Å gjøre byen mer by

Åpning mot sjøen

Selv om Harstad ble forbigått av Sandnes i prisen for Norges mest attraktive by i 2022, får utviklingen av byen positiv omtale. Fra å være en de mange norske kystbyene hvor havnefronten nær utelukkende har vært dominert av industri og godstransport, utmerker nå Harstad seg som en by som har lyktes i å «åpne byen» mellom innbyggere og sjøen.

Langs Harstads nye havnefront fremmes i dag både historie og nye elementer der den umiskjennelige lukten av tjæreimpregnerte trebord blandes med lukten av nylagte gummidekker. Med sentrale institusjoner som universitetet og kulturhuset på bysiden og havn for småbåter og seilbåter (som den spektaku- lære «Anna Rogde», en av landets største historiske seilskuter) på den andre siden bretter Harstads havnefront seg ut med langstrakte sittemøbler, områder med lekeapparater og beplantning.

– Sentrumsplanen har ligget i bunn og blitt fulgt opp med reguleringer og detaljplaner, forteller Sharma.

Landskapsarkitekten har også vært med å følge opp en egen formingsveileder utviklet av Rambøll, som blant annet presenterer en katalog for anbefalt bruk av materialer, belysning, møblering og farger. Disse har vært veiledende for utviklingen av byens sentrum, og sammen med sentrumsplanen fra 2016 har de gitt grunnlag for videre planer. Særlig én av dem utmerker seg og bygger videre på Harstad som kunst- og kulturby.

INSPIRASJON FRA VESTLANDET

– Det så ikke ut langs havnepromenaden før – det var utrolig. Det var ingenting, bare asfalt, grus, forfalne og nedtaggede benker og sik- ringsskap. Nå kryr det av folk hele året!

Slik beskriver Nina Dons-Hansen Harstads havneområde, før og etter. Dons-Hansen er selvstendig næringsdrivende og ble leid inn som prosjektleder for ett av havneområdenes satsingsprosjekter: Kunststien. Fotografier, lydverk, graffiti, skulpturer, installasjoner – og en monstermygg – «Harstadmygga», setter i dag ettertrykkelig sitt preg langs havnekanten, med gjennomgående skilting og informasjon ved hvert verk.

Formålet med kunststien har vært å utvikle kulturbyen Harstad med søkelys på kunst i det offentlige rom, beskriver kommunen på sine egne nettsider. Ved å etablere nye og fremhe- ve eksisterende kunstverk dannes nye byrom omkring dem, forklarer Dons-Hansen.

Kunststien bygger videre på det frivillig drevne prosjektet «Stien langs sjøen», som strekker seg fra det historiske området rundt Trondenes kirke, og gjennom hele sentrum – den har «et uendelig mål», kommenterer Dons-Hansen, mens kunststien er avgrenset for sentrumsområdet.

Inspirasjonen for det som av noen omtales som «Nord-Norges råeste sjøfront», og i Harstad Tidende beskrives som et prosjekt som «gjør byen mer by», kommer blant annet fra en annen norsk kystby lengre sør, forteller Dons-Hansen.

– Ganske tilfeldig besøkte jeg Ålesund og så hvordan de hadde tilrettelagt sin havnefront. Det er Norconsults lokale kontor som står bak prosjektet. Vi var på befaring, før vi fikk en næringslivsaktør i Harstad til å hyre inn det samme kontoret til Harstad.

Med arkitekter og landskapsarkitekter fra Norconsult Ålesund med på oppdraget fulgte det Dons-Hansen trekker frem som suksess- faktoren: utviklingen av en plan samt en rød tråd.

– Vi brukte masse tid på å lage en god plan. Der har byrommene kommet til etter hvert, med siktpunkter og nye kunstverk, og inkludering av de verkene som allerede fantes i byen. I den planen har vi også hatt en kunstnerisk rød tråd: cortenstål. Intensjonen er at cortenstål er et element som går igjen for å hedre byens verftshistorie.

SANG TIL BYEN OG OMSTRIDT HEKKETRE

Dons-Hansen forteller at også Kunst i offentlige roms konferanse «Kunsten å utvikle en by» i Oslo i 2019 ga inspirasjon til prosjektet i Harstad og samtidig en bekreftelse fra andre kunstnere, arkitekter og planleggere på at de gjorde noe riktig: Kunsten må komme inn tidlig i planleggingen, ikke som «pynt på kaka» til slutt.

Blant de rundt femten kunstverkene som danner ulike byrom, er en fonteneinstallasjon, «Selsbanes Seil» av Geir Samuelsen og graffitikunstneren Petter Bratland fra Rampestrek har laget teksten «Sang til byen», malt langs moloen som ellers er utformet med badestiger og benker.

Både Sharma og Dons-Hansen understreker at prosjektene vanskelig ville blitt til uten et godt samarbeid mellom kommunen, kunsterne og privat næringsliv som Samfunnsløftet og den lokale sparebanken. Det er imidlertid ikke alle verkene som oppføres uten debatt. Et planlagt verk med utgangspunkt i et hekketre for måser må etter en omfattende prosess og protester fra beboere bli flyttet fra opprinnelig tomt.

– Det samme skjedde da vi skulle ha opp andre verk – det ble masse debatt. Det var noe nytt og byen hadde ikke fått noe kunst på årtier.

Dons-Hansen mener likevel prosjektet har gitt byen noe å være stolt over, samtidig som hun mener det gjenstående potensialet fortsatt er stort.

– Beliggenheten vi har, er et fantastisk godt utgangspunkt og det er mer potensial, som for eksempel å ha et tilgjengelig kart og forlenge stien.

I tillegg til gjenbruk og fremheving av historiske kvaliteter, var også bruk av lek et kriterium i kunstkonkurransene som har ledet frem til bidragene til Kunststien. Ottar Håløygsplass, en leke- og aktivitetspark som Lilian Sharma var prosjektleder for fra kom- munen.

Totalt er det blitt cirka 2000 kvadratmeter lekeplass, park og promenade i Harstad sentrum. Sharma har også ledet arbeidet med renovering av den sentrumsnære byparken Generalhagen, som allerede har oppgradert lekeplassen og fått anlagt kunstisbane.

– Fordi Harstad er en kulturby, satses det på mange typer kulturliv. Her blir det ny utendørsscene, og plug and play med noen faste installasjoner som lyd og lys, samtidig som du kan sette på ekstra utstyr om du skal ha en stor konsert. På den måten tilrettelegges det for store festivaler og blir samtidig en arena skoleklasser og familier kan bruke, forteller Sharma.

Til høsten fortsetter arbeidet med opprustningen av byparken med mål om å enda grundigere manifestere Harstad som kulturby.