Strid om Byarkitekten i Bergen

Gøyere å være arkitekt

Målet til Byarkitekten i Bergen er å «arbeide for å fremme kvalitet i alle [byens] bygde omgivelser». Byarkitekten er en rådgivende etat under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling.

Og først: Mange er enig i at etaten allerede har lykkes med dette arbeidet. Sixten Rahlff, kreativ leder og partner i 3RW Arkitekter, er lettere sjokkert over de politiske signalene som kommer fra Bergen Høyre om Byarkitekten. 

– Når kommunen først har klart å etablere en byarkitekt, som jobber hardt og kunnskapsbasert for å fremme arkitektur og bymiljø, så er det lettere absurd å reverse dette med argumentasjon om å spare penger og minske byråkratiet, sier Rahlff til Arkitektur.

I tett dialog

3RW har blant annet tegnet ny bybanestasjon ved Haukeland sykehus, inkluderingssenteret på Landås og Logen teater Bergen. Alle prosjekter som er blitt til gjennom tett dialog med byarkitekten. For Rahlff finnes det et klart før- og etter-skille, når det kommer til opprettelsen av Byarkitekten i 2016.

Det har rett og slett blitt bedre å være arkitekt i byen.

– Vi har hatt mange prosjekter i sentrale deler av Bergen og gjennom gode, åpne, kritiske dialoger med Byarkitekten, har vi ikke bare unngått unødvendig saksgang, men det har også blitt gøyere og mer inspirerende å være arkitekt. Med sånne prosesser blir det også bedre arkitektur, forklarer han.

Viktig for klima og bokvalitet

Også Silje Klepsvik, arkitekt MNAL, partner og daglig leder i Kaleidoscope, er fornøyd med Byarkitekten. Hun påpeker at dette er den første nyetablerte byarkitekt-etaten i Norge.

– De har gått foran og har formet byarkitektens rolle fra bunnen av, og nå har flere norske kommuner fulgt etter fordi de ser verdien som ligger i det å ha et styrket fokus på bærekraft, bokvalitet og helhetstenkning rundt byutvikling. At Byarkitektens skjebne nå skal utfordres etter så kort tid er vanvittig, sier Klepsvik.

– Hvordan er arkitektenes forhold til Byarkitekten i Bergen i dag? 

– Om vi skal få til smartere bygg og byer med sirkulære løsninger, trenger arkitektnæringen flere ambassadører. Spesielt viktig er da en rådgivende instans i kommunen som snakker vår sak i møte med en profittstyrt næring, dersom klima og bokvalitet skal nå frem. Arkitekter håndterer langsiktige verdier som ofte ikke gir profitt på kort sikt, men som kan gi stor samfunnsmessig nytte på lang sikt, og bidra til å løfte verdien av et sted. Dette er noe Byarkitekten forstår.

Overrasket over kritikk

Men det finnes også en annen historie om Byarkitekten i Bergen. Arvid Bjerkestrand, arkitekt og daglig leder i En til en arkitekter, var selv vertskap for et møte i Arkitektbedriftene i Bergen i slutten av mai.

Han understreker at han personlig synes det er uheldig at Høyre nå sår tvil om Byarkitektens skjebne etter valget. Han opplever, i likhet med blant andre 3RW og Kaleidoscope, en etat som har begynt å finne formen og som hever kvaliteten i dialogen mellom arkitekt, kommune, utbygger og innbygger. 

På møte tok Bjerkestrand derfor initiativ til at arkitektstanden i felleskap burde vurdere et støtteutspill til Byarkitekten.

Hans initiativ var imidlertid omstridt blant deltakerne.

– Jeg trodde vi som stand var omforent om at Byarkitekten var et gode for byen og bransje. Men til min overraskelse var det flere som hadde helt andre opplevelser med Byarkitekten enn det vårt kontor har hatt. Disse motforestillingene mener jeg det er viktig at kommer frem – spesielt siden Byarkitekten i Bergen nå er et forbilde for etableringer i Trondheim, Stavanger og Oslo, sier Bjerkestrand til Arkitektur.

Ble ikke felles opprop

Det har ikke lykkes Arkitektur å få arkitekter i tale om disse motforestillingene, men på det omtalte Bergen-møtet i Arkitektbedriftene var også Steinar Skjerdingstad tilstede.

At det var såpass kritisk stemning blant medlemmene overrasket den administrerende direktøren i organisasjonen.

– Vi kom til møtet med den innstillingen at vi sammen med arkitektene i Bergen kunne få til et samlet opprop for å bevare Byarkitekten. Arkitektbedriftene er genrelt positiv til Byarkitekten i Bergen og at det kommer flere byarkitekter i hele landet. Ulike reaksjoner tyder kanskje på at man bør sette en fot i bakken og ta en felles diskusjon om videre utvikling av Byarkitektens rolle og arbeidsmetoder, sier Skjerdingstad til Arkitektur.

For mye detaljering

Den mest sentrale delen av kritikken handler, ifølge Bjerkestrand, om opplevelsen av at Byarkitekten driver med unødvendig mye detaljstyring. Flere arkitekter opplever visstnok at Byarkitektens subjektive meninger, blir «den eneste rette» meningen.

– Selv om kunden eksempelvis vil ha glassrekkverk, mener Byarkitekten man skal ha spilerekkverk. Da blir det fort en subjektiv debatt basert på smaken til de ansatte hos Byarkitekten, heller enn en faglig fundert debatt om prinsipper man skal styre etter, sier Bjerkestrand.

I hans tilfelle har de erfart anmerkninger fra Byarkitekten som positiv i forhold til å utfordre og belyse forbedringspotensial i prosjekter, forklarer han.

