Arkitektur for velferdsstaten

Den viktige mellomperioden

I åpningstalen gir festivalsjefen oss en gjennomgang av tema og bakteppe for Aldringsfestivalen Generasjon. For første gang i verdenshistorien er det flere eldre enn yngre på jorden. Hva gjør dette med oss og menneskeverdet i samfunnet? Hva gjør det med alles mulighet til å delta i egne liv? Og hvordan åpner denne situasjonen for nye rom og fortellinger? Helle-Valle velger å være optimistisk: 

– Denne situasjonen gir oss en unik mulighet til å bli klokere, til å skape nye nabolag, ny kunst, fornye de politiske debattene og lage nye fortellinger om fellesskapet, sa hun fra scenen. 

Til Arkitektur utdyper hun hvorfor arkitekturdebatten på flere vis bør koble seg på denne nye og mer optimistiske debatten om en aldrende befolkning. 

– Selvfølgelig vil man som individ i alderdommen bo et sted man liker. I dag er sykehjem det siste hjemmet for mange mennesker, men det snakkes og tenkes for lite rundt den mellomperioden før man havner dit. Her trengs det en enorm utvikling av boformer og nabolag. Her finnes det enorme behov, men også et marked, forklarer hun.

Felleskap til det siste

Helle-Valle viser til at man i Norge er vant til å eie vårt eget hjem, noe som betyr at de få fine eldreboligene som bygges ofte blir dyre og eksklusive. Samtidig mangler det leiemuligheter og kommunale leiligheter tilpasset eldre i Norge. Her må det bygges livsløpstilpassede boliger for alle samfunnsgrupper, mener hun.

– Når vi nå gjerne har lyst til å bli eldre i våre nabolag, så vil vi gjerne ha tjenestene, livet og kulturen inn i nabolagene våre på en mer integrert måte. Vi må alle ta inn over oss at det å ha et godt sted å bo handler om mye mer enn universell tilpasning og «alt på ett plan» – det store målet er at alle bør oppleve at de tilhører et fellesskap helt til det siste. 

– Hvordan vil du beskrive dagens situasjon? 

– I dag bor vi mye mer segregert og man er langt unna aldersvennlige nabolag. Det er en iver fra mange aktører om å utvikle nye konsept, men byråkratiet rundt det er for komplisert. Det har blant annet Byarkitekten i Bergen jobbet mye med å få løse opp i. 

– Hva bør arkitektene gjøre? 

– De bør koble seg på andre yrkesgrupper og lese seg opp på hvilken situasjon vi står overfor. Mange er veldig flinke, men det burde vært flere tverrfaglige prosjekter rundt denne tematikken. Vi psykologer tenker jo bare på menneskene, legene på de medisinske tingene, mens arkitektene kommer med sin kunnskap. Her må vi låne hverandres forståelse i et felt som bare kommer til å vokse fremover, sier Helle-Valle.

I kjernen av Byarkitekten

I Litteraturhusets umiddelbare nabolag finner vi flere debattdeltakere før de skal på scenen. Hos Byarkitekten er tematikken til festivalen velkjent. Kontoret deres er også rigget for Bopilotkontor som en del av aldringsfestivalen. Under paraplyen Bopilot, legger Byarkitekten til rette for at utbyggere og fremtidige beboere i boligprosjekter med sosiale kvaliteter kan møtes og bli kjent med hverandre.  

For byarkitekt Maria Molden berører festivalen og tematikken «aldersvennlige nabolag» selve kjernen i det etaten har jobbet med over tid. 

– Hele vår levetid har Byarkitekten snakket om arkitektur som verktøy. Dette handler ikke bare om økt kvalitet i byutvikling, byrom og byvegger, men også å bruke arkitektur til å nå våre samfunnsmål knyttet til inkludering, bærekraft og bedre tjenester fra velferdstaten. Deriblant også en verdig og god alderdom, sier Molden. 

Arkitektur mot eldrebølgen

Den nedleggingstruede etatslederen sender også en liten melding til byrådet i Bergen, som tror de skal spare penger på å legge dem ned.

– Arkitekturen og hvordan vi planlegger stedene våre kan styrke tjenestene kommunene skal levere på smartere måter. Kommunen skal levere livslang læring, god oppvekst, trygg alderdom, men dette er ting som kommunen i dag strever økonomisk med. Her kan arkitektur spille en viktig rolle. Det betyr at vi ikke bare bygger en vegg og noen kvadratmeter, men vi bygger invitasjoner til samhandling, gode møter og kvalitetsarbeidsplasser. Vi bygger steder som utløser ressurser i folk. 

