Ut i bransjen med et Braak

Kvinner er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken, og starter sjeldnere nye kontorer. De ferske arkitektene i Studio Braak vil gå mot strømmen.

Studio Braak i byggehallen på AHO. Fra venstre: Christina Sund, Karoline Manvik, Frida Dahl Obrestad, Beatrice Livf og Thelma Lill Sømme.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

– Vi vil definere oss mer som et arkitektfellesskap enn et tradisjonelt arkitektkontor. Vi vil drive med våre egne ting, men samle all erfaring og kunnskap under ett, og sparre og veilede hverandre, sier Beatrice Livf.

Sammen med Thelma Lill Sømme, Christina Sund, Karoline Manvik og Frida Dahl Obrestad utgjør hun Studio Braak.

De fem jentene er alle tilnærmet ferske arkitekter, og samarbeidet tett under studiet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Karoline Manvik var ferdig et halvt år før de andre, og var på tur i Japan da hun leste Gaute Brochmanns nyttårshilsen til århundrets mest uheldige diplomstudenter.

Det var da hun fikk ideen: Hvis alle er arbeidsløse når de er ferdige, hvorfor ikke prøve å starte noe eget?

Prosjektene de jobber med nå er både ting som springer ut fra diplomoppgavene og ikke som tidligfaseprosjekter, mindre transformasjonsoppgaver og modulsystem for plassbygde møbler.

Det planlegges både møter med NVE, Bygningsvernseksjonen i Rogaland fylkeskommune, utstilling på Arendalsuka og mulighetsstudie i Uganda.

>

Research-tungt

– Kjente dere dere igjen i beskrivelsen som århundrets mest uheldige diplomstudenter?

– Vi syns det var treffende, ja. Da vi startet på studiet reklamerte skolen med at det var så lett å få seg jobb. Nå ser man jo på statistikken hvor vanskelig det er, kanskje særlig for kvinner i bransjen, sier Livf, og viser til tall som sier at arbeidsledigheten blant kvinner er nesten dobbelt så stor som blant menn.

– Det var en ekstra motivator, å gå sammen og fronte et arkitektfellesskap med fem kvinner, og vise at det går an. Vi håper andre vil følge etter. Vi vil jo bare jobbe med arkitektur. Når man ikke får jobb hos etablerte kontorer, så må man skape muligheten selv, så man fortsatt skal kunne tegne og jobbe med arkitektur, mener Frida Dahl Obrestad.

De siste årene har det vært en tendens på AHO at stadig flere diplomprosjekter vier mye tid og plass til research av historisk, sosial og økonomiske kontekst, og mindre til å tegne seg gjennom prosjekter på den tradisjonelle måten.

Den research-tunge tendensen er Braak-gjengen en del av.

– Vi sitter på mye research fra diplomarbeidet som vi vil ta med oss ut i den virkelige verden. Vi må tenke litt annerledes om arkitektur enn det man har gjort tidligere, for faktisk å kunne skape god arkitektur, sier Manvik.

De mener arkitekter må være med og påvirke prosjekter på tidligere stadier, og sparre mer tverrfaglig om hvordan man kan løse større problemer.

– Vi innser jo selv at vi som nyutdannede arkitekter kommer inn i bransjen med litt naivitet som vi tenker kan være en sunn kontrast til det veldig pragmatiske og byråkratiske. Med disse motpolene kan man kanskje skape gode kompromisser, sier Livf.

Diplomoppgaven til Frida Dahl Obrestad, høsten 2024. Prosjektet er en undersøkelse av 1900-tallets låvetypologi på Jæren og en studie på hvordan de kan transformeres for videre bruk til storfeavl.

Illustrasjon: Frida Dahl Obrestad

Ble bedt om å servere

– Hva tror dere det skyldes dette at kvinner er overrepresentert blant arbeidsledige, og at flere menn er mer frampå og starter egne kontorer?

– Jeg tror det har med selvtillit å gjøre. Kvinner er kanskje mer forsiktige og søker trygghet, sier Sømme.

