Aktuelt / Bransje
Slipper fanziner
Safe Space Collective har bygget opp et mangfoldsfelleskap i arkitektverden, men venter ennå på at storfiskene i bransjen skal bry seg.
Safe Space Collective har bygget opp et mangfoldsfelleskap i arkitektverden, men venter ennå på at storfiskene i bransjen skal bry seg.
Safe Space Collective består av de tre arkitektene Bui Quy Son, Paul-Antoine Lucas og Armelle Breuil. Nå er trioen klar for fanzineslipp og -fest.
Foto: Safe Space CollectiveFredag blir det fanzineslipp og fest hos Safe Space på Rom for kunst og arkitektur i Oslo. Ett år med undersøkelser om manglende mangfold i arkitektbransjen, skal formelt avsluttes med slipp av hele seks fanziner kalt «Safe Space Zine».
Safe Space Collective består av de tre arkitektene Bui Quy Son, Paul-Antoine Lucas og Armelle Breuil, og blir omtalt som et «fransk-vietnamesisk skeivt kollektiv som opererer i krysningspunktet kunst, arkitektur and aktivisme». I vår hadde de tre et «residency»-opphold på Rom i fem uker, hvor de har hatt utstillinger og laget rammene for en podkast-serie på to før-episoder og seks hovedepisoder. Det er disse seks episodene som nå har blitt til seks fanziner.
Mer rettferdig bransje
Målet med Safe Space Collective har vært å undersøke det faktiske mangfoldet i arkitektbransjen og hvordan det påvirker arkitekturen som lages og dem som jobber med den. En viktig del av oppdraget har vært å løfte frem det mangfoldet som faktisk finnes, og samtidig diskutere hva som kan gjøres for å omfavne og feire mangfoldet, forklarer Bui Quy Son til Arkitektnytt.
– Vårt mål har vært å utforske diskriminering, manglende mangfold og hvordan vi kan skape en mer rettferdig bransje. På veien dit handler det om å synliggjøre majoritetens privilegier, men også å belyse de som prøver å bekjempe de samme privilegiene, sier Bui.
Seks podkastepisoder fra Safe Space Collective har blitt til seks fanziner med ulik tematikk knyttet til mangfold og arkitektur. Fanzineprosjektet «Safe Space Zine» slippes fredag 29. oktober. på Galleri Rom i Oslo.
Foto: Safe Space CollectiveUnikt fellesskap
En viktig del av arbeidet har derfor vært å samle folk som kjemper for økt mangfold på ulike fronter. Det kan handle konkret om å øke representasjon ved norske arkitektkontorer eller gjøre undervisningen ved norske arkitektskoler mer inkluderende, men det har også handlet om selve utøvelsen av faget og hvordan en mer inkluderende og rettferdig arkitektur vil se ut.
– Vi har nå nesten femti personer, som har deltatt i enten podkast eller fanzine. Å samle dette unike felleskapet av mennesker som kjemper på ulikt vis har vært verdifullt i seg selv, men det er også interessant å se hvordan disse ressurspersonene ser for seg at man faktisk kan mangfoldiggjøre arkitekturen og gjøre den mindre hetero-normativ og industriell, slik vi ser alle steder.
Ivrige studenter og unge utøvere
Reaksjonene på arbeidet har vært gode. Spesielt studenter og unge arkitekter har omfavnet prosjektet. Lyttertallene viser også at kvinner generelt mer interesserte enn menn. Det har også vært en god representasjon av ikke-binære blant lytterne, forteller Bui.
– Vi er veldig fornøyd med mottakelsen. Spesielt glad er vi for studentene som slutter opp om prosjektet og forteller at det er nettopp noe slikt de har savnet i studiene. De vi ikke har fått respons fra er de store, tradisjonelle aktørene i bransjen. Vi har virkelig prøvd å invitere dem inn, men ikke lykkes. Det er litt trist, fordi det er først med å få engasjert disse, vi virkelig kan få til endring.
Safe Space Collective endte også opp med å lage en egen utstilling på Galleri ROM i Oslo.
Foto: Safe Space CollectiveBok og sesong to
De seks fanzinene som slippes fredag kveld, med samtaler og påfølgende fest på Rom, er det foreløpige fysiske sluttproduktet fra arkitekttrioen. Likevel utelukker ikke Bui at kollektivet vil leve videre.
– Vi jobber litt i det stille med å gjøre fanzinene om til et eget bokprosjekt. En ny sesong av podkastserien er heller ikke en umulighet. I tillegg håper jeg det lille felleskapet som har blitt skapt vil finne sammen på et eller annet vis.
– Er arkitekturfeltet klart for å bli et tryggere rom?
– Det bør være det. Basert på industriens likegyldighet er jeg ikke superoptimistisk med tanke på at alt vil endres. Men vi har funnet et lokalt motivert publikum og medsammensvorne prosjekter ellers i Europa og verden. Det gir meg håp om at mange er klare for endring.
