Aktuelt / Bransje
Triennalen tar sats
Peter Cook, nabolagslaboratorium i det gamle Munchmuseet og et halvt tonn legoklosser. Oslo arkitekturtriennale begynner å ta form.
Peter Cook, nabolagslaboratorium i det gamle Munchmuseet og et halvt tonn legoklosser. Oslo arkitekturtriennale begynner å ta form.
Det gamle Munchmuseet på Tøyen i Oslo skal bli selve navet i Oslo arkitekturtriennale 2022. Denne uken flyttet triennale-administrasjonen offisielt inn og onsdag ettermiddag var det programlansering av utvalgte høydepunkter fra høstens triennaleprogram.
– Munchmuseet her på Tøyen skal bli et nabolagslaboratorium og kulturhus i ett. Her blir det workshops, arkitekturutstillinger og kunstinstallasjoner – konsert og fest, sier en entusiastisk Christian Pagh, som er i ferd med å begynne på sin første triennale som direktør og sjefskurator.
Halvt tonn lego
Arkitektnytt får en kort prat med Pagh like før lansering. At triennalens sekretariat nå flytter inn og gjør Munchmuseet til hovedkvarter henger sammen med at årets tema er «Oppdrag nabolag – (Re)former for fellesskap».
– Våre aktiviteter her handler om å skape en sosial og faglig møteplass som utforsker nabolag – for både Oslo og for nabolaget på Tøyen. Vi samarbeider med en rekke lokale aktører om å få liv i dette tidligere museet, og derigjennom vise potensialet for hvordan bruk av bygget kan gi aktivitet for både bydel og by.
– Hvordan skal dere klare det?
– Vi skal åpne opp og invitere inn – og det meste er gratis! En del arrangementer skjer i samarbeid med lokale aktører som Kulturetaten, Bydel Gamle Oslo og Tøyen Boligbyggelag. Det bli en egen åpningshelg for nabolaget – hvor vi legger spesielt til rette for familier og barn. Blant annet stiller Tøyen Legoforening med et halvt tonn legoklosser!
Cook – en bytenker
Et annet høydepunkt fra høstens program er at Sir Peter Cook, ofte omtalt som «et ikon for moderne arkitektur» tar med seg sin sagnomsuste utstilling «City Landscapes» fra danske Louisiana til det gamle Munchmuseet.
– Peter har en lang, personlig historie med Oslo og har veldig sansen for byen. Han er en bytenker og en visjonær arkitekt som ser på byens prosesser med nysgjerrighet og stor fantasi. Jeg synes hans verk og tenkning viser at det også er i nabolagene vi finner både det faktiske og det fantastiske - det eventyrlige - med byen. Det er et viktig perspektiv på nabolagstematikken, forklarer Pagh.
På ballen på Grønlikaia
Triennalen vil i år også være opptatt av den byutviklingen som skjer her og nå i hovedstaden. Derfor vil alle bidragene i parallelloppdraget for Grønlikaia – det siste store utbyggingsområdet sørøst for Bjørvika – stilles ut under triennalen. Denne delen av programmet har de gitt det engelske navnet «Oslo in the making».
– Parallelloppdraget avsluttes to dager før vi starter. Så det blir kort trykketid for det som skal utstilles. Utstillingen skjer i samarbeid med Hav eiendom og vi legger opp til samtale og diskusjoner om bidragene og forhåpentligvis kommer det respons på prosjektene som også kan få reell betydning.
– Dere er virkelig på ballen?
– Ja, det er viktig for oss å bidra inn i der som skjer i Oslo i dag, og at det som skjer på triennalen kan betyr noe for der som utvikles i de kommende årene. Målet er at nabolagslaben og triennalen skal være et sted hvor det internasjonale møter den lokale grasroten og hvor akademia møter de konkrete prosjektene og premissleverandørene. Vi vil ligge innimellom alle de delene, som ellers er altfor adskilt, og være en idépollinator.
Mindre innadvendte
Tidligere utgaver av Oslo arkitekturtriennale er blitt anklaget for å være litt for utilgjengelig. I forkant av ansettelsen til Pagh, uttalte styreleder i triennalen, Erling Dokk Holm, at målet var å bli mer bevisste på byen Oslo og dens innbyggere.
«Da jeg ble ansatt var jeg tydelig på at jeg ikke var helt fornøyd med de siste triennalene. Det handler blant annet om at den har blitt for esoterisk - for abstrakt. Selv om spørsmålene som stilles er gode og interessante, må svarene kobles mer konkret til byen og arkitekturens rolle», sa Holm til Arkitektnytt.
Pagh innrømmer at hans første triennale er utformet etter denne nye linjen.
– Vi har et litt annet mandat enn de tidligere triennalene, og fordi jeg både er direktør og kurator kan vi jobbe mer lokalt og langsiktig. Vi har et mål om å bli mer relevante for flere. Vi vil bli hele byens triennale, samtidig som vi stadig skal være faglige frontløpere.
Naboindeks på nett
I tillegg til selve triennalen avholdt Oslo arkitekturtriennale en «Open Call» for nabolagsprosjekter fra hele verden. Over 350 bidrag kom inn, «fra Tanzania til Trøndelag», og seks av disse blir stilt ut under triennalen, mens syv blir gitt hederlig omtale. 251 prosjekter er allerede gjort tilgjengelig i en skinnende ny digital nabolagsindeks.
– Vårt mål var å få vist frem hva arkitektfaget i bred forstand tenker rundt nabolaget. Det er en fantastisk rikdom i dette digitale arkivet og felles for dem er at de tenker om byen som noe mye mer enn de bygde omgivelsene. Dette handler ikke om å bygge 10, 14 eller 18 etasjer, men om byens software og hvordan tenkingen om denne blir synlig i prosjekter fra Aarhus til Teheran, avslutter Pagh.
Oslo arkitekturtriennale understreker at de andre arkitekturorganisasjonene, som Norske arkitekters landsforbund (NAL), Oslo arkitektforening (OAF), Doga og Nasjonalmuseet - Arkitektur vil ha egne programmer under triennalen. Arkitektnytt kommer tilbake med mer informasjon om disse.
Triennalen begynner 22. september. For mer informasjon se her.