Ellen de Vibe forklarer kommuneplanens arealdel

Juridisk bindende kvaliteter

I sin sommerlesning av planen ser de Vibe flere nye trekk fra kommunen. Hun mener planen er en tydelig videreføring av forrige revisjon i 2015 og mener det er bra for forutsigbarheten i planverket. Oslo skal bygges innenfra og ut og hovedveksten skal skje på kollektivknutepunktene.

På kommunens hjemmesider brukes såkalte «kartfortellinger» til å forklare planen. De Vibe oppfatter grepet som en oversiktlig og lettlest måte å formidle planens innhold på. Hun mener også at planen er blitt styrket ved å se på spesifikke kvaliteter, som utearealsnorm, blågrønne faktorer, torg og møteplasser og uteareal for skoler.

– Disse kvalitetselementene er angitt som retningslinjer i den gjeldende kommuneplanen fra 2015, men gjøres nå juridiske bindende i det nye planforslaget – dog med en del unntak som kan gjøre dem mer uforutsigbare, forklarer de Vibe.

Den tidligere byplansjefen mener også at det er bra at det nå er færre områdereguleringer.

– Dette letter planprosessen fordi det blir færre store planer å fremme for Plan- og bygningsetaten. Kanskje burde man i større grad også bruke planprogram med veiledende planer for det offentlige rom (VPOR) som ble utviklet som et forenklende planverktøy for noen år siden. Erfaringer viste at planprogram med VPOR ofte sparte opp til halvannet år i saksbehandlingstid, sammenlignet med områdeplaner. Nå er denne tidsbesparelsen kanskje enda større, sier hun. 

Prosesstung plan

Samlet sett er de Vibe bekymret for at planen er for prosesstung. Alle tiltak underlegges i hovedsak et reguleringsplan-krav. Det kan virke som om etaten har oversett at reguleringsplan kun kreves i «større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn». Altså ikke for et hvert søknadspliktig tiltak.

– Det åpnes i planforslaget for visse unntak fra plankravet, men omfanget av dokumentasjonskravene nærmer seg det som gjelder for en full reguleringsplan. I tillegg legges det til grunn at søknader om unntak skal behandles som oppstartsmøte i etaten.

De Vibe anslår at oppstartsmøte utgjør en fjerdedel av en full reguleringsplanbehandling både i tid og ressursbruk, og stiller spørsmål ved om ikke «planforhåndskonferanse» med deltagelse fra både byggesaks- og planmiljøet i etaten kunne gitt en enklere og mindre ressurskrevende prosess for både utbygger og etaten.

– En ny arealdel med nye elementer vil alltid skape usikkerhet, det er naturlig. Planendringer er en del av samfunnsutviklingen, uten at det er behov for å erklære krise. Men sammenstilling av eksisterende planverk sammen med ny arealdel krever ikke at alt må planlegges på nytt.

Belte og bukseseler

Planforslaget for ny KPA har særskilte plankrav for planer vedtatt før 2015. Da gjeldende KPA ble vedtatt la man også ti år gamle planer til grunn som et grensesnitt. Det er imidlertid viktig at i perioden 2005–2015 ble flere kvalitetsnormer etablert for å tydeliggjøre kommunens forventninger til arealplanleggingen.

– Disse gjelder i stor grad fortsatt. Ut fra dette bør det forvaltningsmessig være tilstrekkelig å la eksisterende reguleringsplaner fra perioden 2005–2015 fortsette å gjelde, forutsatt at den nye planens nye krav ivaretas. I mange sammenhenger vil dette ikke kreve helt nye planprosesser, men kan håndteres ved byggesaksbehandlingen. Slik planforslaget ligger nå er det en risiko for at det gir et regime hvor man sikrer seg juridisk med både belte og bukseseler, sier de Vibe.

Lite arkitektur

Samtidig stiller den tidligere PBE-lederen spørsmål ved hvor lite arkitekturen er nevnt i den nye planen. 

– Det sies utrolig lite om arkitektur i forhold til andre temaer i planen og begrepet «arkitektonisk kvalitet» er så vidt jeg kan se ikke definert. Det er interessant. Det angis som et mål, tatt fra kommunens vedtatte arkitekturpolitikk, at Oslo «skal være en ledende by for nyskapende, mangfoldig og vakker arkitektur», sier hun og fortsetter:

– Det sies ikke noe om hvordan planforslaget legger til rette for dette. Det samlede inntrykket av planforslaget er heller det motsatte, at man i størst mulig grad ønsker arkitektur som innordner seg de eksisterende omgivelsene. 

