– Vi må snakke om lønnsomheten i bransjen

Arkitektbedriftene med egen dag for å redde bunnlinjen for arkitektkontorene. – Dette blir en lederkonferanse om forretning og business i bransjen, sier direktør Skjerdingstad. 

Arkitektbedriftene med egen dag for å redde bunnlinjen for arkitektkontorene. – Dette blir en lederkonferanse om forretning og business i bransjen, sier direktør Skjerdingstad. 

Steinar Skjerdingstad forteller om nyvinningen Arkitektbedriftenes dag og ståa i norsk arkitektbransje. 

Foto: Arkitektbedriftene
>

Det finnes Arkitekturdagen, Afag-dagen og Landskapsarkitekturdagen. Man skulle kanskje ikke tro at det var behov for flere «dager» for at bransjen skal møtes. Men Arkitektbedriftene har også behov for en egen dag. 

Den 24. oktober blir det derfor Arkitektbedriftenes dag i Rebel-bygget i Oslo sentrum. Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør, lover imidlertid at det blir en ganske annen dag enn de eksisterende dagene. 

– Her blir det ingen foredrag om arkitektur som formgiving eller spennende stedsutvikling. Dette blir en profesjonell møteplass for selskapenes ledelse og skal ikke konkurrere med de andre arrangementene, som jo er åpen for alle. Vi skal snakke strategi og forretning, sier Skjerdingstad til Arkitektur.

>

Lære av andre bransjer

Arkitektbedriftenes dag er i så måte en lederkonferanse, hvor de ønsker at flest mulig arkitektkontor fra hele landet dukker opp. 

– Vi tror på at det å møtes fysisk er viktig i 2024. Mye fungerer digitalt, men det gir en stor merverdi å møtes én gang i året. 

– Hvorfor trengs en slik lederkonferanse? 

– Fordi vi som bransje står overfor en rekke utfordringer. Vi må snakke om de tingene som er vanskelig. Vi har ikke lov til og skal selvsagt ikke diskutere timepriser, men vi må snakke om den tøffe konkurransen som finnes. Som andre bransjer har vi behov for å lære av de beste. 

– Hvem inviterer dere til å snakke? 

– Programmet er ikke helt klart, men for eksempel inviterer vi advokater til å snakke om forretningsmodeller i sin bransje. Vi kan få blikk på oss selv utenfra, fra andre bransjer. Og vi skal lytte til hverandre. Det er mye idealisme i arkitektbransjen, men for oss er det viktigst å snakke om hvordan vi skaper økonomisk bærekraft og lønnsomhet på bunnlinjen for kontorene. 

– Da overlever vi ikke

Og nettopp denne, kanskje manglende, lønnsomheten er noe av det alvorlige bakteppet for Arkitektbedriftenes dag. Tidligere i år kom det frem i Finansavisen at 60 arkitektkontorer hadde stengt dørene de siste to årene.

Samtidig har flere kontorer, også de store, kjørt runder med permitteringer og oppsigelser.

– Vi vil også lansere nye tall for lønnsomhet i bransjen. I 2022 var det 30 prosent av medlemmene våre som gikk med underskudd. Jeg er veldig spent på hvordan disse tallene ser ut for 2023. Det har vært tøffe år som bør gi oss noen aha-opplevelser. Hvis ikke man klarer å drive lønnsomt og bygge soliditet på sikt, så overlever vi ikke. 

– Hva er status slik du ser det? 

– Vi er spent på den siste konjunkturundersøkelsen, men fra i vår så vi at det har flatet litt ut. Det jeg hører fra medlemmer er at noen får flere jobber og ansetter nye folk. Det er positivt, men jeg er litt usikker på om det reflekterer resten av bransjen. Vi er inne i en lavkonjunktur og bunnen drar ut. Vi skal mest sannsynlig ikke lenger ned, men det kan ta tid før vi kommer opp igjen.

Interiør foto av trappeområde, reflektrende trapp og en bil stående på gulvet.

En DeLorean DMC-12 var det første innkjøpet i tech-hub-prosjektet Rebel i Oslo sentrum, der Arkitektbedriftenes dag går av stabelen for første gang i oktober.

Foto: Dag Sandven

Ombruk mer lønnsomt

Det er ulike krefter som påvirker denne utviklingen. Rentenivået er selvsagt viktig, men også behovet for nye boliger og politikernes oppmerksomhet på byggenæringen. 

– Prisnivået på råvarer og materialer er fortsatt høyt og påvirker oss. På sikt betyr det for eksempel at rehabilitering og ombruksprosjekter blir mer lønnsomt. Vi vil fremover ombruke mer materialer i nybygg enn tidligere. Det er en interessant vriding av markedet i dårlige tider, som også skaper ønsket utvikling for å sette fart på det grønne skiftet.

– Hva med konkurranser fra danske kontorer eller store ingeniørstyrte konglomerater? 

– For dansker å jobbe i Norge nå er nok mye vanskeligere på grunn av kronekursen. Danske kontorer har etablert seg i Norge med egne datterselskaper og ansatte, og er også blant våre medlemmer, så det må vi bare ønske velkomment. De store konsulenthusene bygger seg også opp med egne arkitektstaber og har hele Norden som sitt marked. Det kommer vi ikke utenom som bransje. Det viktigste er at vi har arkitekter som jobber i Norge for firma med norske organisasjonsnumre. Det er marked og muligheter for både store og små aktører i Norge

– Så du er ikke bekymret for det noen kaller «konsolideringen i bransjen»? 

– Nei, vi må akseptere utviklingen som den er. Derimot er det viktig at det fortsatt skal være mulig for små og mellomstore aktører å konkurrere om oppdrag. Vi ser tendenser til at de store offentlige innkjøperne trekker inn nye betingelser og vilkår som reduserer handlingsrommet og setter mindre aktører i disfavør. Dette må vi som medlemsorganisasjon påpeke og jobbe for å unngå. Vi mener det er samfunnsnyttig å opprettholde et mangfold av kontorer til å løse ulike samfunnsoppgaver.

>
>
>