Aktuelt / Bransje
Vil ha mer kunstnerisk forskning
Med den nye plattformen Metode håper Rom for kunst og arkitektur å knytte tettere bånd mellom akademikere og utøvende kunstnere og arkitekter.
Med den nye plattformen Metode håper Rom for kunst og arkitektur å knytte tettere bånd mellom akademikere og utøvende kunstnere og arkitekter.
Anna Ulrikke Andersen (til venstre) og Ingrid Halland fra Rom for kunst og arkitektur er blant de som står bak den nye publiseringsplattformen Metode. Foto: Håkon Borg/MAGPIE
– Metode er en publiseringsplattform, men det viktigste er ikke teksten i seg selv, men nettverket som skapes og metoden man bruker, sier Ingrid Halland, ansvarlig redaktør for Metode, en ny nettside og publiseringsplattform som denne uken lanseres av Rom for kunst og arkitektur.
Dette er noe Rom har jobbet med siden Gjertrud Steinsvåg kom inn som leder, og handler om at man vil bort fra tanken om utstillingen som et ferdig produkt, og i stedet vise fram arbeidet som skjer underveis.
Rom-metoden er en risikoorientert metode, mener Halland.
– Vi er opptatt av å jobbe med ting som man ikke kan definere på forhånd, og den risikoen som da oppstår. Nå prøver vi å ta bruke denne Rom-metoden også i denne publiseringsplattformen, og skape et møtested hvor man arbeider sammen. Produktet er tekster, med arbeidssamlinger og langsiktig samarbeid som ligger bak.
– Rom har en internasjonal ambisjon om å løfte norske praktikere ut internasjonalt, sier Ingrid Halland, ansvarlig redaktør for den nye plattformen Metode. Foto: Ilja C. Hendel
Mye i endring i forskningen
Plattformen skal publisere eksperimentelle tekster innenfor ulike tematiske serier. Den første tematikken skal handle om overflater. Senere er det universell utforming som skal utforskes nærmere.
Målet er å skape bedre samarbeid mellom akademikere, utøvende kunstnere og arkitekter, og å knytte nye faglige bånd mellom det frie feltet, kulturvirksomheter og forsknings-og utdannelsesinstitusjoner – mellom unge stemmer og etablerte forskere, og mellom norske og internasjonale fagfolk og fagfelt.
Innen kunst-og arkitekturfeltet er det en pågående diskusjon om hva kunstnerisk forskning og forskning gjennom design egentlig innebærer, og hvordan forskning gjennom kunst og arkitektur skiller seg fra kunstnerisk arbeid eller designpraksis i seg selv, mener Halland.
Hun er førsteamanuensis både ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), hvor hun underviser på PhD-programmet, og i kunst- og arkitekturhistorie ved Universitetet i Bergen. Hun påpeker at det er mye som er i endring innenfor forskningspublisering.
– Man ser at både tellekantsystemet og blinde fagfellevurderinger ikke er produktivt, og leter i stedet etter nye systemer for å gi faglige tilbakemeldinger på en god måte.
Finansiert av UD
I forbindelse med lanseringen publiseres også essayet «Fra tegl til tre», en undersøkelse av Vadsø Museum, skrevet i fellesskap av Tord Øyen, som jobber hos byarkitekten i Bergen, og Gyrid Øyen, som er kunsthistoriker og phd-stipendiat ved UiT - Norges arktiske universitet. Teksten er ifølge Halland en lovende forsmak på Metodes metode.
– Essayet er et godt eksempel på hvordan man kan synliggjøre samarbeid i en tekst, og flette de ulike perspektivene sammen.
Foreløpig er prosjektet finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet.
– Rom har en internasjonal ambisjon om å løfte norske praktikere ut internasjonalt. Da er det viktig å få med kunnskapsproduksjon og formidling. Målet er å klare og skape et nettverk og sette yngre praktikere og forskere i forbindelse med internasjonale forskere.
Vi som sitter i redaksjonsrådet representerer ulike institusjoner, så håpet er å skape en fri plattform der disse institusjonene, som AHO, Nasjonalmuseet og NTNU, kan være med som samarbeidspartnere.
Redaksjonsrådet består av Victoria Bugge Øye, Gustav Jørgen Pedersen, Anna Ulrikke Andersen, Sara Yazdani, Marie-Alix Isdahl og Anders Rubing.
– Vi prøver å finne tematikk hvor begge fagfeltene kan bidra. Med temaet overflater er tanken at man skal prøve å forstå overflater, materialer, og hva som skjer når kultur og natur smelter sammen, i nye materialer. Dette er interessant både for kunsten og arkitekturen, og for både praktikere og teoretikere, sier Halland.
