Sommerens arkitekturguide

På Kistefos museum har Element arkitekter bistått den franske kunstneren Pierre Huyghes kunstverk Variants, hans største verk noensinne. Kunstverket er det største tilskuddet til museets skulpturpark, og befinner seg på en hittil utilgjengelig øy som fra tid til annen oversvømmes, og inneholder kunstig intelligens, 3D-skannede objekter, levende dyr og organismer. Element har bidratt med prosjektering av infrastruktur, blant annet en gangbro i cortenstål.

Som arkitekt vet man ikke alltid hvor lenge det man tegner blir stående, men i tilfellet Fremtidsbiblioteket, tegnet av Atelier Oslo og Lundhagem i samarbeid med kunstneren Katie Paterson, har man i hvert fall et mål: Rommet skal gradvis fylles med uleste tekster som skal bli værende der og ikke leses før om 100 år. Rommet, en slags trehule, åpnet nylig på toppen av Deichman Bjørvika i Oslo.

Podkast

Den svenske podkasten Staden viser flere innganger til å forstå våre bygde omgivelser, og reiser rundt i både Sverige og verden og bruker historiske, politiske og popkulturelle hendelser til å forstå hvilke prioriteringer som har blitt gjort til ulike tider. De nyeste episodene handler om universitetsbyen Lund, sykehuset som arbeidsplass og om hvordan bygrenser har endret seg opp gjennom historien. Hvis du ikke har fulgt med på podkasten fra før har du nå 138 episoder tilgode.

Hva skal til for å få til god sentrumsutvikling? Spørsmålet stilles i den nyeste episoden av Prosjektkontoret, podkastserien til Norconsult. Episoden går i dybden på Fredrikstad, og viser at mye omtalte Nygaardplassen bare er et eksempel på hvordan byen har fått nytt liv, i tillegg til tiltak som gratis byferge, pendlerbuss og redusert parkering.

I fjor lanserte Oslo-kontoret til White arkitekter podkasten «Can architecture fix this?», med en hel sesong kun om vann, med episoder om alt fra vervannshåndtering og permafrostsmelting til fiskeindustrien i Grønnland. Nå er en ny sesong i gang, med transformasjon som tema. I første episode forteller White-ansatte om sine drømmeprosjekter.

Dansk arkitekturhistorie er i stor grad sentrert rundt noen få, viktige mannlige skikkelser. Hvor ble det av alle kvinnene, er spørsmålet «De glemte arkitekter» stiller, og retter blikket mot kvinner i dansk arkitektur fra 1925 til 1975. Forskerne Svava Riesto, Henriette Steiner og Jannie Rosenberg Bendsen tar oss med på en oppdagelsesreise, og de seks episodene har hvert sitt bredt anlagte tema: Alternativer, kjærlighet, visjoner, omsorg og vekst.

Den gamle pilgrimsgården Budsjord på Dovre, som eies og drives av arkitekt Erik Langdalen, feirer i år 10-årsjubileum, og byr på både konserter og utstillinger, deriblant av arbeidene til arkitektkontoret Kastler Skjeseth. Det unge kontoret stiller ut modeller og tegninger som viser lokale intervensjoner i historiske bygningsstrukturer, eller som Langdalen formulerer det, akupunktur i verneverdige hus.

Det nye Nasjonalmuseet er kanskje sommerens mest åpenbare arkitekturdestinasjonen i hovedstaden, men det er likevel ingen grunn til å glemme Nasjonalmuseet – arkitektur på Bankplassen. Her står utstillingen «Scandinavian Design og USA 1890–1980» fram til 7. august, hvor man gjennom sommeren kan få en omvisning, og innblikk i hvordan identitetsbygging, trender og politikk virker inn på hvordan vi opplever gjenstandene vi har rundt oss.

Også i Bergen er det arkitektur å finne på kunstmuseum: Utstillingen Hvordan skal vi bo sammen? utforsker visjoner for framtidens boformer med vekt på fellesskapsløsninger, og er et samarbeid mellom Kode, Byarkitekten i Bergen, Nasjonalmuseet og arkitektkontoret Helen & Hard. Etter åpningen i mai ble det debatt om utstillingen, da Bergens Tidendes kritiker Anders Rubing mente utstillingen fremstod som et salgssted for nye boliger. Er du i Bergen i sommer kan du gjøre deg opp din egen mening.

Kan arkitekters metoder og verktøy brukes til å avdekke menneskerettsbrudd? Utstillingen «Forensic Architecture – Vidner» på Louisiana Museum of Modern Art utforsker saken. Forensic Architecture er en forskningsenhet som analyserer rom i ordets videste forstand, og ser verden gjennom arkitektens briller. Gjennom visualisering og 3D-tegning dokumenterer de hendelser som har funnet sted. I utstillingen, som er en del av museets «Arkitekturens værksteder»-serie, presenteres blant annet videoverk og to rekonstruksjoner av åsteder i 1:1-modell, fra Nord-Waziristan i Pakistan på grensen mot Afghanistan, hvor fire sivile i 2012 ble drept i et droneangrep, og en internettkafé i Kassel i Tyskland, der 21 år gamle Halit Yozgat i 2006 ble drept av nynazister.

Bøker

Tømrer og forfatter Ole Thorstensen utfører det han kaller «polakkarbeid», og fant derfor ut at han måtte «reise til Jerusalem for å kjenne kilden»: Han dro til Kraków for å jobbe på byggeplass. Det har avfødt boka «Bare en jobb» (Pelikanen forlag), som gir innsikt både i hvordan det er å være håndverker og arbeidsinnvandrer.

– Vår arbeids- og fagkultur gir gode resultater og er bra for folk. Vi må forsvare dette, og da har middelklassen, deriblant arkitekter, et spesielt stor ansvar. De har tjent godt på utviklingen så langt og har stor innflytelse, sier Thorstensen til Arkitektnytt.

Enten du faktisk skal, eller bare drømmer om å reise, til Roma i sommer, kan arkitekturhistoriker Victor Plahte Tschudis nye bok «Roma bygget i bilder. Christian Skredsvig, Eilif Peterssen og den nye hovedstaden» (Orfeus) virke inspirerende. Boka tar utgangspunkt i de to norske 1800-tallsmalerne Christian Skredsvig og Eilif Peterssen, som begge malte fra Roma, en by som den gang var i sterk endring, både politisk, sosialt og fysisk. Tschudi leder oss, ifølge forlaget, ikke bare gjennom byens kronglete gater og en del av Romas viktigste arkitekturhistorie, men også til ny innsikt i Skredsvig og Peterssens kunstneriske utvikling.

Kan en roman om skating og rus også by på reflektert og grundig arkitekturkritikk, altså? Det er kanskje ikke til sørlandsforfatter Morten Langelands nye bok «50/50» (Flamme forlag) man går for bedre å forstå situasjonen som omgir det nye Nasjonalmuseet i Oslo, men på åpningssidene av romanen tegner flanøren Langeland ut området og plasserer museet i en ansporende kontekst – historisk, sosiologisk, arkitektonisk. Han beskriver hvordan man fra vinduet i lyshallen øverst i museet ser utover Akerhus festning og rådhuset, og ser byen med nye øyne.

Arkitektnytt tar sommerferie fra nett frem til 1. august, og er tilbake på papir den 19. august.

Vi ønsker alle våre lesere en god sommer!