PBE: Vil få opp boligfarta

Fra Tyskland til Tigerstaden

NBBL har foretatt en utredning av et slikt system, og sentralt i det arbeidet står Vera Houck, direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, som bidro til prosjektet som frilanser før hun startet i PBE.

– Som tysker savnet jeg og var vant med «Rett på byggesak». Det er en veldig kjent metodikk der, som jeg alltid har vært litt fascinert av, forteller hun til Arkitektur.

«Rett på byggesak» oppstod som en midlertidig løsning i Tyskland etter Andre verdenskrig.

– Man kom ikke etter med å lage nye planer og planene fra før og under krigen var naturligvis utdaterte. Det samme skjedde igjen da muren falt i 1989. Så Tyskland har hatt et enormt behov for å kunne gå rett på sak uten å lage langtekkelige reguleringsplaner.

Metodikken ble så populær at man aldri sluttet med den, forklarer Houck.

– Den er en fast del av Plan- og bygningsloven i Tyskland, og det ønsker jeg meg også i Norge.

Transformasjon + Rett på byggesak = sant?

Man kan ha «Rett på byggesak» gjennom en systematikk i kommuneplanen også, forklarer hun, men argumenterer med at forskjellige byggherrer jobber i forskjellige kommuner og at kommuneplaner endrer seg ofte.

– Med 357 kommuner, som alle i prinsippet skal lage en kommuneplan, venner man seg ikke på samme måte til et rett på byggesak-prinsipp gjennom en kommuneplan, som man kan gjøre hvis det er en del av Plan- og bygningsloven.

Transformasjon, en annen het Arendals-potet, går veldig lett sammen med «Rett på byggesak», fremholder Houck.

– Og for transformasjonsprosjekter er det særdeles viktig at vi gjør det enklere å komme raskere til et prosjekt enn om du må lage en plan. Kvaliteten sikres ved at prosjektet må føye seg inn i dagens omgivelser.

Det er det som er prinsippet og en viktig tanke bak, bedyrer hun.

– «Rett på byggesak» betyr ikke rett på byggetillatelse, men rett på byggesøknad. VI må ha mye mer tillit til hva en byggesak kan gi oss også prosessmessig. I Norge har byggesak blitt litt stemoderlig behandlet i forhold til plan, syns jeg. Og vi har behov for mange planer, i hvert fall i Oslo kommune, som er høyst kompliserte.

Fra seks år til seks måneder?

Den relativt ferske PBE-direktøren trekker fram behovet for forskjellige systemer for forskjellige tilfeller.

– Noen ganger er vi i situasjoner hvor vi må regulere for å kunne ta imot infrastrukturbidrag, og det er veldig uheldig. Vi burde ha en systematikk for det. Så jeg ønsker meg et rett på byggesak-spor med mulighet for infrastrukturbidrag gjennom plan- og bygningsloven.

– Hvor mye raskere kan det bli da, med et slikt hurtigspor?

– Det er kanskje snakk om seks måneder, i stedet for seks år med regulering.

Houck forteller at hun også håper på et enklere prinsipp for å endre og oppheve utdaterte planer. Her er det gode prosesser i gang i kommunen, forteller hun.

– Tidene endrer seg veldig fort, og vi har mange reguleringsplaner som har eksistert såpass lenge at de er ganske utdaterte. Selv om vi prøver å lage enhetlige og slankere bestemmelser og få ned detaljeringsgraden, så tar det masse tid å rydde opp i de eldre planene.

– Vanskelig for oss å få gjort noe med

Kan man se for seg at også sosiale boligprosjekter kunne benytte seg av et slikt eventuelt hurtigspor for «Rett på byggesak»?

– Ikke direkte. Ordningen vil jo indirekte komme alle prosjekter til gode, ved at vi ikke bruker tid på å lage reguleringsplaner der vi ikke trenger det. Det vil gjøre alle prosjekter rimeligere. Sosiale prosjekter i eksisterende bygg, og som føyer seg inn ellers, vil tjene direkte på det, sier Houck.

Skal man få til sosial boligbygging i Oslo må man være villig til å bruke penger på det.

– I Hamburg, for eksempel, har man jo solgt tomter med en klausul for redusert leie. Det har man valgt å ikke gjøre i Norge og i Oslo. Og det er vanskelig å få gjort noe med for oss som planmyndighet. Men som planmyndighet kan vi alltid bidra til at prosessene ikke blir unødvendig langtekkelige. Og det ligger veldig mye penger å spare i det, avslutter Houck.