Aktuelt / Bransje
Schweigaards gate 28 er bygget opp helt nytt innvendig etter brannen som rammet trelastlageret i 2003.
Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren– Schweigaards gate er jo tungt bygget ut, for å si det forsiktig. Så ligger denne lille jugendfasaden her og stikker seg ut, som et lavt signalbygg, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Riksantikvaren har tatt bolig i det gamle trelastlageret, som stod ferdig rundt 1910, tegnet av Harald Kaas, og som var trelastlager fram til 90-tallet. Bygningen ble fredet i 1997, men brant i 2003. Kun en liten bit av fasaden stod igjen.
Fasaden ble rekonstruert i 2008. Når man kommer inn de store tunge portene er det imidlertid ikke gammel trelast, men et splitter nytt, moderne kontorlokale man finner, fullt av glassvegger og -dører.
Søylene er en parafrase av konstruksjonen i det gamle trelastlageret, forteller riksantikvaren.
– Da vi var på jakt etter nye lokaler var vi opptatt av å finne en bygning som hadde vern. Dette er et bygg med en veldig tydelig identitet, samtidig som det gir rammer for dette aktivitetsbaserte arbeidskonseptet som veldig mange har.
Fra 9000 til 4000
Direktoratet har gått fra rundt 9000 kvadratmeter til rundt 4000.
Av interiør og inventar har de tatt med seg og gjenbrukt det aller meste – 70 prosent av interiører og inventar er brukt førforteller Geiran stolt, og skryter samtidig at interiørarkitektene i Iark.
Vi skrider gjennom lokalene, og beveger oss forbi byster av tidligere riksantikvarer, og Christian Michelsens regjeringsbord. Relikviene fra fordums tid står i kontrast til de moderne lokalene hvor man stadig trenger nøkkelkort for å passere gjennom glassdører.
– Vi ble opprettet i 1912, og har en historie vi er opptatt av å vise fram, og vi har møbler og kunst som symboliserer vår identitet og historie. Det er moro når vi ikke ser ut som en møbelkatalog.
Biblioteket har nå også fått en fremtredende plass.
– Vi har vi mulighet til å bruke dette også som en foredragssal og ha debatter. Det er en kjempemulighet, som statlig etat, å kunne drive med utadrettet virksomhet. Det hadde vi ikke mulighet til før, sier Geiran.
Sånn så trelastlageret ut etter brannen i 2003. Kun litt av fasaden var igjen.
Foto: Riksantikvaren
Det gamle trelastlageret stod ferdig rundt 1910, og hadde sin opprinnelige funksjon fram til 90-tallet.
Foto: Joppe ChristensenOmråde i endring
Det lave signalbygget i Schweigaards gate har helt andre omgivelser enn det opprinnelige trelastlageret hadde. Nå er jugendfasaden kringsatt av ruvende, grå, platekledde kontorbygninger.
– Dette er et område som fortsatt kommer til å endres mye. Jeg tror det er mange i Oslo som ikke har skjønt hvor mange høyhusprosjekter som er planlagt, og hvordan de kommer til å forandre Oslo sentrum. Da er det fint og verdifullt med noen slike holdepunkter, som hele byen kan ha glede av.
Det er jo en gate som kan være litt mistrøstig når man kommer gående en kald vinterdag, påpeker riksantikvaren.
– Så ligger fasaden vår der og lyser.
Riksantikvar Hanna Geiran i direktoratets nye bibliotek.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Et lavt signalbygg, kaller Geiran bygget i Schweigaards gate i Oslo.
Foto: Torgeir Holljen ThonSeiler i medvind
Fasaden er altså fredet, og direktoratet måtte søke Byantikvaren om dispensasjon for tilbakeføringen til opprinnelige farger og overflatebehandling. Etter tre måneder er fasaden enda ikke blitt tagget ned, sier Geiran – og banker i bordet.
– Hvordan er ellers ståa hos Riksantikvaren for tiden?
– Vi seiler i medvind. Det har skjedd en ganske stor endring de siste årene, og langt flere er blitt opptatt av å ta vare på gamle, og ikke fullt så gamle hus. Det har vært et paradigmeskifte i arkitekturundervisningen, og nå underviser man ikke i nybygg på masternivå på NTNU eller i Aarhus. Studentene flokker seg til de fagene som handler om å ta vare på det vi har.
Ingen utbyggere ville i dag tatt seg råd til dobbel takhøyde, men det gir et helt annet rom, påpeker Geiran. Søylene er en slags parafrase av konstruksjonen i det gamle trelastlageret, forteller riksantikvaren.
Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren
Den gamle trelastlagerfasaden i jugendstilen ligger og lyser i en ellers litt mistrøstig vintergate.
Foto: Torgeir Holljen ThonTrenger nye løsninger
Trondheim bys arkitekturpris gikk nettopp til et restaureringsprosjekt, og de store utbyggerne, som er ute etter å gjøre penger, velger heller å tilbakeføre og restaurere enn å bygge nytt, påpeker Geiran.
– Dette er bare noen eksempler, men det viser at interessen for det vi holder på med er veldig stor, og det inspirerer.
– Hvordan preger denne medvinden arbeidet deres konkret?
– Vi får større åtgaum, og trenger ikke alltid kjempe harde kamper. Det er fremdeles noen kommuner som vil rive gamle hus for å bygge parkeringsplass, men det er klart at samfunnsoppdraget vårt er lettere å gjennomføre når ikke alt blir en kamp. I byutviklingsprosjekter handler det selvfølgelig om fortetting og fortetting i høyden, så der er det fremdeles store diskusjoner, sier Geiran, og fortsetter:
– Men jeg er opptatt av at kulturminneforvaltninger må tenke nytt når verden endrer seg. Klimakrisen gjør at vi trenger mange nye løsninger. Men det er absolutt en spennende tid, med positivt fortegn.
