Timetyveri i arkitektbransjen

Ikke løsning på alt

Hva gjør bransjen da? Finnes det alternativer til å selge seg billig for oppdragsgiver? Vi tok en prat med Are Meinich om tematikken. Han har styrt skuten i den 53 år gamle familiebedriften Meinich arkitekter siden han gradvis tok over ledelsen fra moren Lill Meinich på midten av nitti-tallet.

Meinich har valgt sin strategi for å overleve som arkitektkontor ved å først og fremst pleie lojale kunder i privatmarkedet. De arbeider med fire forskjellige prosjektområder: Byplan/regulering/urbanisme, bolig proff (leilighetsbygg/områder), bolig privat (high-end-markedet) og næringsbygg/kjøpesentre (tenk Norgesgruppen, OBOS forretningsbygg, Coop, Ica, Kiwi og Møller-gruppen som faste kunder). 

– Vi er ganske pragmatiske som arkitekter, og har oppfølging av kundene våre som noe av det viktigste vi gjør. Vi er ikke misjonærer som påstår at vi har løsningen på alt, men er praktiske og byggende arkitekter. Det har gjort at vi følger opp kundene, og de kommer da tilbake. Vi liker også å jobbe for kunder som også eier bygningene. De er interessert i langsiktig kvalitet på en annen måte enn dem som utvikler for videresalg. 

Tar oppdrag med tap

Det har dermed ikke vært viktig for Meinich å delta i offentlige arkitektkonkurranser. De har imidlertid vunnet en del private parallelloppdrag på nærings- og boligprosjekter. 

– Erfaringen min med parallelloppdrag er at det etterspørres mye – og at dette har blitt mer og mer omfattende. I et av de siste store vi var med på, ble vi for eksempel opprinnelig bedt om å levere leilighetsløsninger, fasadeutkast, støyvurderinger, solstudier. Da bruker vi fire ganger så mye timer som det vi får betalt for. Ikke sjelden bruker vi 3–400 000 for å sikre et mulig vinnerprosjekt, men får kun 100–150 000 for deltakelse. 

– Hva tenker du om å bruke så mange flere timer enn det dere får betalt for? 

– Det er alltid et problem med slikt innsalg. Vi prøver å holde kostnadene nede, men vi arkitekter er jo håpløse og leverer mer enn vi bør. Så vi selger absolutt ideene våre på billigsalg alt for tidlig i prosessene. 

Tar kontroll på kravene

Til tross for at Meinich ser at de gir vekk over halvparten av timene på billigsalg, har de hatt suksess med å ta litt mer kontroll over hva som kreves av innleveringer. 

– Vi har gått inn tidlig og sagt at vi ikke akter å levere så mye som det de ber om. Dermed har vi med stort hell redusert mengden krav. Dette er mulig fordi oppdragsgiveren sjelden vet hvor mye arbeid som kreves for ulike tjenester. De vil ha leilighetsinndeling og fasader, men tenker ikke på at vi da må bruke masse tid på vindusplassering, dører og rominndeling i alle leiligheter. 

– Hva er løsningen deres da? 

– Det er at man kan helt fint gi eksempler på leilighetsinndeling, rent skjematisk, uten dører og vinduer. Også kunne vi tegne fasadene mer som «white boxes» og mer antyde hvor det var store åpninger og ikke. Vi går ikke inn og løser de detaljene, som heller ikke er i oppdragsgivers interesse. Så egentlig handler det om en kunnskapsløshet på begge sider av bordet – for det oppdragsgiver egentlig er ute etter er å få et godt konsept, maks. antall kvadratmeter, et tidsmessig uttrykk, og logistikkløsningene i eventuelt kombinasjonsbygg. 

Timetallet eksploderer 

For å komme ut av dette, mener Meinich at også andre krav fra utbyggere og oppdragsgivere må problematiseres. Hvorfor har for eksempel konsulentbruken tatt av i byggeprosjekter? Meinich lister opp krav om bærekraft, overvannshåndtering, økologi og biologi som de senere årene har krevd nye konsulenter og faggrupper. 

– Resultatet er at antall konsulenter har eksplodert. Det er ikke lenger elektro, VVS og RIB, slik det var på 1980-tallet, nå er det 14 stykker i et Teams-møte. Timetallet på slik koordinert prosjektering eksploderer. I et boligprosjekt i Drøbak budsjetterte vi med 20 byggemøter i prosjekteringsfasen, men endte på 82. Vi går aldri inn i et prosjekt uten å spesifisere at alle timer over budsjett blir tillegg. 

– Hvorfor blir det slik? 

– Fordi kravene øker og man tror at digitale møter og prosjekthoteller er løsningen. Men når det er så lett å kalle inn og sende kopier til alle, så eksploderer timetallet og prisen i stedet. Her kreves det en stor strukturell endring av både praksis og tenkemåte, som kunne gitt enorm innsparing i  prosjekteringseringsfasen av tid, penger og krefter. 

Kontroll på bygningsfysikken

Et annet fenomen som frustrerer Meinich er de nye fagekspertene kalt bygningsfysikere. Disse har overtatt en stor del av tekniske vurderinger knyttet til fukt, støy og termisk isolasjon, som arkitektene før gjorde selv. Bygningsfysikere jobber i egne firma, som arkitektkontorene må samprosjektere med. 

– Når vi tegner og sender dem detaljering kommer de tilbake stappfulle av merknader. De skal kun helgardere seg og er ikke opptatt av hvordan noe ser ut. Det blir doble membraner, isolasjon og kuldebrobrytere over alt. Noen av dem kan ta tilbakemeldinger og se helheten – men så lenge det er ekspertise utenfor kontoret, går slike prosesser i en evig loop, frem og tilbake mellom kontorene. 

Da løper timene, og prisene til kunden går opp, forklarer han. 

– I stedet burde vi ha denne faggruppen internt, det ville spart mye tid. Kanskje man trenger en bygningsfysiker for å tegne svømmehall, men arkitekter som driver med profesjonelt byggeri burde greit ha kontroll over dette fagområdet. 

Går etter lojaliteten

Tilbake til debatten på Byens tak torsdag kveld. Her vil Steinar Skjerdingstad (Arkitektbedriftene), Kjersti Folvik (Oslobygg), Kyrre Sundal (Mad), Jakob Krupka (Møller Eiendom) og Julie Sjøwall Oftedal (A-lab) delta, og samtalen blir ledet av Gaute Brochmann (Arkitektur). Under tittelen «Arkitekter på billigsalg» skal de blant annet diskutere om «norske arkitekter generelt er for dårlige til å ta seg betalt for tjenestene sine?»

Are Meinich skal delta på arrangementet blant publikum – og gleder seg. Dette er en av bransjens viktigste debatter fremover, mener han. 

– «Arkitekter på billigsalg» handler om at man skal levere veldig mye i konkurransesituasjoner. Hvis man har lite oppdrag og tufter driften på konkurranser er nok ikke det så lurt. For oss har det for eksempel blitt mer og mer klart at vi ikke deltar på prosjekter for det offentlige. Vår opplevelse er at de ikke eier lojalitet. I alle ledd i konkurranser og anbudsrunder må du prise deg ned og kjempe deg videre til neste fase. 

Les mer om arrangementet «Arkitekter på billigsalg» her.