– Er det dette Tøyen og Gamlebyen trenger?

Satte opp eget gjerde

Forrige helg satte aktivister fra Klosterengas venner selv opp et gjerde foran fengselsmuren for å demonstrere hvordan en potensiell perimetersikring vil fremstå. «GJERDE HER?» sto det på et rødt banner festet til gjerdet.

– Vi plasserte en QR-kode på banneret som kunne scannes av forbipasserende, og føre dem til PBE sine nettsider. Håpet var å få flere til å uttrykke seg om saken formelt, forteller initiativtaker Anne Grete Tøge.

Aksjonen ble nesten umiddelbart demontert av Statsbygg og Oslo fengsel. Når Arkitektur møter Tøge i Klosterenga park er hun i gang med å rydde vekk de siste restene sammen med andre entusiaster i Klosterengas venner.

– Det var vel i fjor vi fikk vite det. Vi var jo fortsatt i gledesrus over å endelig ha fått åpnet parken som vi hadde jobbet for i så mange år. Så kom beskjeden om planene for Oslo fengsel, forteller Tøge.

Fare for smug?

I fjor sommer fikk befolkningen i Gamle Oslo et utbedret uteareal-tilbud i form av ny kunst- og vannpark på Klosterenga. Parken ble kalt «Østkantens vigelandspark» og innebar åpning av Hovinbekken etter kunstner Bård Breiviks opprinnelige ideer.

Året før hadde regjeringen bestemt at fengselsbehovet i Oslo skulle sikres gjennom fortsatt drift i det tilknyttede fengselet, med deler av kapasiteten overført til Ilseng og Ullersmo. I løpet av 2023 fikk Statsbygg i oppdrag å forberede oppstart av forprosjekt for nytt Oslo fengsel på Grønlandstomten. Det innebærer et utarbeidet planforslag som utgår av Statsbyggs analyse av ulike scenarier for tomten.   

Høringsfristen for planforslaget gikk ut tirsdag 28. mai, men byantikvaren har bedt om forlengelse av fristen.

Vekker oppsikt

To punkter ved forslaget til reguleringsplan for nye Oslo fengsel vekker oppsikt i lokalmiljøet. Det første er at forslaget innebærer en perimetersikring av fengselsmuren – et nytt gjerde-lag. Det andre er at forslaget kompenserer for å spise av parkarealet i Klosterenga med å åpne en passasje mellom Åkebergveien og Botsparken.

– I praksis betyr det å erstatte parkareal med transittareal, konstaterer Lasse Lyhne-Hansen i Klosterengas venner.

Lyhne-Hansen er arkitekt, og var tidligere med å lage Mad arkitekters uoppfordrete forslag til transformasjon av området. I Mads forslag var det også vektlagt økt mobilitet mellom Åkebergveien og Klosterenga, men til forskjell fra planen Statsbygg har lagt på bordet, ønsket de å nyttiggjøre den historiske bygningsmassen i Botsen til møtesteder og såkalt «sosial infrastruktur».

I Statsbyggs forslag løper passasjen mellom to lukkede murer, der den ene ligger an til å bli svært høy. Det får arkitekten til å reagere.  

– Det er en del av byen der folk bor trangt og har behov for gode utearealer. Er det et trangt, mørkt smug de trenger på Tøyen og i Gamlebyen?

Statsbygg: – Det er beste løsning

I informasjonsmøtet kom det frem at perimetersikringen kunne være pent utformet, som et såkalt Oslo-gjerde, og at passasjen mellom Åkebergveien og Klosterenga skal tilføre nabolaget noe positivt.

– Da blir det viktig at de faktisk hører på lokalmiljøet, understreker Anne Grete Tøge, som ikke har sett tegn til at Statsbygg har vært lydhøre så langt.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim minner om å bruke muligheten til å kommentere planene ved å fremme høringsinnspill.

– Det er stedet hvor du får formalisert ditt synspunkt, og det anbefaler vi på det sterkeste at du gjør, sier Aschim.

– Når man må nedskalere fengselstilbudet, rive bygg på innsiden av murene og hente av parkarealet rundt, hvorfor er dette den beste løsningen?

– Det er viktig å presisere at dette er et forslag som skal behandles av kommunen. Vi er i et utviklingsstadium hvor vi har hatt noen runder, og sett på et trettitalls ulike varianter. Løsningen møter fengselsfaglige krav, ivaretar de som skal sone der og de som skal jobbe der, og så skal de samtidig tilpasses omgivelsene – så godt det lar seg gjøre, svarer Aschim.

– Men er det mulig å imøtegå de hensynene samtidig? Er løsningen et kompromiss? 

– Det skal ikke bli slik. Hovedoppgaven vår her er å få til et fengsel som fungerer som et fengsel så godt det lar seg gjøre innenfor denne trange tomten. Det er viktig, svarer Aschim.

Ikke snakk om piggtråd

Hun forklarer til at Oslo fengsel skal være et høysikkerhetsfengsel, og at det medfører store oppgraderinger.

– Det er ikke snakk om et piggtrådgjerde, understreker Aschim om avvisningsgjerdet, og legger til:

– Vi er klar over at vi er midt i et nabolag og vi vil derfor prøve å få til løsninger som møter deres behov og fengselets behov. Det er jo ikke helt enkelt, men vi jobber for å få til det på best mulig måte.

– Forrige helg satte Klosterengas venner opp et eget gjerde i parken for å demonstrere virkningen av den planlagte perimetersikringen, og for å oppfordre forbipasserende til å sende inn høringsinnspill. Gjerde-aksjonen fjernet dere ganske raskt.

– Det ble satt opp et gjerde uten at vi var informert eller hadde blitt spurt om det. Det var på vår grunn og kommunens grunn, så i samarbeid med Oslo fengsel fjernet vi dette. Det handler om sikkerhetshensyn, svarer kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg.