Snøhetta etablerer verdensomspennende stiftelse

Snøhetta er i ferd med å etablere en ideell non-profit-stiftelse som kan agere fritt og bygge videre på det idealistiske grunnlaget til kontoret. – Nå er jeg blitt så gammel at det er på tide, sier Kjetil Trædal Thorsen.

Kjetil Trædal Thorsen, grunnleggende partner i Snøhetta, i kontorets nye galleri, foran en modell av biblioteket i Alexandria.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Ideen om å starte en stiftelse har ligget der helt siden Snøhetta vant konkurransen om biblioteket i Alexandria i 1989, forteller Kjetil Trædal Thorsen.

– I Alexandria så vi et ekstremt behov for en forståelse av arkitektur som handler om å skape tilgjengelighet for publikum. Tankene vi hadde om å etablere en stiftelse den gang hadde fokus på Alexandria, der få plasser var offentlig tilgjengelig for alle. 

Ideen har altså vært der hele tiden, sier Thorsen, som har ventet på en anledning til å etablere en stiftelse. Men så har livet blitt så travelt.

– Nå er jeg blitt så gammel at det er på tide.

>

Konsentrere seg om utdanning

Hva slags stiftelse det skulle bli, har vært diskutert mye. Resultatet er en allmennyttig stiftelse, som skal ha en armlengdes avstand fra Snøhetta-driften.

– Vi vil at stiftelsen skal strekke seg langt ut over det Snøhetta driver med og står for, og bli en plattform som involverer andre arkitektkontorer, designere, kunstnere og institusjoner som skal samarbeide om offentlig tilgjengelig arkiv, utstillinger, publikasjoner og utdanning.

I første omgang vil stiftelsen fokusere på utdanning, forteller han. Spesielt ved universiteter rundt omkring i verden der det er behov og ønske om bistand. 

Alle former for bærekraft

Da er vi tilbake i Alexandria. Gjennom biblioteket der jobber stiftelsen nå med å etablere et samarbeid med de fem universitetene i regionen som utdanner arkitekter, designere og kunstnere. Alexandria-universitetet har verdens høyeste andel afrikanske studenter. 

– Vi ser også på mulighetene for samarbeid med universiteter i Sør-Afrika, Etiopia og India. I oppbyggingen av stiftelsen er vi også i dialog med andre stiftelser som har samme interesser og verdier som oss.

Formålet til stiftelsen er beskrevet ganske enkelt, og dreier seg om de tre pilarene innen bærekraft: Økonomisk, sosial og miljømessig. Stiftelsen har fokus på arkitekturfagene, designfagene og offentlig kunst. Tanken er å bygge opp et offentlig tilgjengelig, levende arkiv, som er tilgjengelig både digitalt og analogt. Dette er nå på et tidlig stadium, og et samarbeid med Riksarkivet og Nasjonalmuseet er pågående, forteller Trædal Thorsen.

Gjennom å åpne arkiver og være så transparente som mulig om hvordan prosesser foregår, kan omverden få en større forståelse for hvordan beslutninger tas, mener Trædal Thorsen.

Biblioteket i Alexandria fra sjøen.

Foto: Bjørnar Øvrebø/Oioioi

Jobber med finansiering

– Hva skal stiftelsen gjøre, helt konkret?

– De første årene skal stiftelsen ha fokus på samarbeid med akademiske institusjoner. Den vil tilby en bredere deltakelse i etablering av seminarer, utdanningsposter, støtte og være med å bygge opp institutter i henhold til formålet. 

Akkurat nå jobber stiftelsen med å definere samarbeidsavtaler og sikre finansiering.

– Er virksomheten knyttet til Snøhetta-prosjekter også andre steder enn Alexandria?

– Noen steder, andre steder ikke. I India har Snøhetta for eksempel aldri hatt noe prosjekt. Vi har heller ingen prosjekter i Etiopia, som er et av mine store ønsker. Jeg håper å få til et samarbeid med universitetet i Addis Ababa. Så det er ikke knyttet spesielt til prosjekter Snøhetta har.

– Hva er det Snøhetta har som er av interesse for verden?

– Snøhetta er et springbrett for å etablere stiftelsen og stiftelsen benytter Snøhettas store globale nettverk og internasjonale erfaring.

– Hva legger du i begrepet sosial bærekraft?

– Sosial bærekraft består av ufattelig mange lag. Den første definisjonen handler om politisk stabilitet, rett til utdanning, deling av goder, kulturelle og sosiale utviklingsmuligheter og tilgjengelighet i samfunnet. Flere land har faste rapporteringssystemer på sosial bærekraft, hvor du kan huke av om du har påsett at man har et sted å sette fra seg sykkelen, for eksempel, sier han, og fortsetter:

– Vi definerer sosial bærekraft mye bredere ved å også inkludere sosial sensibilitet, en forståelse av alt som har med omgivelsene å gjøre, innenfor kulturelle, kontekstuelle og politiske systemer.

