Tror på bedre tider

Vital kompetanse

Der de fleste arkitektkontorer er eid av arkitektene selv, om de ikke er eide av de store konsulentselskapene, er Dark hovedsaklig eid av marineingeniøren Hantveit og siviløkonom Ole Petter Tennfjord. De har, forteller Hantveit, vært opptatt av å bygge soliditet og langsiktighet.

– Det har ikke vært lett de siste årene, det har vært vanskelig å drive ordentlig lønnsomt. Men vi har prioritert å samle på gode folk med vital kompetanse, selv når det ikke nødvendigvis har vært sysselsetning på det tidspunktet.

Dark design group består av Dark arkitekter, LARK Landskap, ZINC interiørarkitekter og HK (tidligere Heggelund og Koxvold) arkitekter.

Grunnet overkapasitet har de også måttet nedbemanne til tider, men etter pandemien har de også bygget seg opp, med kontorer i Fredrikstad, Drammen, Bergen, Stavanger og sist også Nordfjordeid.

– Vi jobber tverrfaglig på tvers av kontorene, og kan kombinere lokal tilstedeværelse med komplekse prosjekter for hele konsernet. På denne måten prøver vi å gjøre oss litt mer robuste for fremtiden.

Oppkjøp og konsolidering

Tidligere i år kjøpte de Heggelund & Koxvold arkitekter. Ifølge Hantveit har det ikke vært mangel på mindre kontorer som ønsker å bli kjøpt opp.

– Det å drive små kontorer er jo dyrt. Det er mange utgifter: administrasjon, offentlige krav, husleie, lisenser, juridisk bistand og stadig dyrere forsikringer. Det er blitt veldig krevende å drive lønnsomt hvis man er liten.

– Men er det ikke også ulemper ved å være for store? Noen vil kanskje mene at det kan gå på bekostning av den lokale forankringen og at arkitekturen kan være friere hvis man er små – at stordrift gir strømlinjeforming?

– Jeg tror det er motsatt. Hvis du er liten har du begrenset kapasitet, så det er begrenset hva slags prosjekter du får. Så krevende som konkurranseprosessene er blitt er det også vanskeligere som liten å ta risiko på konkurranser. Jeg tror ikke det er noen fordeler ved å være små. Denne bransjen er nødt til å konsolidere.

Forrige uke kom også nyheten om at danske Verka Collective har kjøpt opp AART. Det internasjonale selskapet kjøpte tidligere i år også Reiulf Ramstad arkitekter. Konsolidering skjer altså også internasjonalt.

Hantveit syns det er bra.

– Det er bra at man får konsolideringer som er frikoblet de rene ingeniørmiljøene, og har fokus på arkitektur og design. Hvis ikke blir man bare en slags underleverandør til ingeniørselskapene.

Mer midlertidighet

– Med mye start og stopp i prosjekter, særlig i boligmarkedet, har det altså kommet nedbemanning og permitteringer. Har det også ført til at man i større grad leier inn folk på midlertidige kontrakter?

– I utgangspunktet har vi bare faste ansatte. Men det er klart, når oppdragene er prosjektbaserte, og man har en kontraktform som gjør at prosjekter kan settes på hold, gjør det at man som arkitektselskap bærer en stor økonomisk risiko når den største kostnaden, personal, ikke puster i det hele tatt. Da ser man at det å leie inn på prosjektstillinger blir mer relevant, rett og slett fordi arbeidsvolumet er uforutsigbart.

Dark har likevel lite innleie, forteller Hantveit, men på spesielle prosjekter og i spesielle situasjoner, som når ansatte går ut i permisjon, kan det leies inn folk fra andre selskaper.

– Men hvis businessen fortsetter på denne måten, så blir det mer relevant med prosjektstillinger. Når du har en kontraktsform som er sånn at oppdragsgiverne bare kan dra i brekket fra den ene dagen til den andre, så er det klart en stor risiko for selskapene å bare ha faste ansatte. Når hele bransjen får seg en nedtur, blir det permitteringer over hele linja.

Optimist

Fremtiden ser imidlertid lysere ut for Dark nå, forteller han.

– Vi er i en bra posisjon, har gode ordrebøker og ansetter folk. Det er hoteller, rehabiliteringsprosjekter, skoler, omsorgsbygg og rammeavtaler.

– Men bolig tør man ikke satse på nå?

– Vi har prosjekter som går nå, blant annet i Stavanger, men det er mye start og stopp. Utbyggerne venter med å komme i gang, og mange prosjekter blir lagt i kjøleskapet til prisene går opp. Mange har kjøpt litt dyre tomter, som gjør at boligprisene må opp for at prosjektene skal lønne seg, avslutter Hantveit.