Profesjonaliserer opprøret

Arkitekturopprøret (AO) blir medlemsorganisasjon. Hva har dette å si for friheten og frekkheten til opprørerne? – Jeg lover å ikke bli kjedelig, sier talsperson Saher Sourouri. 

Arkitekturopprøret (AO) blir medlemsorganisasjon. Hva har dette å si for friheten og frekkheten til opprørerne? – Jeg lover å ikke bli kjedelig, sier talsperson Saher Sourouri. 

Saher Sourouri

Saher Sourouri er talsperson og ikke leder for Arkitekturopprøret. Her snakker han om høstens opprørsdebatter i Oslo, Tromsø, Trondheim og Kristiansand, samt at opprøret nå blir en medlemsorganisasjon. 

Foto: Rune Hammerstad
>

Arkitekturopprørets debattserie «Hvem har skylden for at det bygges så stygt i….?» kommer torsdag den 29. august til Litteraturhuset i Oslo. I vår var det møter i Bergen og Eidsvold, mens de utover høsten skal arrangere lignende arrangementer i Tromsø, Kristiansand og Trondheim. 

I Oslo er det allerede «utsolgt», hvis det er lov å si om gratisbilletter, mens det er få billetter igjen i Tromsø.

Oslo-debatten skal ledes av Arkitekturopprørets formelle leder Thomas Flemming, og har blant annet talspersonen Saher Sourouri, arkitekt Einar Jarmund og lokalpolitikeren Arve Juritzen (H) i panelet.

Arrangementene er muliggjort gjennom støtte fra Fritt Ord.

– Dette er første gang vi selv arrangerer debatt. Vi har vært heldig og blitt invitert på mange debatter tidligere, men nå kan vi endelig selv sette fingeren på det vi vil diskutere, nemlig hvem som har skylden for at det er så stygt i ulike norske byer, forklarer Saher Sourouri til Arkitektur.

>

Vil finne skyldneren 

Mange vil kanskje tenke at man ikke har diskutert annet enn akkurat dette de siste fire årene, men for Sourouri og opprøret er det nå endelig en mulighet til å ta styringen over debatten. 

– Vi sliter fremdeles med å finne ut av hvorfor byggeprosjektene mangler estetiske kvaliteter. Vi ser at politikere, utbyggere, byråkratiet og arkitektene skylder på hverandre. Vi forstår at det ikke er én instans alene som forårsaker dagens situasjon, men forhåpentligvis kommer vi litt nærmere et svar med disse debattene, sier Sourouri. 

– Hva oppnår dere med å arrangere debatten selv? 

– Vi har klødd etter å spissformulerer debatten sånn som dette og opplever ikke at andre har gjort det samme tidligere. Det er ikke en kritikk av andres debatt, men mer et forsøk på å lage noe selv. Samtidig vil vi ikke se tilbake i tid, men heller se hva som kan gjøres bedre fremover. 

– Men har vi ikke diskutert dette i mange år allerede? 

– Jo, men ikke helt så tydelig som det vi har lyst til å oppnå. AO har fått mye spalteplass, men ofte dør debattene etter noen få replikkvekslinger. Som i saken om Voldsløkka skole i 2023 uttalte arkitektene at estetikken var bestemt gjennom bestillingen, mens Oslo kommune uttalte at arkitektene hadde full estetisk frihet. Så sluttet debatten og saken ble hengende i løse luften. 

– Var skeptisk

Samtidig med debattserien er AO midt oppi en profesjonalisering av organisasjonen. De har registrert seg som medlemsorganisasjon i Brønnøysundregisteret, men har ennå ikke åpnet opp for tegning av medlemskap.

Sourouri forklarer at endringen har blitt diskutert helt siden jurist og arkitekturaktivist Audun Engh (1948-2023) var i live. 

– Engh var tilhenger av å gjøre opprøret om til medlemsorganisasjon. Jeg var litt mer skeptisk fordi jeg ville bevare den frie, opprørske og dårlig organiserte formen. Jeg innser etterhvert, etter at mange av oss har betalt mange tusen kroner av egne lommer for å få til ting, så må vi ha litt inntekt for å ta opprøret videre til neste steg – med andre former for aksjonisme, så må vi ha penger.

– Dere har jo ofte svart på kritikken mot den frekke og sleivete stilen deres i sosiale medier med at dere er en løs sammensatt gjeng med opprørere. Er du redd for at dere nå mister den dimensjonen når dere profesjonaliserer driften? 

– Vi vil fortsette med vår stil selv om noen arkitekter og politikere ikke liker det. Vi henvender oss til folket og for å få gjennomslag nytter det ikke med høflige kronikker i Morgenbladet. Man må rope høyt for å bli hørt. 

– Men blir det vanskelig å være like frekke på nett? 

– Jeg har vært redd for det, men håper det ikke skjer. Jeg skal i alle fall prøve å unngå å bli stueren og kjedelig. 

Eksteriørfoto av Voldsløkka skole med overvannsbedd i forgrunnen.

Hvordan endte egentlig debatten om Voldsløkka skole i Oslo? Saher Sourouri og Arkitekturopprøret mente den endte med flere spørsmål hengende i luften. 

Foto: Rolf Estensen

Skyr ingen lovlige midler

– Du sier profesjonaliseringen åpner for nye former for aksjonisme. Betyr det også lobbyisme frem mot stortingsvalget? 

– Jeg kan ingenting om lobbyvirksomhet, men vi skyr ingen moralske eller juridiske aksepterte midler. 

– Hva vil deres beskjed til politikerne i så fall være? 

– Først og fremst at de må få seg en arkitekturpolitikk som velgerne kan forholde seg til. Om de er enige eller uenige med AO, spiller ikke det så stor rolle. Det største problemet til nå har vært at politikerne ikke vil mene noe om arkitektur og estetikk. Det er fortvilende. 

Skal det være en genser?

Når AO når åpner opp for medlemskap, lover heller ikke Sourouri fullt medlemsdemokrati fra dag én. Men dette kan skje i fremtiden, forklarer han. 

– Vi må få litt erfaring først og se hva som fungerer. Vi har ikke i første omgang planlagt å arrangere årsmøter hvor medlemmer stemmer over vedtekter og ledelse. Vi må først se hva medlemmene ønsker seg og hva som er praktisk mulig. 

– Ikke demokratisk valg av leder? 

– Foreløpig har vi valgt Thomas Flemming, men kanskje det neste gang kan være medlemmene som stemmer frem en leder. 

– Dere har også startet en nettbutikk hvor dere selger jakker, kaffekopper og klistremerker. Handler det også om penger? 

– Vi ville genere inntekt, men tjener minimalt med penger på nettbutikken, men vi har tilhengere som både vil bli medlemmer og gjerne ha lyst til å ha gensere og t-skjorter med logoen vår på.

>
>
>