En annan stad: Svenske tilstander ala 1970-1990

Når ut til flere

Det var ikke egentlig meningen at det skulle bli til film når arkitekten Wærn først fikk oppgaven i fanget om å minnes Inghe-Hagström.

Wærn hadde aldri laget film før, og oppdragsgiverne ville helst ha en bok.

– Da tenkte jeg at det kunne jo sikkert vært fint. Men uansett hvor bra den boka blir, hvor fin den blir eller hvilke språk den blir gitt ut på så kommer den til å selge maks 300 eksemplarer, forteller Wærn.

Det er neppe så stor interesse for en bok om en byplanlegger, tror han.

­– Samtidig så er det veldig synd. Det han gjorde hadde jo stor påvirkning på folk både direkte og indirekte, sier han.

Filmen blir en måte å nå ut til flere. Dessuten tror Wærn diskusjonene som kommer etterpå blir noen helt andre enn hvis det hadde vært en bok eller forelesning.

– Det blir ikke som på forelesning. Filmen vekker noe eget … Det ligger i mediet, at folk har fått tid til å tenke seg ut spørsmål underveis. Av en eller annen grunn blir det mye mer samtale etter en filmvisning, og det er jo kult!

Et bilde av svekket kvalitet

– Før var det jo usedvanlig høy kvalitet på det bygde, sier Wærn, og forteller at kjernen i filmen er å vise utviklingstrekkene i byplanleggingens kvalitet tiår for tiår.

Husene blir høyere, det blir mindre fokus på materialer, fellesarealene utomhus blir færre og dårligere utformet.

Jan Inghe-Hagström sto for en helt annen linje. Spørsmålet som melder seg hos de fleste angår hva det er som mangler for at vi skal få til å planlegge byen på samme måte og med samme omsorg som man gjorde i Sverige inntil nylig, tror Wærn.

– At filmen har vekket så stor interesse utenfor Sveriges grenser er jo et tegn på at problemene som oppstår i byutviklingen er universelle i bunn og grunn. Det er de samme spørsmålene man arbeider med i Polen, i Spania, i Egypt og Korea, selv om forutsetningene kanskje skiller seg på detaljplan, fortsetter han.

En annan stad har vært på tur fra Istanbul til Kairo og Rotterdam, men i Norge har den vært vist aller mest.

Før Oslobesøket på torsdag har Wærn allerede besøkt blant annet Trondheim og Haugesund med filmen om Inghe-Hagström.

– Jeg hadde aldri drømt om at den skulle få så stor interesse utenfor Sverige, men filmen handler jo om å skape bra miljøer for mennesker å leve i, forteller regissøren.

Faglig selvtillit og selvinnsikt

– Det tyder vel på at det er mye å lære av Stockholm-modellen?

– Det kan høres ut som en selvfølge at planleggingen utgår fra mennesket og hennes behov, men det er det virkelig ikke. I de fleste land og byutviklingssammenhenger er det økonomiske og tekniske forutsetninger som ligger i bunnen, svarer Wærn.

Selv om de humanistiske planleggingsidealene springer ut av ideer om velferdssystemet handler fortellingen om Stockholm-modellen vel så mye om individet.

– Det er klart at det handler om økonomisk forutsigbarhet og felles faglige verdier, men det handler også om faglig selvtillit – både hos planlegger og utbygger. Det handler om både selvtillit og selvinnsikt, forteller Wærn, og legger til:

– Inghe-Hagström hadde en utrolig personlig kapasitet i planleggingsprosessene. Det handler om å bruke kritikk til å heve kvaliteten på resultatet, i stedet for at uenigheter skal føre til minste felles multiplum.

En annan stad (2021) vises på Cinemateket i Oslo kl 18. torsdag 18. april. Lenke til facebook-eventet her.