I Snøhettas lokaler i Oslo har man i høst kunnet se en utstilling med bilder, modell og arkivmateriale fra biblioteket i Alexandria.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Ikke dårlig samvittighet

– Du sier at ideen om stiftelsen var med helt fra dere startet Snøhetta. Da visste dere vel neppe hvor store dere ville bli?

– Det vet vi fortsatt ikke, for å si det sånn. Vi har vært gjennom oppturer og nedturer. Nå er jeg blitt så gammel at tiden er inne for å faktisk gjennomføre etableringen av en stiftelse.

– Betyr det at du trapper ned?

– Nei, men det skjer jo før eller senere. Da har jeg lyst til å fokusere på en ideell non-stiftelse som kan agere fritt og bygge videre på det idealistiske grunnlaget til Snøhetta. 

– Betyr det at stiftelsen handler om dårlig samvittighet for måten dere har tjent penger på i alle år?

– Nei, stiftelsen handler ikke om det. Den er basert på en ren interesse for å prøve å endre deler av forståelsen for arkitektur, design og offentlig kunst, og kanskje til og med praksis. 

I fjor tjente Snøhetta 400 millioner på å tegne operahus i Riyadh i Saudi-Arabia, viste årsregnskapet til Oslo-kontoret. Tallene er misvisende, mener Trædal Thorsen.

Illustrasjon: Binyan Studios

400 millioner i Riyadh

– Du sier det har vært både opp- og nedturer, men de siste årene har det vel stort sett gått ganske bra med Snøhetta?

– Ja, etter 37 år har Snøhetta klart å etablere en global posisjon som gir en viss forutsigbarhet og tilgjengelighet til oppdrag, selv om vi også er eksponert for svingninger i markedet.  

– Men etableringen av en sånn stiftelse fremstår jo som et overskuddsprosjekt, både i bokstavelig og overført betydning?

– Ja, det gjelder i hvert fall både tid og lyst.

– Hva med penger?

– Nå leter stiftelsen etter medstiftere og prosjektstøttemidler. Snøhetta har satt av fem millioner kroner som et startinnskudd i budsjettet. Vi hadde startet stiftelsen uavhengig av Snøhettas økonomi, for meg handler det mer om tid.

– Utenfra er det jo nemlig naturlig å se dette i sammenheng med at tallene fra i fjor viser at Snøhetta tjente 400 millioner på å tegne operahus i Riyadh i Saudi-Arabia.

– Jeg må først kommentere på de 400 millionene. Jeg tror man har en tendens til å se de omsetningstallene, og tenke jøss, det var voldsomt. Dette tallet gjenspeiler en felles kontrakt for alle 36 konsulentdisipliner som er engasjert i prosjektet. Snøhetta er hovedkonsulent og alle betalinger til de andre konsulentene går via oss. Snøhettas byråinntekt er omtrent en tredel av omsetningen. Vår erfaring fra Saudi-Arabia så langt at vi ikke har noen spesielt større inntjening der enn andre steder.

– Men sosial bærekraft, det skulle man tro det var behov for i et autoritært land som Saudi-Arabia?

– Ja, her er det behov for økt offentlig tilgjengelighet til felles arealer og kultur og de-segregering av byer på lik linje med mange andre land. 

– Er det en ambisjon med stiftelsen å påvirke de stedene dere har prosjekter? Det er vel lettere for dere å få øye på de åpenbare menneskerettighetsbruddene der dere selv jobber?

– Som sagt er dette en non-profit stiftelse som skal ha en armlengdes avstand til Snøhetta, og omfatte og påvirke utover steder der Snøhetta har oppdrag og fokus. Det ligger i sakens natur at en ideell stiftelse skal støtte og videreutvikle tendenser i de samfunn stiftelsen vil være aktiv i. 

Invitert til The Line

Trædal Thorsen fremholder at Snøhettas prosjekter i land som Saudi-Arabia kun er innen kultur, utdanning og andre prosjekter som kommer offentligheten til gode.

–Det er alltid et tveegget sverd å gå inn i flere regioner. Vi er ikke med på The Line, for eksempel, vi tegner ingenting privat i Saudi-Arabia. Når vi velger prosjekter innenfor våre kriterier, så er det fordi vi tror det vil ha en positiv påvirkningskraft.

– Men du er ikke redd for å bli brukt av autoritære regimer?

– Jo, den risikoen er der alltid. Det har jeg sagt før og. Vi mener likevel at vi kan bidra til en langsiktig verdiskaping gjennom endringer over tid.

– Men dere er blitt invitert med til The Line?

– Ja, flere ganger. Og takket nei hver gang. Men Snøhetta sa ja til operabygget i Diriyah i byplanutviklingen som kalles City of Earth som har en mer klassisk tilnærming med fokus på kulturarv og miljø. 

>
>
>