med fjorårets vinner Munch brygge er det også to Bjørvika-vinnere på rad. Det er ikke for mye fokus på Bjørvika?

– Og ikke bare det, det er også andre år på rad at finalister er fra Hasle. Så de to stedene er overrepresentert, kan man godt si. Men det er jo fordi det er byutviklingsområder man har jobbet hardt for i 20 år, både politisk og arkitektonisk, med store arkitektkonkurranser. Sånn sett er det jo gøy at det har funket. Det hadde jo vært veldig trist om det var motsatt, at man hadde store satsningsområder som ikke vant noen priser.

Hederlig omtale

Hedret ble også de to andre finalistene, Stasjonsalmenningen sør (Landskapsarkitekt: SLA) og Vinslottet (Arkitekt: Kristin Jarmund arkitekter. Landskapsarkitekt: Grindaker AS).

Stasjonsallmenningen sør er blitt et storslått, men samtidig uformelt brukstorg som virker åpent og inkluderende for alle i byen. Det er et formmessig gjennomarbeidet, generøst og innbydende sted som oppfyller sin rolle som sosialt byrom på en forbilledlig måte, skriver juryen.

Det vernede Vinslottet er ifølge juryen et godt eksempel på at gammel industri er transformert til et sammensatt bomiljø med variert handel. «Dette bør inspirere flere arkitekter, byggherrer og tiltakshavere», mener juryen.

Med Oslo bys arkitekturpris ønsker kommunen å hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Prosjektene er vurdert av Rådet for byarkitektur, Oslo bystyres byutviklingsutvalg og Oslo kommunes forretningsutvalg. Tiltakshaver får en plakett som festes på byggverket, og arkitekten mottar et beløp på 50 000 kroner. I tillegg får de sentrale aktørene for den arkitektoniske utformingen av prosjektet et diplom hver.