Aktuelt / Bransje
Stadig likestillingsdebatt i Danmark
Ett år etter at den danske arkitekturbransje begynte å ta et oppgjør med seksuell trakassering, er kampsonen utvidet. Hvor blir det av de kvinnelige partnerne og eierne, spør flere.
Ett år etter at den danske arkitekturbransje begynte å ta et oppgjør med seksuell trakassering, er kampsonen utvidet. Hvor blir det av de kvinnelige partnerne og eierne, spør flere.
Dorte Mandrup mener den danske arkitekturbransjen har sviktet sine kvinnelige kollegaer og studenter.
Foto: News Oresund / Wikimedia CommonsDet skapte raskt reaksjoner da en uavhengig gruppe arkitekter i desember 2020 skrev et åpent brev om den manglende anerkjennelsen av seksuell trakassering i dansk arkitekturbransje. Vitnesbyrdene rant inn, om grenseoverskridende adferd av seksuell karakter, både på arbeidsplasser og ved utdannelsesinstitusjoner i bransjen.
Fagforeningen Forbundet Arkitekter og Designere (FAOD) satt i gang en undersøkelse, som også bekreftet omfanget av ukulturen: Mer enn hver fjerde arkitekt i Danmark hadde opplevd en form for seksuell trakassering, og 39 prosent av de kvinnelige arkitektene og designerne har opplevd forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, kom det fram i undersøkelsen blant FAODs medlemmer.
Hvorfor?
Før jul tok initativtakerne bak det opprinnelige oppropet til orde igjen: Til tross for tydelige tall og ord er det fortsatt forundrende mangel på engasjement fra deler av bransjen, skrev de i et innlegg hos det danske nyhetsmediet Byrummonitor, og spurte, hvor står bransjen nå, ett år senere?
«Hvorfor har ikke Danske Arkitektvirksomheder fulgt etter med sin egen undersøkelse sett fra sitt ansvarsområde», spurte initiativtakerne, og oppfordret organisasjonen til å gå langt mer aktivt inn i problemstillingen, og forvente mer dyptgående handling fra private arbeidsplasser.
Administrerende direktør for Danske Arkitektvirksomheder, Lene Espersen, er glad for å bli holdt i ørene.
Foto: Danske ArkitektvirksomhederGrunnleggende ulikhet
Administrerende direktør for Danske Arkitektvirksomheder, Lene Espersen, sier til Byrummonitor at hun er glad for å bli holdt i ørene.
– Jeg syns det er bra at noen hele tiden presser på og puster oss i nakken og sier at vi må ha fokus på dette, sier hun.
I mars i fjor lanserte bransjeorganisasjonen håndboken «Personalepolitik mod seksuel chikane», et seks siders dokument retningslinjer for hvordan man skal håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Men ifølge Lene Espersen er det viktig å gjøre noe også med den mer grunnleggende forskjellen mellom kvinner og menn i arkitektbransjen. Før jul satt organisasjonen derfor ned utvalget «Diversitet i arkitektbranchen», som først og fremst skal se på forskjellen i mulighet for kvinner og menn til å bli partnere og ta del i ledelsen i danske arkitektkontorer.
– Det er en del kvinnelige ledere, som også er kjente navn i den danske arkitekturdebatten, men bortsett fra dem er et en kjempestor strukturell utfordring. Vi vet jo at det utdannes flere kvinner enn menn på arkitektskolene, så det er et kjempeproblem at ikke flere av dem ender opp som eiere i bedriftene, sa Espersen til Byrummonitor, som understreker at utvalget også skal se på problemene knyttet til seksuell trakassering i bransjen.
Danske Ark har satt av 50 000 kroner til utvalgets arbeid, som blant annet skal gå til kvantitative og kvalitative undersøkelser i form av statistikksamling og intervjuer med ledere.
Maskulin selvforståelse
De fleste danske arkitektbedrifter eies primært eller utelukkende av menn. I et debattinnlegg i januar påpekte Katja Viltoft, formann i Danske Arkitektvirksomheder, at det blant de 40 største arkitektkontorene i Danmark kun er ett kontor hvor majoriteten eies av en kvinne.
Den kvinnen er Dorte Mandrup, som selv bidrar til debatten i en kommentar i avisen Berlingske, sammen med daglig leder i kontoret, Frants Nielsen.
«Den maskuline selvforståelsen som eksisterer i arkitektverden kan gjøre det veldig vanskelig å slå gjennom og bli tatt alvorlig for kvinner. Det er makt og maktforskjeller som skaper muligheten for at en seksuelt grenseløs kultur kan oppstå. Det er makt og maktforhold som bestemmer hvor langt frem i bussen kvinner kan komme. Og vi kommer aldri sexismens symptomer til livs før vi har skilt oss fra det ulike maktforholdet», skriver Mandrup, som mener det er få tegn til forandring.
Instagramkontoen @sexism.in.architecture har delt anonyme vitnesbyrd om sexisme i dansk arkitektbransje.
Foto: InstagramMangfoldig bærekraft
Selv når man ser på nyutnevnte partnere de seneste årene er det bemerkelsesverdig få kvinner, påpeker Mandrup. Partnerne er med og skaper den kreative retningen, og selv om det ikke nødvendigvis medfører makt i form av eierskap sender det et klart signal til de kvinnelige medarbeiderne, mener hun.
I stadig flere anbud ser man krav om miljømessig bærekraftstrategi i nye byggeprosjekter, påpeker Mandrup, og foreslår å stille samme krav til sosial bærekraft og mangfold, så arkitektbedrifter tvinges til å være mer ambisiøse i mangfoldets navn.
«Det er vår plikt å sørge for at våre unge kvinnelige kolleger kommer ordentlig i gang. Metoo satt for alvorlig spørsmålstegn ved om kvinner har like muligheter til å utfolde seg i dansk arkitekturbransje. Men for oss som har arbeidet i bransjen i mange år har den siste Metoo-bølgen vist at det går alt for sakte med å sikre kvinnelige arkitekter samme vilkår og behandling som menn», skriver de to danske arkitektene.
