Aktuelt / Byutvikling
Bakgårdskino mot eiendomssalg
Avgangsutstilling og bakgårdskino på det gamle kunstakademiet i Oslo skal vise at offentlige kulturbygg kan få helt andre skjebner. – Dette er en hyllest til det bygget har vært, men også det det kunne blitt, sier kurator Helle Siljeholm.
Avgangsutstilling og bakgårdskino på det gamle kunstakademiet i Oslo skal vise at offentlige kulturbygg kan få helt andre skjebner. – Dette er en hyllest til det bygget har vært, men også det det kunne blitt, sier kurator Helle Siljeholm.
Koronavennlig bakgårdskino utenfor det gamle Kunstakademiet i Oslo. Her fra visningen av Sommernatt ved Stranden (2020). Cecilie Tronvoll (t.v.) og Naomi Svalastog fra LEO Filmklubb for ungdom i samtale med den danske kunstnerduoen Astrup & Bordorff (på skjerm).
Foto: Silja Espolin Johnson/Kunstnernes Hus KinoNylig ble St. Olavs gate 32 i Oslo solgt til et privat investeringsselskap. Den fredete bygningen med park, tegnet av Wilhelm von Hanno i sen nyklassisk stil, huset Statens Kartverk i nærmere hundre år, men skal nå bli det de nye eierne Flakk Gruppen omtaler som et «high-end boutiquehotell».
Fra 1981 til 2010 holdt Kunstakademiet i Oslo til i bygningen, og denne våren holder studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) sin avgangsutstilling «Til salgs» samme sted. Som en utvidelse av utstillingen, og en kommentar til salget av offentlig eiendom til private aktører, arrangeres i tillegg Borgernes Bakgårdskino denne uken – en minifestival som «setter spørsmålstegn ved økende privatisering av byrommet gjennom filmer, kunstnersamtaler og paneldebatt».
– Bare det å flytte akademiets avgangsutstilling tilbake til St. Olavsgate er i seg selv en politisk, kunstnerisk, historisk og poetisk handling. At det skjer samtidig som bygningen legges ut for salg, og at salget nå gikk igjennom, gjør at utstillingen også blir en mulighet for å vise hvordan bygget kunne blitt brukt i en annen politisk virkelighet, sier Helle Siljeholm, kurator for avgangsutstillingen.
Filmkabaret Oslo, 1930
Bakgårdskinoen arrangeres i samarbeid med Kunstnernes Hus Kino. Tirsdag 18 mai ble det vist filmer av avgangsstudenter ved kunstakademiet, en visning kuratert av avgangsstudent Maria Storm Gran. Onsdag vises Sommernatt ved stranden (2020) av den danske kunstnerduoen Astrup & Bordorff. Filmen beskrives som en «filmkaberet» som tar utgangspunkt i det sosiale og kulturelle livet i 1930-tallets Oslo. Visningen etterfølges av en samtale med kunstnerne.
Torsdag 20. mai vises Ane Hjort Guttus nye film Manifest (2020), om en kunstskole «som på overflaten ser ut som en kunstutdannelse integrert i et stort universitet», men som hemmelighet opererer avdelingen som «en autonom, eksperimentell skole med helt egne regler». Denne visningen etterfølges av samtale mellom Guttu og kunstner Lotte Konow Lund.
Samme dag vil det avholdes en paneldebatt om hvordan «politikken rundt salg av offentlige kulturbygg til høystbydende kan og bør endres». I tillegg kan den svenske filmen PUSH (2019, Fredrik Gertten) strømmes frem til 25. mai. Borgernes Bakgårdskino foregår i hagen i St. Olavsgate, med maks ti gjester, men både film og samtalene kan strømmes via Kunstnernes Hus Kinos nettsider.
– Selv om det kun er ti gjester og de fleste derfor må følge filmene gjennom strømming, er det viktig å vise at vi gjennomfører det fysiske arrangementet og viser frem den sosiale forbindelsen mellom stedet, byen, befolkningen og historien, sier Siljeholm.
Helle Siljeholm er kurator for avgangsutstillingen til studentene på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) «Til salgs». – Åflytte akademiets avgangsutstilling tilbake til St. Olavsgate er i seg selv en politisk, kunstnerisk, historisk og poetisk handling, sier hun.
Foto: Max BergEn annen tenkemåte
– Hvorfor er det viktig for kunstfeltet og holde liv i debatten om salg av gamle kulturbygg?
– Både utstillingen og bakgårdskinoen fletter sammen utdanningen og kunsten med byen og samfunnet. Denne intervensjonen viser det sosiale potensialet for fellesskap i et rom som er utsatt for regjeringens politikk. Salget av dette bygget gjør det svært synlig hvor utsatt vår felles kulturarv er.
Hun viser til at det bak Statsbyggs beslutning om salg står en regjering og en kommunalminister, Nikolai Astrup (H), som ikke ser noen andre alternativer enn å selge byggene på det åpne markedet.
– Studentsamskipnaden i Oslo (SIO) var den eneste ideelle aktøren som sto igjen som aktuell ny eier, men også de måtte gi tapt i budrunden. Oslos mange mindre kunstnerorganisasjoner var for lengst ut av prosessen, fordi utgangsprisen i seg selv er en måte å ekskludere mange interessenter som hadde behov for bygget, men som ikke har 200 millioner på bok. Vi må huske at å selge bygget på det åpne markedet er bare én av mange måter å tenke på.
På 2000-tallet så man, påpeker Siljeholm, på Kunstakademiet som en del av en større kunst- og museumsakse, med blant annet Kunstnernes Hus og Nasjonalgalleriet (stengt i 2019). Nå er to av disse byggene tømt for sitt gamle innhold.
– 2000-tallet er ikke lenge siden og viser at man kan tenke annerledes. Det finnes veldig mange andre modeller og ved å skape liv og fylle bygget med kunst, en siste gang før «boutique-hotellet» overtar, blir denne utstillingen en hyllest til både det bygget har vært, men også det det kunne blitt, avslutter hun.
