Aktuelt / Byutvikling
Feminisme til gatene
Rom for kunst og arkitektur markerer 8. mars med samtale om «vold mot kvinner som romlig problem». – Samtalen om trygghet, arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, sier initiativtager Ninthu Paramalingam.
Rom for kunst og arkitektur markerer 8. mars med samtale om «vold mot kvinner som romlig problem». – Samtalen om trygghet, arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, sier initiativtager Ninthu Paramalingam.
Ninthu Paramalingam er samfunnsgeograf og fordyper seg i urfolksperspektiver ved Univsersitetet i Tromsø. Hun er også prosjektleder for formidlingsprogrammet Rom Ung.
Foto: Tuva EidLørdag 5. mars arrangeres «Feminisme til gatene» på Rom for arkitektur og kunst i Oslo. I anledning kvinnedagen skal fagfolk, kunstnere, poeter og aktivister, samtale om «hvorfor vold mot kvinner og minoriteter er et romlig problem».
– Samtalen om trygghet opp mot arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, men vi mener denne samtalen bør romme flere stemmer, sier initiativtager Ninthu Paramalingam til Arkitektnytt.
Paramalingam er samfunnsgeograf og fordyper seg i urfolksperspektiver ved Univsersitetet i Tromsø, samtidig som hun er prosjektleder for formidlingsprogrammet Rom Ung.
Voldsforebygging og byutvikling
Spørsmålene fem deltakere skal drøfte lørdag er blant annet: Hvordan kan vi skape byrom og arenaer som er trygge for alle, helt uten at det går på bekostning av andre? Hva har områdeløfter, høyreekstremisme og kjønnet vold egentlig til felles? Kan vi forebygge vold gjennom byutvikling?
Målet for «Feminisme til gatene» er å danne et grunnlag for kritisk diskusjon til hvordan politikere, media og institusjoner er med på å opprettholde diskriminerende strukturer i Oslos byrom.
– Hva er linken mellom feminisme og arkitektur?
– Denne gangen handler det om trygghet og kjønnet vold mot kvinner og minoriteter. Det henger sammen med arealplanlegging fordi mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene. Samtidig så vi under pandemien at også folk hjem kan være utrygge for dem som sliter med voldelige relasjoner. Hva som er trygge og utrygge rom, for ulike grupper, er derfor viktig å diskutere. Derfor er det blant annet viktig at Oslo Krisesenter er med på en slik samtale.
Feministiske initiativ for trygge byrom er mer vanlig i Latin-Amerika. Her fra gatekunstkollektivet Ninas Furias «sinte jenter» i Guatemala. Bildet er fra den digitale utstillingen feministiskerom.no, laget av Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).
Foto: feministiskerom.noSavnet initiativ i Oslo
Paramalingam omtaler seg selv som aktivist og har selv erfaring fra Latin-Amerika og ser dit og til Spania hvor slike brede grupper som kobler arkitektur og byutvikling med feminisme er mer vanlig.
– Jeg var vant til en mye mer inkluderende måte å tenke feminisme og arkitektur fra andre land. Da jeg begynte å engasjere meg i Oslo, fant jeg ikke den samme typen interesser. Engasjementet finnes men er kanskje mer oppsplittet, forteller Paramalingam.
– Hva er målet nå videre?
– Først er det viktigste å samle oss og legge en strategi for videre engasjement. Det første arrangementet kommer kanskje til å ha et litt teoretisk perspektiv, men vi håper at det blir flere arrangementer hvor vi går mer inn i konkrete detaljer knyttet til arkitektur og planlegging.
Til gatene
«Feminisme til gatene» finner altså sted lørdag den 5.mars, kl 18.30-21.00, i lokalene til Rom for kunst og arkitektur i Maridalsveien , Oslo.
Deltakere i panelet er i tillegg til Ninthu Paramalingam:
- Hawa Muuse, rådgiver i Røde kors, som i flere år har engasjert seg i organisasjonsbygging, integrering og humanitært arbeid. Hun er i dag daglig leder i Stiftelsen 10. august som skal bygge et minne- og læringssenter i Bærum etter terroren 2019.
- Julie Haatuft, master i samfunnspsykologi og prosjektleder for Norges Nasjonale hjelpelinje for vold- og overgrepsutsatte i Norge, som driftes i samarbeid med Oslo Krisesenter.
- Hanna Asefaw, kunstner og aktivist i Reduser Husleia. Hun har skrevet om klasseskiller og ulikhet i bokvalitet i Oslo. Hun jobber med musikk, sang, spoken word, poesi og nysirkus.
- Emma Arnold, samfunnsgeograf som arbeider med kultur- og bygeografi og kunst. Hun bruker fotografi og kunstneriske metoder for å utforske en rekke temaer fra graffiti og gatekunst til miljøaktivisme i byen.
- Elise Tunstrøm, rådgiver i Manifest Tankesmie. Hun har tidligere jobbet som scenekunstner og teaterregissør og har vært aktiv i feministiske og sosialistiske prosjekter over flere år, deriblant initiativet «Ta natta tilbake».
