Aktuelt / Bransje
Sundt-premie til puslespill i tegl
R21 arkitekter mottar Sundts premie for transformasjon av kontorbygg til leiligheter. – Har aldri handlet om å finne korteste vei til mål, sier daglig leder Thomas Thorsnes.
R21 arkitekter mottar Sundts premie for transformasjon av kontorbygg til leiligheter. – Har aldri handlet om å finne korteste vei til mål, sier daglig leder Thomas Thorsnes.
Munthes gate 29, et transformasjonsprosjekt av et kontorbygg til leiligheter på Frogner i Oslo, mottar Sundts premie for fremragende arkitektur.
Foto: Åke Eson LindmanLike ved inngangen til Vigelandsparken på Frogner i Oslo ligger en modernistisk kontorbygning i teglstein. Munthes gate 29 ble oppført av Statsbygg i 1973 og tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen.
I dag er bygningen omgjort til ni ulike leiligheter, og torsdag klokken 12.00 ble det kjent at ombyggingen, tegnet av R21 arkitekter, mottar Sundts premie for fremragende arkitektur. Juryen legger vekt på hvordan R21 har «greid å foredle og videreutvikle det eksisterende i form av en nennsom transformasjon som fletter nytt og gammelt sømløst sammen».
Sundts premie deles ut av Oslo Arkitektforening annet hvert år til «en i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslos bys grunn». OAF oppnevner en egen komité til arbeidet. Komiteen har denne gangen bestått av arkitektene Tone Andreassen, Alessandra Kosberg, Erik Langdalen, Kaja Poulsen og Per Suul.
Kjærlighet til arbeidet
Arkitektnytt snakker med prisvinner Thomas Thorsnes, daglig leder i R21 og prosjektleder for Munthes gate 29, like før prisen blir offentliggjort.
– Gratulerer med pris! Hva betyr Sundts premie for deg?
– Takk! Dette er veldig stas. Det er motiverende at juryen ser det harde arbeidet vi har lagt ned over tid. Jeg og mine medarbeidere står opp hver dag for å lage gode boliger, det er en kamp hver gang, og derfor fint å se at juryen mener vi har fått det til.
Thorsnes trekker også frem samarbeidet med byggherre, entreprenør/ingeniør Gunnar Johansen og kommunale myndigheter som viktig. Spesielt de to førstnevnte har vist en egen evne til å forstå det arkitektoniske potensiale i prosjektet og vist R21 tillit i gjennomføringsfasen.
– Det er ofte utfordrende i rehabiliteringsprosjekter når rivingsperioden trekker ut før man kan begynne å bygge opp. Men her har det nærmest vært en kjærlighet for å gå de ekstra stegene og gjøre ting ordentlig. Det har aldri handlet om å bare finne korteste vei til mål, sier Thorsnes.
Thomas Thorsnes, daglig leder i R21 og prosjektleder for Munthes gate 29, sier arbeidet med rehabiliteringen har vært fylt av kjærlighet og ærbødighet.
Foto: Alexandra GjerlaugsenGjenbruk og transformasjon
Det var kontorene til Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd som Munthes gate 29 egentlig ble bygget for i 1973. En gruppe investorer kjøpte nummer 29 med ønske om å bygge leiligheter og R21 fikk oppdraget.
– Oppdraget ligger tett opp til det vi driver med av byggeri – nemlig transformasjon og ombruk. Det er kun ved å ta seg bryet med å undersøke hva vi kan gjøre med eksisterende bygningsmasse vi kan løse utfordringer knyttet til CO2-utslipp i bransjen, men å bygge med varighet som ideal har alltid vært en arkitektonisk verdi, sier Thorsnes.
Kan stå i 150 år
Nabobygningen i samme stil, også tegnet av arkitektene Eliassen og Lambertz-Nilssen, mottok Sundts premie for fremragende arkitektur i 1973. For Thorsnes var det likevel litt overraskende å bli kjent med bygget og oppdage distinkte kvaliteter.
– Egenskapene til et kontorbygg på begynnelsen av 1970-tallet er selvsagt noe helt annet enn hva som trengs i et leilighetsbygg i 2021. Likevel oppdaget vi et bygg med overraskende gode kvaliteter da vi begynte å analysere strukturen i bygget – byggets DNA.
Ikke alt fra denne perioden er bygget med like godt fokus på kvalitet, men her fant de en arkitektur som var ment for å vare.
– Det lå en ekstra kapasitet i bygget som gjorde det lettere å omforme til noe annet, og slik kan det vare i 50, 100 eller 150 år til. Det er noe alle som bygger nybygg i dag bør tenke på: Verden er i endring og nybygg bør derfor bygges slik at de lett kan omgjøres til helt andre oppgaver.
Arkitektene i R21 har latt seg begeistre av fleksibiliteten i teglsteinen i Munthes gate 29. – Tegl er et fantastisk byggemateriale og passer perfekt for gjenbruk og ombruk, sier Thomas Thorsnes.
Foto: Åke Eson LindmanFlyttet selv inn i bygget
En vannlekkasje i R21s kontorer i Oslo sentrum gjorde at hele kontoret, på et tidspunkt i planleggingsfasen, flyttet inn midletidig i Munthes gate 29. Dermed var Thorsnes og teamet hans sikret en unik tilgang til prosjektet.
– Vi kunne reise oss fra pulten og måle opp noe på nytt om vi var usikre. Vi ble dermed kjent med bygningen, og hadde den mye tettere på kroppen enn i en vanlig prosess.
At bygningen ikke er et nybygg, gjorde at alle de ni leilighetene også er blitt forskjellige, forteller Thorsnes.
– Begrensingene i bygningsmassen har skapt helt unike situasjoner i hver boenhet. Det ser man også igjen på attraktiviteten leilighetene har fått i markedet.
Puslespill med tegl
Et av grepene Thorsnes og temaet hans gjorde, var å åpne opp fasadene og gi mer tilgang på lys. Da ble teglen i bygningen viktig.
– Tegl er et fantastisk byggemateriale og passer perfekt for gjenbruk og ombruk, ved at man kan ta den ned, rense den og bygge den opp et annet sted. Det er som et puslespill og den unike pikseleringen gjør at man nesten ikke kan se at vi har vært der.
Hva er så nøkkelen for å lykkes med et ombruksprosjekt som Munthes gate 29? Igjen trekker Thorsnes frem tilliten mellom alle aktørene.
– Da vi trengte mer fasadeareal for lysinnslipp, måtte vi ta bort boareal. Å ta bort areal klinger vanligvis ikke så godt hos en byggherre, som har sine regnestykker. Men her fikk vi grønt lys til å gjøre de grepene som vi mente var riktige for å klare balansen mellom nye krav til behov, brukbarhet og tilgjengelighet, og samtidig vise byggets DNA den rette ærbødighet.