– Det er likevel kanskje ikke opplagt at man kobler arkitektur og aldring så direkte som på denne festivalen. Hva er ditt perspektiv i dag? 

– Mitt perspektiv er at arkitektur kan avhjelpe velferdsstaten – da tenker jeg spesielt ved å bygge den type sosiale boliger som vi jobber med i Bopilot. Det kan gi mindre ensomhet, lengre botid hjemme og få folk til å føle seg mer betydningsfulle. Å bo mer sosialt kan dermed avhjelpe både ensomhetsbølgen og eldrebølgen, samt at det blir lettere for kommunene å gi tjenester når flere folk bor samme sted.

Ny tekning i Norge 

Rundt to kvartaler til i Vågsbunnen finner vi arkitektkontoret LOCAL, som også er svært aktive under festivalen. Jerome Picard og LOCAL er kjent for blant annet generasjonsprosjektene «Nursing the Care» og «Graymatter».

For dem føles festivalen som en feiring av alt de har jobbet med de siste fire årene. 

– Dette er en dag for feiring og diskusjon av en utrolig viktig del av samfunnsdebatten. Veldig mange av prosjektene våre handler om samfunnets aldrende befolkning, forklarer Picard, kreativ leder for arkitektene som har kontorer i Bergen, Brussel og Paris.  

LOCALs hovedgrep er å lage en sterkere kobling mellom helsetilbud og samfunnet rundt. «Nursing the Care» var et konkurransevinnende prosjekt i Horsens, Danmark hvor de prøvde å bygge rimelige boliger for sykehjemsansatte sammen med sykehjem og andre helsetilbud.  

LOCAL leverte også nylig en spennende mulighetsstudie i Mo i Rana hvor de jobbet med hvordan kommunen kunne utvikle og utvide sitt helsetilbud frem i tid. Kommunen ligger 10 år foran resten av Norge med “eldrebølgen”. Kunnskapen de har bygget seg opp over årene har og vært med å forme konseptstudien for Veterinærhøgskolen i Oslo, som nylig ble levert sammen med Team Leve og Lære ledet av PIR2. 

– Med erfaringer fra Europa har det vært nyttig for oss å jobbe med Norge. Her ser vi at det finnes noen nye muligheter for å faktisk lykkes med slike prosjekter. Vi ser en ny interessant kobling, spesielt mellom kommunene og de som jobber med sosial boligbygging, forklarer Picard.  

– Hva er idealnabolaget for dere?  

– Det er et nabolag hvor du kan bo resten av livet. Du må kanskje bytte leilighet, men det vil alltid finnes et sted å bo i nærheten tilpasset dine behov. Samtidig har du ikke-digitale sosiale møteplasser, helst med kultur-, musikk- og kunsttilbud. Som arkitekter er vi interessert i å tegne vakre bygninger, men er man tidlig i prosessen, med de riktige interessentene, kan også våre samfunnsnyttige løsninger bli en del av prosjektene. 

Bygg riktig, spar penger 

Målet i stort er å skape en bedre alderdom for flere mennesker, og at alle liv skal leves i gode, aldersintegrerte lokalsamfunn. Picard tror det er realøkonomiske argumenter som til slutt vil tvinge frem en fortgang i denne type byplanlegging. I tråd med Byarkitektens visjoner prøver de å finne perfekte synergier som gjør at kommuner kan spare penger på å bygge og planlegge riktig.  

– Vårt mål er å bruke arkitektur, digitale nyvinninger og nye boformer til at kommunene sparer penger, men at vi samtidig bevarer den humane siden av helsetilbudet. I dag er byutvikling og helse to siloer som ikke snakker sammen, men det er på høy tid at de begynner med nå. Den broen mellom siloene jobber vi mye med å bygge, forklarer en entusiastisk Picard.  

– Høres ut som et ganske idealistisk vinn-vinn-scenario?  

– Ja, det er absolutt idealistisk, men ser du på Veterinærhøgskolen i Oslo er allerede prosjektet et silosamarbeid. Der har vi kommunale Oslobygg og private Linstow som jobber sammen. Vinn-vinn skjer når vi får slike store aktører til å tenke pragmatisk på hva som faktisk er et godt nabolag og samtidig løser andre samfunnsutfordringer, avslutter Picard.

Fikk du ikke med deg aldringsfestivalen kan den strømmes i sin helhet her.