Fortsetter pilot for tomme bygg

Det blir to år til med nytt liv i Gamle Munch. – Gjenbruk og ombruk av huset har en verdi i seg selv, sier hussjef Linn Meyer Kongshavn.

Satsing på tilbud for barn og unge er en viktig del av oppdraget til Gamle Munch. Her ballerina under Gamle Munch-dagen i 2023.

Foto: Tamara Dragovic

Like før jul bevilget Oslo kommune 31,8 millioner over to nye utprøvingsår for det gamle Munchmuseet på Tøyen – i dag kalt Gamle Munch. Prosjektet «Pilot etterbruk Gamle Munch» handler om å finne ut hva kommunene kan gjøre med det gamle huset fra 1963 tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust.

– De nye midlene gjør at vi kan fortsette arbeidet med å spisse aktivitetene ved huset mot vårt mål: Hvordan få til et flerbrukshus for kunst, kultur og nabolagsaktiviteter, sier Linn Meyer Kongshavn, hussjef på Gamle Munch, til Arkitektur.

At Kongshavn er hussjef betyr at hun er daglig leder med programansvar.

– Merverdi av å være der

Frem til 21. januar kan derfor ulike aktører nå søke om lokaler for nabolagsaktiviteter, kunst-, kulturaktiviteter og kontorplasser på Gamle Munch i 2024.

Siden kunsten til Edvard Munch flyttet ut i 2021 har bygningen huset alt fra Oslo arkitekturtriennale til utstillinger, lydinstallasjoner, danseforestillinger, tverrkunstnerisk performance, festivaler, nabolagsmiddager, fagseminarer og politiske debatter. I bygningen i dag er også Gamle Munch Oslo Kommunes Kunstsamling, kontorfellesskap, øvingslokaler, klubblokaler og kafè.

– Den store oppgaven vår er å komme unna en silotankegang for å få til en kombinasjon av aktiviteter som nabolaget og kulturlivet trenger. Ofte er et kulturhus et kulturhus med en programmerende scene eller en kino. Mens her ønsker vi at det foregår flere ulike type aktiviteter på huset, sånn at publikum eller dem som har kontor her får en merverdi av å være der – man blir utsatt for noe man ikke visste man skulle bli utsatt for – ofte gratis og av høy kvalitet, forteller Kongshavn.

Det var fullt da Abloom filmfestival ble arrangert i Gamle Munch i 2023. Festivalen fokuserer på minoritetsspråklige barn og unge med funksjonsnedsettelse.
Foto: Abloom

Bruk bærer huset godt

I denne runden av pilotperioden er det spesielt viktig å inkludere lokalmiljøet på Tøyen i Gamle Munch – spesielt aktiviteter for barn og unge.

– Hva har dere lært av huset i den perioden piloten har blitt drevet?

– Først og fremst at det er et enormt potensial i dette huset. Med mål om å huse så mange forskjellige aktiviteter parallelt som har forskjellige behov med tanke på lyd, lys og publikumstilgang har vi gjort oss mange erfaringer med å utnytte alle husets ulike nivåer, kriker og kroker. Vi arbeider hele tiden for å tilgjengeliggjøre flere av byggets mange rom for å fasilitere at så mange som mulig kan ha glede av å bruke huset. Bygget er så mye større enn det publikumsområdet som mange kjenner til!

Linn Meyer Kongshavn er hussjef på Gamle Munch. Tittelen betyr at hun er daglig leder for drift og programmering av huset.
Foto: Elias Olderbakk

Et unorsk prosjekt

Samtidig har det også vært utfordrende å åpne opp og tilgjengeliggjøre et bygg som dette, forklarer arkitekt og kommunikasjonsansvarlig ved Gamle Munch Ilse Svortevik Hviding. Særlig etter at Munchs «Skrik» og «Madonna» ble ranet i 2004 ble bygget mer som et fort, med større grep knyttet til sikkerhet.

– Til tross for dette har vi også skapt noe unikt. Vi får mange positive tilbakemeldinger på noe som blir beskrevet som unorsk, og mindre formelt enn andre større kunst og kulturinstitusjoner. Her er det rom for at små og store aktører fra ulike felt kan gjøre huset til sitt, sier Hviding.

Arrangementene i Gamle Munch har vært populære. Her fra langbord under julekonsert i 2023.
Foto: KIGO, C. Haukeli

Pilot for tomme bygg

Det særegne med Gamle Munch er at aktivitetene flyttet inn i bygningen uten noen form for oppussing. På den måten er piloten Gamle Munch også en pilot for generell aktivisering og ombruk av gamle offentlige bygg.

– Oslo kommune har og kommer til å ha flere slike tomme bygg. Det vi utvikler her er noe vi kan overføre til de andre byggene – spesielt med tanke på hvordan vi klarer å gjøre bygget til et flerbruksbygg tilpasset nabolaget og kunst- og kulturlivet. Vi vet det er store behov for lokaler, men vi må tråkke opp veien mens vi går, for å skjønne hvordan behov og bygg kan forenes.

– Det har lenge vært debatter om både tomme kulturbygg og hvor mye disse egentlig må tilpasses ny bruk for å få nytt liv. Hva kan piloten Gamle Munch bidra med i den type debatter?

– Først og fremst at det finnes mange muligheter. Kunst- og kulturbransjen er vant til at man finner mulighetene i alle typer bygg. Vi har lært at det finnes en enorm vilje blant folk i dette feltet og i nabolaget til å få til bruken av denne type bygg.

Må godta en annen kvalitet

Kjernen i piloten Gamle Munch er derfor å finne ut av hva slags aktiviteter huset egner seg til, hvor mye og ofte, og hva det utløser av behov for utstyr, ansatte, kompetanse og byggtekniske endringer.

– Å tilgjengeliggjøre et bygg for så mange brukergrupper med forskjellige behov er ressurskrevende både med tanke på ansatte og vertskap, logistikk, digital infrastruktur og kommunikasjon, og ikke minst sikkerhet. Kombinasjonen av lavterskel tilbud for nabolaget og åpne dører med kunst av høy verdi er utfordrende, sier hussjefen Kongshavn.

– Men i en tid hvor gjenbruk av bygg skal økes og mange bygg står tomme – er det kanskje fint å vise hva Gamle Munch har lykkes med?

– Jeg tror det. Spesielt med tanke på at gjenbruk og ombruk har en verdi i seg selv. Når det er så åpent som hos oss, hvor bygget er litt et blankt ark, så åpner det kanskje for nye tanker og folk ser nye muligheter? Innen scene, musikk og kunst er det også mange tverrfaglige aktører som finner et hjem her hos oss. Kanskje det skjer noe litt grenseoverskridende i disse rommene våre, sammenlignet med et sted som for eksempel er hundre prosent tilrettelagt for dans?

Les mer om Gamle Munch og utlysningen fra Oslo kommune her.