– Men jeg har stor forståelse for at andre kollegaer ikke har samme opplevelse. Det er en fin linje mellom innspill og styring. Kanskje man bør ha en debatt om hvor Byarkitektens makt begynner, og hvor den slutter, spør Bjerkestrand, som i overraskelsen samtidig mener det er naturlig at det kommer kritikk og irritasjon.

– Byarkitekten har satt seg i en utfordrende rolle. Kritikken er noe etaten må ta på alvor for å overleve. Og vi er tross alt i Bergen, her er vi sjelden enige. Det er ofte flere løsningsalternativ i de problemstillinger vi jobber med, og det kan kanskje oppleves provoserende dersom Byarkitekten opptrer for absolutt. Men jeg tenker det handler om gjensidig respekt i forhold til viktige debatter, jo mer en problemstilling blir belyst desto bedre blir løsningen.

Foreslår ny oraganisasjonsform

Anders Rubing, arkitekt og arkitekturanmelder for Bergens Tidende, tror også det er en god ting for Bergen å ha en byarkitekt. Han betviler imidlertid at Byarkitekten er organisert på den rette måten. I Bergen har Byarkitekten siden starten vært plassert som en egen rådgivende etat, på utsiden av de andre etatene. 

– At de er en uavhengig etat uten reell makt, men med mye innflytelse med sine uttalelser, tror jeg gjør at de kommer i en uklar rolle, både overfor arkitekter og utbyggere, men også overfor resten av kommunen. Man har ikke makt til å stoppe forslag, men mye implisitt makt til å uttale seg. 

– Hvordan skulle den vært organisert annerledes? 

– Jeg tror at man enten måtte plassert etaten enda lenger på utsiden av det kommunale systemet, slik at de var enda friere i sitt arbeid. Eller så måtte man gått helt motsatt vei og plassert Byarkitekten inni Plan- og bygningsavdelingen, som en byplansjef, sier Rubing.

Åpen for endring

Arvid Bjerkestrand, arkitekt og daglig leder i En til en arkitekter, understreker at det også var kollegial gjensidig ros av Byarkitekten på møtet i Arkitektbedriftene.

Spesielt arbeidet Byarkitekten har lagt ned i arkitekturstrategien «Arkitektur+», ble trukket frem.

– Dette er et omfattende og godt arbeid. Byen har endelig fått en samlende veileder som benyttes på alle sider av bordet, både i stor og liten målestokk, sier Bjerkestrand.

«Arkitektur+»-strategien trekkes også frem av de som mener man nå må kjempe for å beholde Byarkitekten. De mener det er for tidlig å gjøre opp status etter seks års drift, men er åpen for at organisering og drift kan diskuteres.

Silje Klepsvik i Kaleidoscope legger vekt på at Byarkitekten er en relativt ny etat, og at den bør være i stadig utvikling for å holde tritt med fagets og samfunnets utvikling, dette for å fremme dialog mellom kommunens ulike etater og for å styrke kommunens rolle som en pådriver for klimasmarte bygg og byutvikling.

– Det er en sunn og naturlig del av det å forme en ny etat, at det diskuteres hvordan etaten på best mulig måte kan organiseres på innad i kommunen. Det trengs kontinuitet og et langsiktig fokus for å sikre kvalitet i en slik etat, og det siste Byarkitekten trenger er å bli styrt av kortsiktige politiske drakamper, som tar vekk fokus fra den viktige jobben de gjør, sier Klepsvik.

Tviler på innsparing

Tilbake hos Sixten Rahlff og 3RW er han skeptisk til om Høyres intensjon om nedleggelse og innsparing i budsjettet, egentlig er reell. Han viser til at Byarkitekten har støttet administrasjonen og gjort den kommunale saksgangen enklere med klare faglige råd for et stort antall planlagte prosjekter.

Dette er gjort gjennom det han opplever som en åpen og god dialog, uten de normale skott mellom fagmiljøet, utbyggere og administrasjonen.

– Byarkitekten samarbeider også veldig godt med Byantikvaren, hvor de sammen vurderer og kommer med prosjektrelaterte innspill. I en historisk by som Bergen trengs dette samarbeidet. Før Byarkitekten ble etablert var det en mere tungrodd saksgang og vanskeligere å få gjennom nyskapende prosjekter. I alle fall for oss som arkitektkontor førte dette til flere kommunale runder, mere papirarbeid og mere usikkerhet for oppdragsgivere. Noe jeg også mener må ha økt arbeidsmengde for administrasjonen, sier Rahlff.

Kvalitet i de bygde omgivelsene

Byrådet i Bergen er i gang med en ekstern evalueringsprosess av Byarkitektens arbeid, en prosess som skal avsluttes til høsten.

Fungerende byarkitekt i Bergen, Åge Vallestad, ønsker ikke å gå inn i kritikken som kommer. frem her Han sier, helt generelt, at de er glad for den evalueringen kommunen er i gang med og at Byarkitekten selv også hadde planlagt en slik evaluering i fremtiden.

– Vi er interesserte i all tilbakemelding og er avhengig av at vi utvikler oss som etat sammen med bransjen. Dette er ikke en soloprestasjon fra vår side. Vi må sammen med de private og det offentlige denne den beste måten å jobbe på – da er all form for konstruktiv kritikk viktig, sier Vallestad til Arkitektur.

Han legger til:

- Byarkitekten ble etablert for å sette fokus på kvalitet i de bygde omgivelsene og hvordan arkitektur kan bidra til å nå våre samfunnsmål. Vi håper at evalueringen nettopp setter fokus på hvordan Byarkitekten har jobbet strategisk for å sette fokus på kvalitet.