Aktuelt / Bransje
Tar grep for mangfold
Arkitektorganisasjonene skal undersøke mangfold og diskriminering ved norske arkitektkontor. – Økt mangfold vil bidra til utvikling og innovasjon, sier Janeche Bull Borander i Arkitektbedriftene.
Arkitektorganisasjonene skal undersøke mangfold og diskriminering ved norske arkitektkontor. – Økt mangfold vil bidra til utvikling og innovasjon, sier Janeche Bull Borander i Arkitektbedriftene.
I løpet av mars måned vil det dukke opp et spørreskjema om mangfold og likestilling i arkitekturbransjen i innboksen til landets arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter.
De vil bli spurt om egen identitet, bakgrunn, utdannelse, karriere, og om de har opplevd enten negativ eller positiv forskjellsbehandling som følge av kjønn, etnisitet eller funksjonsnedsettelse. Bedriftsledere og skolene vil i tillegg få tilsendt egne undersøkelser.
Bakgrunnen for undersøkelsen er et ønske om å få sikre et bredt kunnskapsgrunnlag om mangfold, likestilling og inkludering i arkitekturbransjen, forklarer Hanna Dencik Petersson, som i november tok over ledervervet i utvalg for mangfold og likestilling i Oslo Arkitektforening (OAF).
– Per i dag finnes det lite konkrete data knyttet til disse spørsmålene i vår bransje. For å kunne ta gode beslutninger som potensielt kan lede til endring, er det viktig å få frem fakta og konkret data på hvordan situasjonen faktisk ser ut, sier Petersson til Arkitektnytt.
«Nødvendig normkritikk»
Det er OAFs utvalg som har tatt initiativ til og står bak undersøkelsen sammen med Arkitektenes fagforbund (Afag) og Arkitektbedriftene. I tillegg har Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) gjort sine medlemslister tilgjengelige.
I 2020 uttalte Anna Andrea Vik Aniksdal, daværende leder for det samme OAF-utvalget, til Arkitektnytt at en debatt om mangfold nå er høyst nødvendig. Hun mente bransjen som helhet fremdeles er for homogen. «Det kan virke som store deler av bransjen ikke anser dette som et problem, og dermed uteblir høyst nødvendig normkritikk», sa Aniksdal den gangen.
– Vil styrke bedriftene
Nå er imidlertid bransjen kommet på banen, og det er Arkitektbedriftene og Afag som bærer den største økonomiske kostnaden for undersøkelsen. Janeche Bull Borander, utviklingssjef i Arkitektbedriftene, påpeker at siden arkitektfagene skaper løsninger for andres behov, vil «økt mangfold i tilnærmingen bidra til utvikling og innovasjon, gi økt verdi for brukerne og gjøre bransjen mer robust for endringer og nye krav».
– Bedriftene står sterkere rustet når de ansatte kan bidra med ulike perspektiver og erfaringer for å løse oppgavene. Undersøkelsen vil gi oss økt kunnskap om utfordringer og være et verktøy for å kartlegge problemstillinger, slik at både arkitektorganisasjonene og medlemsbedriftene kan jobbe mer målrettet med disse temaene, sier Borander.
Hun trekker frem at både likestilling og økt mangfold i bedriftene har samfunns- og bedriftsøkonomisk verdi, og bidrar generelt til et bedre arbeidsliv.
– Alle arbeidsgivere har gjennom lovverket plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og det er viktig for Arkitektbedriftene at medlemsbedriftene har et bevisst forhold til disse temaene, sier hun.
Anonym besvarelse
Undersøkelsen utføres av konsulentselskapet Advicia. Spørreskjemaene skal besvares anonymt. Undersøkelsen vil blant annet spørre respondentene om hvordan de selv identifiserer seg, både hva gjelder utseende, om de tilhører et urfolk eller minoritet, og om de har synlig eller usynlig funksjonsnedsettelse. I tillegg skal man skille profesjonelle arbeidsinnvandrere fra dem med norsk minoritetsbakgrunn. Mange kontorer har mange ansatte fra andre land, men klarer ikke å rekruttere bredt blant norske minoriteter.
– Det er ganske personlige spørsmål, og derfor vil jeg understreke at undersøkelsen gjøres i henhold til personvern og andre regler om hva man har lov å spørre om og ikke, sier Petersson.
NAL ikke med
Nå ønsker initiativtagerne at flest mulig tar seg tid til å svare på spørreskjemaene. Pettersson forklarer at det er viktig at så mange som mulig av dem som mottar undersøkelsen også svarer på den.
– Det er avgjørende for at vi skal få resultater som faktisk kan brukes til å si noe om mangfolds- og likestillingssituasjonen i bransjen. Det er veldig proffe folk som lager spørreskjemaene og som skal analysere resultatene. OAF er stolt over å få i gang dette og håper på et godt grunnlag for videre diskusjon og arbeid med konkrete tiltak.
– Hvorfor er ikke Norske Arkitekters Landsforbund med på undersøkelsen?
– De er blitt spurt, men hadde ikke mulighet til å prioritere å delta økonomisk. Det er selvsagt skuffende, men jeg tror den samlede medlemsmassen til våre fem organisasjoner likevel vil gi et bra inntrykk av situasjonen.
– Til slutt, hvorfor er det viktig å kartlegge dette?
– Norske arkitekter er en ganske homogen gruppe, men som tegner for en gruppe som er alt annet enn homogen. En nøye kartlegging av mangfold og likestilling i bransjen vil gi oss et bedre grunnlag for å jobbe konkret mot større mangfold. Hvis vi klarer å sikre bred representasjon innenfor faget, av mennesker med ulik livserfaring, perspektiver og behov, vil dette også berike arkitekturen som tegnes og bygges. I andre fagfelt har de gjort denne øvelsen for lenge siden. Det er på tide at arkitekturfeltet kommer etter, sier Petersson.