De Vibe mener også planen er for konservativ når det gjelder å åpne byen for mer utbygging. Planbeskrivelsen angir i liten grad hvor og når eller i hvilken rekkefølge det er naturlig å utvikle de ulike delområdene i byggesonen. Stedsanalysene som ligger lengst nede i vedleggslisten med mer enn 20 dokumenter gir gode sammenstillinger av hva som gjelder for visse områder.

Osteklokke over byen?

De Vibe hadde ønsket seg en tidlig formidling i planbeskrivelsen av hvordan og hvor byen skal vokse framover.

– Sett fra et utbyggerperspektiv er nok dette en plan som i prinsippet kan oppfattes å legge en osteklokke over, ikke bare sentrum, men også mye av hele byggesonen. De nye høyhusområdene er lagt inn i plankartet. Dette er avklarende, selv om det svekker den foreslåtte høyhusutredningens understreking av at etaten ikke har tatt stilling til hvor høyhus kan tillates, sier hun.

– I sentrum er både utviklingsområdet og strøksgatene i dagens KPA fjernet. Disse var ment å gi et visst nærings- og institusjonsmessig utviklingsrom innenfor nokså stramme romlige rammer. I ytre by er, som angitt av PBE selv, mange nye hensynssoner for kulturminnevern lagt inn. Dette vil gi kulturmyndighetene en langt sterkere forvaltningsrolle enn med dagens plan.

De Vibe er opptatt av at mange av drabantbyene har arkitektonisk kvalitet som bør ivaretas, og har selv tatt til orde for at Romsås burde fredes.

– Samtidig har mange av drabantbyene en åpen bebyggelsesstruktur som, forutsatt at ny bebyggelse gis en form og arkitektur som samspiller med den eksisterende bebyggelsen, bør kunne fortettes. Dette vil trolig bli vanskeligere med de mange og store, nye hensynssonene.

Fremtidsrettet klimapakke 

Ikke overraskende har klimaperspektivet fått stor plass, mener de Vibe og beskriver dette som «et omfattende og klart strategisk grep» – med et språk som nærmest minner om en «lærebok i klimautvikling».

– Man leser nærmere to tredjedeler av planen før man kommer til bygde omgivelser i det hele tatt, forteller hun, og trekker videre frem at planen stiller krav til utslippsfrie byggeplasser.

– Dette har vært politikken lenge, men at det nå er formelt lagt inne i planen gjør at Oslo forsøker å tvinge frem nasjonale lovendringer på området. Det er bra.

– Det stilles også krav til arealnøytralitet. Nå skal like mye naturverdier bevares etter, som før inngrepet. Hvis dette ikke er mulig, må man avbøte med kompenserende tiltak andre steder. I tillegg stilles det krav til forsvarlig massehåndtering og naturrestaurering i sjø. Dette er nye og viktige temaer, fortsetter hun.

Hva med arkitektene?

– Hva blir viktig for byens arkitekter i denne høringsrunden?

– Planen er omfattende, og bestemmelsene er komplekse. Bestemmelsesregimet er vanskelig å forstå, også for meg. Det er synd dersom den nye KPA-en blir så komplisert at det kun er jurister som kan se sammenhengene og avhengighetene i planen. Jeg tenker det blir viktig å sortere bestemmelsene ut fra ulike kategorier tiltak sortert etter omfang og virkning, og at prosessene forenkles i forhold til en slik differensiering. Hele plandokumentet trenger færre ord og flere illustrasjoner av hva som ønskes oppnådd. Kanskje burde hver hovedbolk av bestemmelsene ha en målformulering om hva målet med bestemmelsene er. Da ville de kanskje bli lettere å forstå.

Den tidligere byplansjefen avslutter med å understreke viktigheten av at arkitektene nå engasjerer seg.

– Som styremedlem i Arkitektforbundet, vil jeg si at det er viktig at flest mulige arkitekter uttaler seg, både om enkelttemaer og om helheten i planforslaget. Etaten har uttrykt et klart ønske om videre dialog om planinnholdet, og Oslo Metropolitan Area har startet et arbeide som kan innlemmes i en slik dialog. En slik dialog bør også Arkitektforbundet engasjere seg i, sier Ellen de Vibe.

Høringsfristen er 22. desember 2023

Den 16.oktober inviterer Plan- og bygningsetaten i Oslo til fire åpne møter og "kontordager" på Gamle Munch på Tøyen. Møtet er åpent for alle.

Den 21. september inviterer Oslo arkitektforening til et informasjonsmøte og verksted om den nye kommuneplanens arealdel som er på høring. Les mer her.