Aktuelt / Bransje
Schuwerks hjelpende hånd
Det er en standhaftig tysker som er hjernen bak det nye Nasjonalmuseet. Men i kulissene har Dyrvik arkitekter hjulpet til med å få Klaus Schuwerks storslåtte idéer gjennomført.
Det er en standhaftig tysker som er hjernen bak det nye Nasjonalmuseet. Men i kulissene har Dyrvik arkitekter hjulpet til med å få Klaus Schuwerks storslåtte idéer gjennomført.
Det nye Nasjonalmuseet åpner omsider denne helgen. Dyrvik arkitekter har bistått med alt fra søknadsarbeid til detaljprosjektering. Foto: Iwan Baan
– Det har vært flott å kunne bidra både i de store avgjørelsene, men også ned på et detaljnivå som er veldig unorsk. Det er få bygg i Norge man kan sammenlikne det med, som er gjennomført på denne måten, sier Geir Dyrvik, faglig leder i Dyrvik arkitekter.
Når det 6,15 milliarder kroner dyre Nasjonalmuseet åpner denne helgen er det tyske Klaus Schuwerk som får det meste av rosen (og risen) for hvordan Nordens største kunstmuseum har endt opp. Men med på laget har det også vært norske arkitekter.
Lokale krefter
Kontoret Kleihues + Schuwerk vant i 2010 arkitektkonkurransen om museum på vestbanetomta med forslaget «Forum Artis». Schuwerk gjennomførte intervjuer med flere kontorer i etterkant av konkurransen, og til slutt ble Dyrvik arkitekter forespurt om å bli med på prosjektet.
Etter forhandlinger om hva slags rolle Dyrvik skulle ha, endte det norske kontoret til slutt opp med rollen som lokal arkitekt i en koordineringsrolle, hvor de har bistått og medvirket i alt fra miljøspørsmål, søknadsarbeid og kontakt med offentlige etater og tekniske fag, og utarbeidelse av detaljprosjektering både ut- og innvendig.
– Dert er få bygg i Norge man kan sammenlikne Nasjonalmuseet med, sier Klaus Scuwerks norske hjelper, Geir Dyrvik. Foto: Dyrvik arkitekter
Sterke arkitektoniske idéer
– Vi har hatt et fint samarbeid. Vi har hatt forståelse for hans syn, og prøvd så godt vi kan å få gjennomført det. Med sin tyske og italienske bakgrunn har han nok en litt annen kultur rundt arkitektens rolleforståelse, men han står jo for veldig sterke arkitektoniske idéer, og det har vært spennende og gitt et kjempegodt resultat. Men man må jo tillempe kommunikasjonsformene litt, der har vi merket at det er en forskjell, forteller Geir Dyrvik.
Selv om Schuwerk stort sett er fornøyd med resultatet, har han lenge vært tydelig på hva han syns om forholdet til museets ledelse.
– Det er påfallende hvor arrogant ledelsen av museet oppfører seg. De behandler meg som en fiende, sa han til NRK i mai.
God dialog
Han har uttrykt misnøye med skjermene i foajeen, med logoen på veggen utvendig, og med møblene rundt omkring i museet, som er noen andre enn de han selv tegnet.
– Dette er ikke detaljer. Det har vært oppgaven til en arkitekt i tusenvis av år, sier Schuwerk til Dagens næringsliv, i forbindelse med åpningen av museet.
– Kan Schuwerks misnøye med at det har blitt tatt avgjørelser uten at han har fått vite det tilskrives at det er dere som har tatt dere av kontakten med Statsbygg og museet?
– Nei, tvert imot. Vi har heller prøvd å få gjennomført hans ønsker der det har vært mulig, men på noen punkter har vi ikke kunnet blande oss inn. Det han er mest misfornøyd med er der Nasjonalmuseet har bestemt selv, og der har ikke vi spilt noen rolle. Vi har tvert imot hatt en god dialog med Statsbygg, sier Dyrvik.