Men det er ikke ment som kritikk til menn, snarere tvert imot.

– Vi må la oss inspirere av det, og ikke bare skylde på at menn bestemmer. På et tidspunkt må vi også komme på banen.

– På studiet la vi merke til at lærere gjerne spurte de mannlige studentene om å bygge modeller og utstillinger, og de kvinnelige om å servere på julebord, forteller Christina Sund.

Det ga dem motivasjon til å vise at de også kan bygge, og det er også derfor vi møter dem i byggehallen på AHO.

Sommerhus Nærsnes

Pågående prosjekt, transformasjon av et sommerhus på Nærsnes.

Foto: Christina Sund

Plassbygget garderobe i furufiner.

Foto: Karoline Manvik

Trenger hjelp fra bransjen

I nedgangstidene skulle de gjerne sett at bransjen gjorde mer for nyutdannede.

– Nå har det vært dårlige tider i to-tre år, og da kunne det kanskje kommet noen tiltak fra bransjen for å hjelpe nyutdannede litt mer, og legge til rette med mer organisert form for rådgivning, blant annet, sier Livf. 

Selv har de søkt råd på egen hånd hos behjelpelige ansatte på AHO og hos andre unge kontorer som har gått gjennom samme oppstartsprosess.

Alt fra søknadsprosesser til programmer man ikke har brukt på skolen, er ting de skulle ønske bransjeorganisasjonene kunne ta initiativ til.

Diplomoppgaven til Thelma Sømme, høsten 2024. Oppgaven har som mål å fremme urbanisme i Hovinbyen, mer spesifikt gjennom å aktivere kantsonen mellom industriområdet og de omkringliggende boligområdene.

Illustrasjon: Thelma Sømme

Diplomoppgaven til Beatrice Livf, høsten 2024. Prosjektet fokuserer på typologien av transformatorstasjoner og utforsker hvordan overflødige arealer i en operativ stasjon kan utnyttes på nye måter.

Illustrasjon: Beatrice Livf

Mer tverrfaglighet

– Denne nye måten å jobbe som arkitekt på som dere snakker om, og som mange snakker om, er det noe dere har lært om på skolen?

– Nei, egentlig ikke. Man blir veldig opplært i den gamle måten å jobbe som arkitekt på, man får en tomt og et program, sier Sund.

– Man ser jo at samfunnet er i endring, og man må jobbe på nye måter. Hvis man blir bedre kjent med for eksempel økonomien og eiendomsutviklingen, og vår en bedre forståelse av hvordan de prosessene virker, så vil man også kunne gjøre arkitekturen bedre, mener Manvik. 

– Når folk sier sånne ting som dere sier nå, så tenker jeg alltid, ja men samfunnet forøvrig forventer at arkitekter først og fremst er formgivere. Når arkitekter begynner å være veldig opptatt av å drive med andre ting, syns jeg alltid det er litt skummelt?

– Ja, men vi må gjøre begge deler. Vi er absolutt formgivere, svarer Manvik.

Prosjektet er en utvidelse av en enebolig på Karmøy.

Foto: Frida Dahl Obrestad

Trengs forandring

Det er også viktig å jobbe tverrfaglig, særlig i transformasjonsprosjekter, mener Obrestad. 

– Man trenger ikke nødvendigvis gjøre all researchen selv, men samarbeide med andre fagfelt.

– Jeg tror også det er viktig å sørge for at andre fag tar arkitekter seriøst, og ikke bare tenker på oss som noen som kommer med dyre løsninger, men vil at det skal bli bra og kostnadseffektivt, legger Manvik til.

Når man ser mye av det som er blitt bygget de siste tiårene, er det mye mulig at man trenger en form for forandring.

– Vi er inne i en tid der det er tydelig at vi må jobbe på nye måter. Kanskje vi ikke finner fasiten på hvordan med en gang, men vi må bare prøve oss fram, avslutter de.

>
>
>