Penger i tidligfase

Doga og Arkitektbedriftene klar med siste digitale samtale om tidligfase. Fredag er tema forretningsmodeller og hvordan arkitekter kan tjene penger på tanker som ikke er tenkt ennå.

Siri Bakken, arkitekt og partner i Oslo Works, og professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU, snakker varmt om arbeid med oppdrag i tidligfase. Fredag 12. november deltar hun på Doga og Arkitektbedriftenes siste digital samtale om tidligfase.

Foto: Julie Hrncirova

Design og arkitektur Norge (Doga) og Arkitektbedriftene har denne høsten arrangert en digital samtalerekke om potensialet arkitekter har for involvering i tidligfase av byggeprosjekter. Dette kan være som rådgiver for en byggherre i idéutvikling, programmering eller som rådgiver for det offentlige før et prosjekt utlyses som byggeprosjekt.

Eller som Ingerid Helsing Almaas, seniorrådgiver hos Doga, sa til Arkitektnytt om samtalerekken i august: «Arkitektene har en fantastisk kompetanse og er utdannet til å se inn i fremtiden. Får byggherre og utvikler [denne kompetansen] inn i utviklingen av selve oppdraget, vil det være gull for selve prosjektet og for samfunnseffekten av det som bygges».

Arkitekt på oppdragssiden

Fredag denne uken er det klart for tredje og siste samtale i rekken, som har fått navnet «Før vi bygger». Her spør Doga, i samarbeid med Arkitektbedriftene, om mulighetene for honorerte oppdrag i tidligfase; «Hvilke nye markeder åpner seg for aktører i tidligfase, og kan arkitektbransjen tilby sin kompetanse og sine tjenester på andre måter?»

Siri Bakken, arkitekt og partner i Oslo Works, og professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU, er en av samtalepartnerne fredag 12. november. Hun har i sine 30 år i bransjen arbeidet mye med de innledende fasene av ulike prosjekter.

– Det er utrolig spennende å være med å utvikle strategi og legge premisser for et område under utvikling eller et prosjekt, forklarer Bakken til Arkitektnytt.

– Interessant og lærerikt

Hun trekker frem et helse- og omsorgsprosjekt i Verdal i Trøndelag som hun og Oslo Works var med å utvikle fra starten for fire år siden. Arbeidet handlet om å legge et løp for hele prosjektet, gjennom å skape forankring blant innbyggere og blant politisk ledelse. Det handlet også om å skape en plattform for dialog med lokalmiljø, interesseogranisasjoner, naboer og pårørende og de ansatte. I tillegg handler det om å starte opp det første programarbeidet, være med å velge enteprisemodell, utvikle anbudsgrunnlag og skrive kontrakt med entreprenør.

– Vi delte arbeidet opp i tre faser som alle ble godt dokumentert og formidlet; «Innsiktsfasen», «Ideutviklingsfasen» og «Beslutninger mot bygging». Dette arbeidet var viktig for oss som kontor, men også interessant og lærerikt å være en del av som arkitekt.

Dronefoto av verdal Bo og behandlingssenter. Foto. — Verdal bo og behandlingssenter er straks klar for innflytting. Oslo Works og Siri Bakken jobbet med prosjektet i en tidligfase. Arkitekt for prosjektet var PKA Arkitekter og Norconsult.
Foto: Roger Eggen/Veidekke

«Iterative metodikk»

I konkurransen om oppdragene i slik tidligfaseprosjektering og -programmering, møter arkitektene ofte spesialisert prosjektlederfirmaer. Interesserer man seg for denne fasen som arkitekt, mener Bakken det likevel er mange oppgaver der ute.

– Hva er arkitektenes styrke i konkurransen om disse oppdragene?

– Vår helhetlige tilnærming og «iterative metodikk», det vil si at vi bygger ut kunnskapen med ulike perspektiver i stadig nye runder og justerer etter å ha innhentet ny informasjon, gjør oss godt egnet til å håndtere komplekse oppgaver og klare å ha fokus flere steder samtidig.

Den sosiale bærekraften

Bakken mener denne «ikke-lineære tilnærmingen» er avgjørende i tverrfaglige samarbeid. I tillegg trekker hun frem en tendens i tiden hvor arkitekter åpner for samarbeid med tidligere litt utradisjonelle fagfelt, som sosiologer, geografer, og tjenestedesignere.

– Dette gjør oss mer rustet til å ivareta også perspektiv knyttet til sosial bærekraft i prosjektene, ikke kun den energimessige eller den økonomiske. Sosial bærekraft utgjør viktige problemstillinger i vårt arbeid for å løse vårt samfunnsoppdrag; planleggingen av gode og helsebringende omgivelser og å forstå, fortolke å tilrettelegge for de gode møtene mellom mennesker.

Inn i utdanningen

Som professor ved NTNU kjenner Bakken på at man også i utdanningsløpet må bli flinkere til å lære opp studentene til å forstå betydningen av hva arkitektene kan bidra med i tidligfase. Hun mener vi også bør tilrettelegge for mer etter- og videreutdanning for mer breddekunnskap om denne type arbeid.

– Det er i tidligfase vi kan gjøre strategiske grep for å bedre våre omgivelser og skape bedre arkitektur. Her er det mange poster å besitte. Kjernen i utdanningen vår må være en dyp forståelse av formgiving og kompetanse til å utvikle steder og bygg. Det å være med å påvirke bruk og innhold, tidlig i prosjektene, kan bidra til nødvendig adferdsendringer og vil være sentralt i det grønne skiftet, sier Bakken.

Den digitale samtalen begynner klokken 13.00, fredag 12. november. I tillegg til Siri Bakken, vil blant annet Sigurd Gjesti Berge, arkitekt i Norconsult, Jørgen Hallås Skatland, arkitekt og seniorrådgiver i DOGA og Jack Renteria, tidligere ansvarlig for internasjonal forretningsutvikling i det danske arkitektfirmaet 3XN, delta. Les mer om program og påmelding her.